Jarlei Klepui dvidešimt penkeri. Jis gyvena Bergene, studijuoja literatūrą ir mėgaujasi studentišku gyvenimu, suteikiančiu jam viską, apie ką svajojo. Jarlė atranda savo analitinius gebėjimus, suvokia asmeninį žavesį ir svajoja apie puikią ateitį. Ir tada ateina laiškas. Iš policijos. Jis kviečiamas pasidaryti DNR testo. Ar ne laikas Jarlei suaugti? Bet ar jis sugebės?
Trágica a sensação de ler a continuação de um dos seus livros/filmes favoritos apenas para descobrir que o autor desaprendeu completamente a escrever no intervalo entre as publicações. 'O homem que amava Yngve' era um livro sensível, romance de formação interessante tanto pelo posicionamento histórico e geográfico quanto pelo protagonista em si. Pois o Jarle Klepp adolescente e confuso dá lugar a um adulto mala, insuportável, que se descobre pai de uma menina composta caricaturalmente, e se envolve num punhado de situações irrelevantes no período em que precisa cuidar da garota. Já vimos ele amadurecer num episódio anterior, a mesma estrutura não oferece nada mais aqui. Infelizmente uma enorme perda de tempo.
Denne boka leste jeg i en veldig ung alder, ca 9/10 år og selvom det var mye jeg kanskje ikke forstod helt 100%, så elsket jeg boka! Måten Tore Renberg skriver på passe for alle aldere. Boka vise en form for virkelighet og hvordan det er å plutselig få et stort ansvar, som man kanskje ikke er helt klar for. Jeg har lest den flere ganger, og anbefaler den på det sterkeste. Denne boka innholdet realitet, humor og kjærlighet!
Nå er Jarle Klepp 25 år, litteraturvitenskapstudent i Bergen og får vite at han har en datter som snart fyller sju år. Moren hennes skal til Syden og setter datteren på flyet til Bergen. Jarle må passe datteren i en uke. Hvordan skal det gå?
Jeg liker meg så godt i Jarle-universet, og nå gleder jeg meg til å lese neste bok og se hva nytt som har skjedd!
3,5 stjerner for denne. Elska dei to første bøkene i serien, såpass mykje likte eg dei at dei begge to har fått plass på favorittlista. Så forventningane var kanskje noko for høge til denne tredje boka. Ho er overhodet ikkje dårleg, langt der i frå, men samenlikna med dei føre bøkene er historia tynn. Tidvis blir det òg litt for mykje av litteratur - og filosofi-t refleksjonar. Skjønner at poenget er at Jarle er djupt oppteken av dette og nærmast forelska i heile prinsippet akademia, men likevel blir det litt for mange referansar og litt mykje bla-bla-bla.
Likevel er dette ei lettlest og underhaldande roman. Charlotte Isabel er eit sjarmtroll og eit barn ein ikkje kan unnlate å kjenne seg igjen i. Persongalleriet og karakterutvikling og dialogar redder denne boka. Og som alltid formidler Renberg historia med originalt og krydra språk (sjølv om det her, tidvis, blei litt for mykje av det gode).
Kort om handling - Jarle er no tjuefem, busatt i ei lita leigenheit i Bergen kor han er i ferd med å avslutte studiane sine. Han er stolt og kry over si eiga kunnskap, anser seg sjølv som litt betre og klokare enn alle desse normale, ulærde menneska rundt han. Han har ikkje mange venner, men dei han har er nære og gode, og han er også stolt av å være del av den "utvalte" gruppe studenter som utgjer ein slags elite-gruppe, slik dei sjølv ser det. Så her lever han med vener, studier og ei elskerinne. Og så kjem Charlotte Isabel inn i livet hans og snur opp ned på ganske så mykje, fundamentet Jarle har bygd seg i Bergen slår sprekker og han utvikler seg på fleire måter. Forutan å bli litt meir vaksen og mindre sjølvsentrert, startar han også å tvile litt på verdien og viktigheita av dette han vier all tida si på - litteraturen...
Elske jo jarle selvfølgelig og i denna boka blir han jo ufrivillig far. Det e veldig interessant å se han prøve sæ på den rollen når vi kjenne han som en selvopptatt drittsekk som driv med mye faenskap men som også har en tung ryggsekk og likevel klare å forme meningsfulle relasjona. Det første æ tenkte va at det kom til å bli veldig spennanes med Jarle som far, når vi vet kordan hannes far va. Men det følte æ ikke ble satt så mye fokus på, og æ vet ikke om æ likte det eller ikke. Temaet rus e fortsatt med, og det e fint.
