I Bestemors bok følger vi et jeg på reisen fra Norge til Kosovo, til familien, til fortiden og til bestemor, som ikke har lenge igjen. Reisen går på tvers av landegrenser, språkgrenser, grenser mellom generasjoner og klasser, teori og praksis.
Denne originale og bevegende debuten er et vitnesbyrd om det som går tapt i krig og på flukt - og det som overlever. Med en narrativ ramme inspirert av albanske folkeepos og sørgesanger, gransker jeg-et bestemors liv, familiens fortellinger, språkets begrensninger og egen identitet. Hva bevares i skrift? Hva forsvinner for godt? Boka er skrevet fram parallelt på albansk og norsk av Qaka, og inngår i Parallell, Aschehougs flerspråklige poesiserie, som utgis i samarbeid med Leser søker bok.
ka shumë mënyra të vdesësh pa vdekur pa t'u ndalë zemra
Në Libri i gjyshes ne ndjekim unin e fuqishëm poetik rugës për në Kosovë nga Norvegjia, tek familja, tek e kaluara dhe tek gjyshja, së cilës nuk i ka mbetur shumë kohë për të jetuar. Udhëtimi kalon kufijtë kombëtarë, gjuhësorë, kufijtë midis gjeneratave dhe klasave, teorisë dhe praktikës. Ky debutim origjinal dhe emocionues është një testament i asaj që humbet në luftë dhe arratisje - dhe asaj çfarë mbijeton. Me një tregim të frymëzuar nga eposi popullor shqiptar dhe këngët e vajtimit, uni lirik shqyrton jetën e një gjysheje, historitë e familjes, kufizimet e gjuhës dhe identitetin e vet. Çfarë ruhet në shkrim? Çfarë zhduket përgjithmonë? Libri është shkruar njëkohësisht në shqip dhe në norvegjisht nga Qaka dhe është pjesë e serisë së poezive shumëgjuhëshe të Aschehoug, Parallell, e cila është botuar në bashkëpunim me Leser søker bok.]]>
Hvordan er det, når din bestemor ligger for døden, men ikke i landet du bor? Ikke superfan av dikt, men dette, med albanske ord innimellom, og alle dikt på to språk var fint å lese. Det aller beste? Galgenhumor om å vente på døden. Konsentrer deg!
Her er noen notater fra lesinga av en nydelig og trist diktsamling, tospråklig. Det er tilbakeblikk til et land man har flyktet fra. Et hus står igjen i ruiner etter en brann. Tankene går særlig til bestemora, og han gir ord til hennes historie. Selv kan hun ikke formidle det. Alt hun sier står på albansk, uten å bli oversatt. Hun blir gammel og syk. Så blir hun dårlig. Setningen «bestemor er veldig dårlig» gjentas mye. Med bestemor dør en del av identiteten, kjennes det som, en tilhørighet, noe ekte og umoderne. S 78 «… mammas telefon ringer hun døde i armene mine, sier pappa mykt, som en fugl
snøen faller og legger seg på gjerdet som et hvitt skaut»
Det er bestemoras bok, som tittelen sier. På side 84 står det «jeg er ingen poet jeg er en tyv jeg stjeler ordene til kvinner som ikke skriver kaller det å vise respekt» Det er stor kontrast mellom Oslo og Pristina, Kosovo. Forholdet mellom generasjoner er fint beskrevet. Et liv i fattigdom, men med varme. Det er også mye sorg, lengsel og mye bekymring. Boka er nydelig! Les den!
Boken kategoriseres som dikt. Men for meg er det heller en historie skrevet i poetisk form, for hvert side gir ikke helt mening alene føler jeg, jeg synes den bør leses helhetlig og kronologisk. Likte historien godt, både følelsene og stemningen den utstråler treffer meg godt.