Over en 40-årsperiode har en av verdens største helseundersøkelser foregått i Trøndelag. HUNT-rapportene kartlegger hva som påvirker helsa vår, og hvordan sykdom påvirker livet. I Bloddråpetall møter vi det emosjonelle landskapet bak rapportene, fortellingene bak tallene. Boka beskriver sykdom innenfra - og døden, før døden. Sykdom er ikke bare en kamp som må vinnes, men liv som skal leves.
Ingrid Storholmen debuterte i 2001 med "Krypskyttarloven" og fikk stor oppmerksomhet både for denne og for sin neste samling "Skamtalen. Graceland" (2005). Hun utarbeidet "Skamtalen. Graceland" til en forestilling/performance i samarbeid med instruktør, musiker og scenograf. Hun har også skrevet "Sirispelet", en slags mediterende monolog.
Hennes neste diktsamlinger er "Siriboka" (2007) og "Til kjærlighetens pris" (2011). "Tsjernobylfortellinger" (2009), Storholmens første prosabok, fikk flotte kritiker, og hun ble nominert til blant annet Brageprisen og Kritikerprisen. Boken er utkommet på engelsk i India. Hun er blitt tildelt Bokhandlernes forfatterstipend 2010, Sultprisen 2010 og Tanums kvinnestipend 2011. "Mora som glemte at det var kveld" (2012) var hennes første barnebok.
"Her lå Tirpitz" (2014) er hennes andre roman. Det tyske slagskipet Tirpitz lå lenge i Fættefjorden, ikke langt fra der Storholmen vokste opp. Hver gang familien passerte stedet, sa de voksne: «Her lå Tirpitz.» Dette minnet ble utgangspunktet for boken.
Jeg fikk denne boka i gave fra veilederen min da jeg disputerte. Selv om jeg aldri har jobbet direkte med data fra HUNT-undersøkelsen, har jeg forholdsvis god kjennskap til HUNT fra tiden som stipendiat ved samme fakultet som har ansvar for undersøkelsen. Flere tidligere kolleger og venner av meg har også forsket på HUNT-data.
Jeg lar meg fascinere av idéen bak boka, og jeg har lyst til å like den. Men... Jeg synes dessverre at resultatet blir litt krampaktig. Den tar for seg viktige temaer – særlig død, sykdom og generasjonelle traumer. Likevel sitter jeg igjen med en følelse som kan oppsummeres slik: Ja, vi har våre problem vi på bygda også, men vi ser i alle fall hverandre.
Det hele etterlater meg med inntrykket av å ha lest noe som befinner seg i skjæringspunktet mellom en performance og et (politisk?) bestillingsverk.
En roman basert på HUNT-undersøkelsen, som har kartlagt trøndernes folkehelse over flere tiår. Kjedelig, tenker du kanskje? Langt ifra, dette er bokstavelig talt et kunststykke av en bok. Statistikk og sammenhenger mellom livsvilkår og helse får kjøtt, blod og sjel gjennom karakterene fra den fiktive bygda Huntdal.
Om menneskene bak tallene, og om hvordan sykdom, alderdom og døden spiller seg ut for noen av menneskene som har vært del av den store helsekartlegginga HUNT. Synes det var et kult prosjekt, og flere fine snutter, supplert med interessant statistikk. Jeg ble likevel ikke godt nok kjent med karakterene, med unntak av Einar, til at dette traff helt blink for meg.
En bok som anbefales varmt til alle voksne. En hjertevarm bok om helse, samtidig som at man nederst på sidene får korte, relevante fakta fra HUNT (helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, en av verdens største folkehelseundersøkelser).
Litt usikker på hvilken kategori jeg skal kalle dette, men det er vel en roman.
Hadde gledet meg til å lese denne, men må innrømme jeg ble veldig skuffa. Jeg forventa meg en roman, men dette var litt mer som et kunstprosjekt følte jeg. Fikk heller ikke helt taket på noen av karakterene. Samme fortellerstemmen på alle som gjorde dem like synes jeg. Det var nok de høye forventningene som gjorde fallhøyden så stor. Men sånn bortsett fra det er det flere gode beskrivelser og innsikter i denne boka!
Ei fin bok om ei bygd og nokre av folka som bur der. Eg las ein del av boka medan eg satt på venterommet til eit laboratorie.
Bloddråpetall synar oss at kvart menneskje har sin historie som og har innverknad på kva risiko ein har for sjukdom.
Boka gjev fine perspektiv for alle som jobbar som helsepersonell, men og for alle som er menneskje som bur ein stad med folk i rundt seg.
«Menneske er ikke noe du kan være alene», sei far til Vigdis, ein av romankarakterane, mot slutten boka, og med den setninga bindast heile boka saman til eit svært meiningfullt bidrag i debatten om folkehelse, HUNT, men og om humanitet og kva som er limet i samfunnet, eller aller helst om kva som skjer om korkje velferdsstat eller pårørande kan hjelpe.