Jarle har jo også starta et helt nytt liv i Bergen og han e jo ikke den han va. Han e på mange måta blitt voksen og mer moden. Veldig seriøs og passionate når det gjeld tenking og studiet. Det han ikke interessere sæ for ofre han ikke en tanke. Det blir utfordra med at han får en datter som han MÅ ofre en tanke, uansett kor lite han bryr sæ. Han gjør langt fra alt riktig, men innser mer og mer ka å ha et barn betyr, og ka det betyr for han. Han e liksom oppe i skyan og Lotte e ho som trekk han ned til jordkloden igjen. Tidenes kombo spør du mæ.
Sekvfølgelig kan vi aldri komme over den sorgen at Helge Ombo ikke e med. Men vi blir introdusert for to nye karaktera, nemlig Hasse og Arild!! Som e stikk motsatt av hverandre og det e bare helt perfekt. Hasse med sine monologa og Arild med sin stillhet. Yes Tore Renberg her slår du til igjen med tidenes bi-karaktera. Det bør finnes en pris for det.
Sara og Anette e jo også bare så søt og misforståtte kvinner. Herdis e en bitch men ho får så være. Grete vil æ se mer av (forresten PERFEKT casta i filmadaptasjonen). Det e ganske åpen slutt, og det e fint. Noen gang har Lotte noen replikka som kanskje e liiiiitttt for intelligent for et barn, men dem kan jo si masse som overraske mange, men den «det kommer en dag i morgen, pappa» på slutten va nok til å gråte av altså, uansett kor urealistisk det va. Det hadde kanskje hitta enda mer hvis Annie va nevnt fra starten av og det va en rød tråd, sånn som prinsesse Diana.
Elske også måten den e skrevet på!! Huske ikke om de andre to va skrevet på samme måte, men det e fortellerperspektiv, MEN SAMTIDIG!!! Så e det myye Jarle sine tanka her og noen gang virke det faktisk som det e Jarle som faktisk har skrevet ned litt ting. Har ingen eksempel men æ huske bare at æ satt å funderte over om det e fra Jarle sitt perspektiv men så har han vinkla det til 3. person. Han e jo skribent after all. Nei kven kveit, interessant iallefall. Eneste æ skulle ønske va at i alle tre bøkern så va replikkan på dialekt. Det e så stor del av personligheta til Jarle, ihvertfall i filman.
Ellers så likte æ det. Man må lese de andre bøkern først selvfølgelig, det kunne ihvertfall ikke æ vært foruten, da hadde det nok mest bare vært en og anna historie om en kis som ble pappa. Men det e jo Jarlegutt vi snakke om her. Æ elske Jarle og det universet som Tore Renberg har skapt her. Charlotte Isabel Hansen va en flott slutt på hannes historie og synes Tore kan godt si sæ fornøyd med det. Takk for turen!!!
This entire review has been hidden because of spoilers.
De to første Jarle Klepp-bøkene var fantastiske. Jarle på ungdomsskolen og videregående hadde tanker og verdier som det stod respekt av, for ikke å snakke om en misunnelsesverdig god musikksmak. Student-Jarle (25) er derimot grunn, konservativ, enspora og lite reflektert. Han virker rett og slett ikke helt som den Jarle vi blei kjent med i de foregående bøkene. Har Renberg prøvd å surfe på populariteten og bare slengt på Jarle Klepp-navnet for å selge? Kunne Jarle Klepp like godt vært standardhovedpersonnavnet i alle romanen hans? «Jarle til Ingeborg», liksom? Jeg overdriver litt, og Jarle kommer seg faktisk etterhvert, og blir til slutt omtrent like reflektert og likandes som han var som 8.-klassing. Språket i boka er enklere og ikke like vakkert og som i de to første bøkene. Til tider er det nokså platt, spesielt de mer erotiske beskrivelsene er såpass blødmefylte at de hadde passa bedre i Radioresepsjonen. Jeg venta bare på at Jarle skulle foreta en liten visitt i Herdis' Nordkjosbotn. Til slutt lar jeg meg irritere grenseløst av forfattere som ikke vet forskjell på Fløyen og Ulriken. Selv om jeg er skuffa er jeg bare skuffa fordi Tore Renberg kan så mye bedre, ikke fordi dette ikke er en knakende god bok. For det er det.
Hadde ikke noe å lese på hytta, så mamma foreslo denne. Så starta å lese den. Det var ikke før jeg hadde kommet godt inn i boka at hun forklarte meg at dette er 3. bok i en serie. Hennes argument var at hvis hun hadde sagt det, så hadde jeg ikke lest den. Hun er selvfølgelig rett, men ennå synes jeg det var urettferdig.
For min del var det alt for mye forklaring. Og det ble forklart og gjentatt så mange ting, for ofte. Hvem trenger et helt kapittel hvor han bare diskuterer navnet «Charlotte Isabel Hansen». 1/3 er handling mens resten er hvor Jarle utdyper de randome tankene sine.
Men synes boka ble bedre og bedre. Kommer jeg til å lese den igjen? Mest sannsynlig ikke. Men om han hadde droppa all utdypingen og fokusert på karakterene og handlingen mer, så tror jeg det kunne blitt en veldig bra bok!!
