Har nordmenns hyttedrøm blitt naturens mareritt? Leseren blir med forfatter Marit Beate Kasin til fjells og observerer hvordan hyttebygging, alpinanlegg og veier fortrenger villreinen fra dens områder. Det er snart ikke noe villmark eller naturskog igjen i Norge. Selv om man har lovfestet skogens unike artsmangfold, hugges de verneverdige trærne ned, og antallet rovdyr holdes på et kritisk lavt nivå.
Vårt overforbruk av naturressurser har ført oss inn i klimakrisen, som vi nå forsøker å løse ved å bygge vindkraftanlegg. Slik raserer vi uberørte områder. Naturparadokset er en vandring i interessemotsetninger og truet natur. Forfatteren avdekker gapet mellom intensjoner og praksis.
Er det mulig å restaurere tapt natur? Kasins rørende møte med fjellrevvalpene viser at den tidligere utrydningstruete arten nå er tilbake i norsk fauna.
Provoserende, deprimerende og opprørende å lese om hvordan vi i Norge rett og slett ødelegger naturen i en rasende fart, i vår egoistiske jakt på statussymboler og rikdom. Sitter igjen med en stor takknemlighet for forfatterens arbeid, dedikasjon og innsats for å kartlegge den pågående nedbyggingen av naturen, og for at hun viderebringer lærdommen og kunnskapen sin til oss, som er glade i naturen. Jeg har lært enormt mye og vil forsøke så godt jeg kan å snakke med andre om det jeg har lært, slik at flere får vite om det som foregår i landet vårt.
Ei god bok om en viktig sak. Her dekkes det meste som har med vår bruk og forvaltning av naturen; lovverk, hyttebygging, vindmøller, ulv, rein, naturrestaurering og mye mer. Med tanke på leseopplevelsen blir den kanskje litt vel faglig, omfattende og lang. Men vi får høre mange sider av saken fra ulike personer, med ulike historier fra ulike turer som en ramme. Anbefales til alle som har litt utholdenhet når det gjelder lesing og er interessert i naturforvaltningen vår.
På mange måter dyster og utrolig frustrerende lesning, men jeg vil påstå at den er viktig å lese! Det har nok ikke sunket helt inn ennå, men mange perspektiver har endret seg for min del mens jeg leste denne.
Påkrevd – men nedslående – lesning for enhver med hjerte for flora og fauna som lar seg forlede til å tro Norge er en miljøpolitisk ledestjerne. Det går dog inflasjon i formuleringen "viser til" i boken, hvilket blir et irritasjonsmoment.
Ei utruleg viktig og jamt over svært grundig bok, som òg er fryktelig skremmande. Men. Eg må seie at eg er litt skuffa over måten forfattaren tar i ulve-problematikken. Her tyr forfattaren til oppjaga fortellingar i frå ulven sitt «perspektiv», og bidrar vidare til polariseringa mellom dei som er for ulv og dei som er imot ulv, med blant anna å gi relativt karikerte portrett av ulvejegerar som vulgære og skuddkåte menn, i kontrast til helteportrett av naturvernarar (småbarnsmødre) som saboterer ulvejakta. Slik endar forfattaren med å bruke dei same hersketeknikkane som ho sjølv skuldar ulvejegarane for å bruka. Og det er synd, rett og slett fordi faktamaterialet er godt nok til å stå på eigne bein. Eg skjønar at det er kjensler innvolvert, og eit grunnleggjande behov for å få fram poenget, men denne polariseringa hjelper ingen - aller minst ulven. Når det er sagt har mitt syn på den norske rovdyrpolitikken endra seg drastisk etter at eg las boka, men det er på trass av, og ikkje på grunn av, dei voldsomme patosappellane. Fordi faginnhaldet talar for seg sjølv.
Anbefales, på det sterkeste. Den viser hvordan vi har handlet, og fremdeles handler, på bekostning av natur, med mål om kortsiktig, økonomisk gevinst. Boken viser på en overbevisende måte at tiden er overmoden for endringer.
Bra saker, særlig kapitlene om skogvern og rovdyr var gode. Litt mange språklige bilder som ikke var treffende trekker ned, og noen unøyaktigheter her og der, men alt i alt veldig leseverdig.