Denne boka var nydelig! …tematiserer død og sykdom på en interessant og fin måte. Til ettertanke uten å være trist. Godt språk, originalt oppsett og troverdige karakterer.
klarer ikke bestemme meg helt for en treer eller firer; hadde det vært terning ville det blitt fire.
Det som hindrer meg fra en høyere score er rett og slett Karakterene - det ble altfor mange av dem ifht bokas lengden (på bare litt over 100s var det umulig å bli kjent med karakterene og for meg blir engasjementet mitt da med en gang lavere). Tidvis var jeg frustrert over alle navnene og slet med å holde styr på dem alle sammen.
DESSVERRE
For dette var en bok jeg gjerne ville like bedre enn jeg faktisk gjorde. Konseptet er originalt og genialt, det er også spennende - særlig for meg som fra før er over snittet interessert i helse, sykdom, livsstil - både fysisk og psykisk. Og her er to av mine favoritt-ting i helse verden samlet i en og samme greie: bok og helse/u-helse. Jeg var liksom litt solgt allerede før jeg fikk tak i boka. så kanskje hadde jeg for høye forventninger, eller en slags misforstått forestilling om hva boka skulle inneholde. Hva en grunnen er, er resultatet uansett at boka ikke ble det håpet den skulle være mtp leseglede.
Det må sies at bokas struktur og design er nydelig og løfter totalopplevelsen. språket er det heller ikke noe å utsette på - ingen klisjeer, unødvendige detaljer, forklaringer og gjentakelser. Likevel... jeg savnet noe! Noe mer "story". Noe som gjorde det litt mer oversiktlig, eller noe som skapte litt mer av en sammenheng mellom alle karakterene. ser jo sammenhengen som i hvordan de alle deltar i undersøkelsen, har en del felles historie osv, men rent plottmessig og mtp fremdriften i selve historien savnet jeg altså noe mer.
For meg mer en blanding av kunstinstallasjon og folkeopplysning enn roman. Kult prosjekt, og tror en del trenger informasjonen som fremlegges. Teksten stiller mange interessante spørsmål. Hvor mye av helseplagene har man ansvar for sjøl? I hvilken grad må man skylde på strukturelle forhold i samfunnet og oppvekstvilkår, og i hvilken grad har man ansvar for å lese seg opp? Ikke helt lett det der.
Jeg blir ikke dratt med at fortellingene som veves ut - bryr meg ikke om hvordan det går med karakterene, med unntak av postmannen Einar. Alle karakterene har samme, fortellende stemme, og det blir litt kjedelig i lengden.
"Til HUNT"-segmentene tar det veldig på kornet.
Boka gjør sakte men sikkert at jeg får lyst til å leve sunnere sjøl.
Favorittsitat:
- Noen har ment at jeg bruker for lang tid fordi jeg stopper og snakker med så mange på ruta, men postmesteren vi har hatt de siste tjue årene, har blikk for det store regnskapet. (s. 10)
- Leste en gang at barn kan klare seg greit selv om foreldrene dør, men foreldrene klarer ikke å miste barn. (s. 90)
HUNT (helseundersøkinga i Nord-Trøndelag) er ei av dei største helseundersøkingane i verda. Nord-trøndarane stiller opp slik at vi kan få meir kunnskap og betre folkehelse for alle. Her møter vi menneske bak gjennom små snuttar av indre monologar med tankar kring eige liv, sjukdom og HUNT. Og kva rolle spelar tidlegare traumer frå det store kvikkleireraset i Verdalen i 1893 der 116 menneske omkom og fleire gardar rasa ut og forsvann. Angsten av å leve på utrygg grund, kan det påverke helsa til etterkomarane. Brystkreft som går i arv, familierelasjonar når sjukdom rammer med meir. Koser meg aller mest med dei personlege små breva frå einskildpersonar til HUNT om at dei trur nok dei var meir aktive den dagen dei gjekk med målaren enn normalt etc. Tittelen spelar på Kristoffer Uppdal sitt dikt Bloddropetrall
For et fantastisk prosjekt! Helt umulig, men løst så nydelig og nært, med den selvfølgelige erkjennelsen av at det å være syk er en naturlig og uunngåelig del av det å være menneske. Jeg gleder meg til neste bind.
Dette er så godt skrevet! Gripende og vakkert om mennesker som deg og meg. Trist og kjærlig. Deilige skildringer av bygda og naturen. Trodde det var en rar og tørr bok, men den viste seg å være helt nydelig.
Mesterlig skrevet om sykdom - basert på HUNT-undrsøkelsen og det store Verdalsraset. Boken betrakter gjennom korte avsnitt sammenhengen mellom arv, miljø og sykdom.