Sjokkerende dårlig skrevet!
Hørte om boken i et litt morsomt avisintervju for noen uker siden, tenkte eg skulle gjøre et ærlig forsøk på å sette meg inn i dette bunnløse sløseriet som alle prate om.
Denne boken vil absolutt ikkje gi deg det. Ved første øyekast, i det minste. Kan være det e noen gode poeng inni der et sted, men du skal være bra tålmodig og god i tekstanalyse for å finne det, midt blant alt selvskrytet, skrivefeilene, det enormt muntlige språket, og regelrett gjentakelse av hele avsnitt flere ganger.
Eg e overbevist om at ikkje et eneste par med øyne, inkludert forfatterens, har sett over utkastet før det e sendt i trykken. Hadde det vært tilfelle, måtte vel noen fanga opp at kapittel-titlene, underoverskriftene, og teksten e totalt løsrevet fra kverandre? Det finnes ingen struktur, og ingen argumenter blir bygget opp på en skikkelig måte. Aller mest minner boken om en 150 sider lang Facebook-rant.
Forfatterens selvbilde e nok det som skinne best gjennom, og for å spare dokker bryet med å lese boken, har eg forsøkt å gjengi høydepunktene, som hamres inn i leseren på annen hver side, rundt regnet: (ta det med en klype salt)
- Forfatteren har jobbet 35 år i næringslivet, blant annet i ett av de aller største selskapene i verden (ITT, et kjapt google-søk vise at de har 10k ansatte, 3,6 mrd dollar i omsetning i dag, ca en tredjedel av Norsk Hydro ansettelsemessig, en sjettedel på omsetning. Kvalifisere det til et av verdens største selskaper?)
- Forfatteren har gjennom sin rolle i næringsdepartementet over 9 år spart næringslivet for utallige milliarder av kroner. Nærmest egenhendig.
- Digitaliseringsdirektoratet e den mest ubrukelige etaten i Norge.
- Brønnøysundregisteret e den mest overlegne.