Jeg beundrer Madsens tilstedeværelse i Norsk offentlighet, samt bredden i temaene han skriver om.
Å kalle det for publiseringsdiarè, som en konsulent angivelig har gjort i bokens innledning ifølge Madsen, er kun et symptom på èn av de mange tingene som er galt med akdademia.
Noe som kan nevnes er at de fleste av essayene i Helsestasjonismen Har vært publisert tidligere, noen i Tidsskriftet til Norsk pskologforening, noen i aftenposten, men de fleste i morgenbladet. Det skal sikkert fint la seg gjøre å søke opp de fleste, om ikke alle tekstene på nett, men for min egen del er det uansett fint å ha dem i bokform.
Enda en ting er at dette gjør at de fleste essayene blir begresnet av lengde- og andre redaksjonskrav som kommer med avissamarbeidet. HVis man leser flere essay etter hverandre skinner dette gjennom da det kan føles ut som om de følger en oppskrift formmessig.
Etter min mening er Madsen uansett best i langform, eller når han bestemmer alle reglene selv. Håper på ny bok snart.