Tore Renberg skriver som han pleier: Livlig og livsnært. "Charlotte Isabel Hansen" var likevel en aldri så liten nedtur etter de to strålende første bøkene om Jarle Klepp. Mulig jeg lider av litt Renberg-fatigue akkurat nå, men dette syntes jeg var platte greier til Toremann å være. Historien er overfladisk og uoriginal, og karakterene fremstår karikerte og lite troverdige. I tillegg blir det litt i overkant med akademia-flexing og spenstige seksuelle eufemismer.
Labai nuotaikinga knyga, bet kartu ir filosofiška... pagaliau knyga apie vaikų turėjimą, to turėjimo džiaugsmą , o autorius vyras( aš jo požiūriui pritariu)( paskutiniu metu moterys autorės demonstruoja motinystės sunkumą, nedžiaugsmą) ... knygos įvykiuose, istorijoje toks šiuolaikiškos Norvegijos visuomenės gyvenimas su daug įvairių personažų-išskirtinių ir normalių, filosofų ir paprastų... man buvo atgaiva skaityti šią knygą, nors tai ir nėra literatūrinis šedevras...
3,5 for denne, eller en god terningkast 4. Hørt som lydbok og Renberg selv er fantastisk som innleser. Lille Charlotte Isabel er sjarmerende, men Jarle er litt for mye seg selv og alt for mye akademisk. Og etter Kompani Orheim syns jeg denne falt litt mindre i smak.
Varm, fredelig, nostalgisk. Ein fin bok, men kanskje ikkje så mykje meir. Hadde denne ikkje vært en del av ein veldig fin serie så hadde eg klart meg uten den.
Men Jarle er Jarle han. Han snubler og reiser seg og skal sikkert snuble igjen. Gleder meg til å lese neste bok i serien.
Tore Renberg skuffer heller ikke med denne. Språket flyter lett og det sies mye mellom linjene. En varm, morsom, tankevekkende perle av en bok som jeg virkelig elsket.
Gode skildringer av barnslige barn og barnslige voksne. En del tempusfeil som skaper hakk i fortellingen. Renberg flyter bedre på nynorsk, så godt han tok til fornuft med tiden.
Veldig søt historie, dette, om unger og foreldrerollen. Jarle Klepp har i denne tredje romanen kommet seg til Universitetet i Bergen der han har begynt med lingvistiske studier, og skriver oppgave om den proustske onomastikken - et liv i tenkningens tjeneste. Han er også pulegutten til sørlandsamasonen Herdis Snartemo. Men denne relativt bekymringsløse og stabile tilbærelsen klapper med ett sammen som et korthus den dagen Jarle Klepp får vite at han som grisefull 17-åring satte barn på en 15-åring, og at resultatet - en syv år gammel jente med navnet Charlotte Isabel Hansen - nå skal komme og bo hos ham en uke. Jarle Klepp som går rundt med hodet fullt av store akademiske tanker om lingvistikk, retorikk, Proust, Derrida, Adorno og Bakhtin, men plutselig må han forholde seg til My Little Pony, pingviner, Tamagochi, Spice Girls, Aqua, prinsesse Dianas død, loff og prim. Dette blir en voldsom og radikal omveltning for Jarle som han til å begynne med ikke takler helt bra, men han kommer seg etter hvert, og denne datteren klarer å få ham til å gjøre noe han ikke har gjort på lenge: la være å analysere alt som skjer og gå heller tape seg selv i øyeblikket.
Om det kommer flere bøker om Jarle Klepp vet jeg ikke, men i denne boken møter han seg selv i døren - bokstavelig talt - i denne datteren som han plutselig får dumpet i fanget, og dermed har denne trilogien om Jarle Klepp nådd full sirkel nå som Jarle må ta seg selv i nakken og forholde seg til barndommen igjen - både Lottes og sin egen. Nok en liten perle fra Renberg, dette, og nydelige skildringer av halvvoksne menn og veslevoksne jenter.
Yes! Jag älskade "Mannen som älskade Yngve" och det var underbart att få återstifta bekantskapen med Jarle Klepp - särskilt när det behandlas av en så bra författare som Renberg. Det är roligt, och det är seriöst, och det är en sällsynt kombination.
(Egentligen hade jag kunnat ge boken 5 i betyg, om jag inte hade läst den andra först - för det är en av mina absoluta favoriter och den är inte fullt lika lysande som den. Men det är en otacksam jämförelse, det erkänner jag!)
Lite långrandiga utläggningar ibland och huvudpersonen är pretentiös i många av sina tankar. Ser man förbi det hittar man en varm berättelse om en man som helt plötsligt blir far till en sjuåring och dessutom ska vara barnvakt i en vecka. Detta är Jarles resa från rumlande pretentiös akademiker till att bli en far. Lättläst och bra.