Anne B. Ragde har skrevet en fantastisk og vidunderlig fortelling om å bli rammet av hjerneslag. Den er rørende, rammende og redselsfull, men også lys, leken og livsbejaende. Det handler om å miste seg selv, og om veien tilbake igjen til den man er. Om å bli kjent med seg selv på nytt gjennom litteraturen og å finne tilbake til sitt eget språk. Det handler om en altfor varm sommer og lengselen etter kulde og klarhet. Det er roman om mot og styrke og ukuelig vilje, fortalt med snert og humor.
Norwegian author Anne B. Ragde (b 1957) made her literary debut in 1986 with the children’s book HALLO! HER ER JO! Since then, she has written several books for children and young adults, among them a biography about Sigrid Undset, for which she was awarded the Brage Prize. Her first novel for adults, EN TIGER FOR EN ENGEL was published in 1990. She has since written several novels, crime novels and short story collections. Her novel BERLIN POPLARS received a warm welcome from both readers and critics, and has so far sold more than 250 000 copies in Norway, and is translated to more than 15 languages. It was reviewed favorably by the Financial Times on April 28, 2008. The sequels HERMIT CRABS and PASTURES GREEN were a no lesser success. The trilogy has been made into a TV series, which had more than 1 million viewers when showed on Norwegian Television.
Lenge siden jeg leste denne nå, men dette er det jeg husker:
- jeg er en sånn som bare tar meg sammen og får det til, ikke en sånn sytepave som ungdommene nå til dags!! - ungdommene nå til dags herreguuuud - jeg er så lite selvhøytidelig jeg asså!! Bare et skikkelig jordnært og ekte stykke dame, ikke sånn som ungdommene nå til dags - ungdommene nå til dags de får spiseforstyrrelser og angst mens jeg får slag og står i det og tar meg sammen!!!
Snorkorama. En rekke ubegrunnede og lite oppfinnsomme slengbemerkninger over dagens ungdom «krydrer» en heltefortelling om hvordan Anne B. Ragde kom seg etter slaget. Dette falt - som du skjønner - ikke i smak hos meg. Tynn supp. Rett og slett drit kjedelig. Im sorry. Det blir kjedelig for meg fordi Anne B Ragde ikke ofrer så mye som noen skildringer over hvordan dette egentlig preget henne emosjonelt og psykologisk. Kanskje blir det for mye å innrømme for forfatteren at heller ikke hun er teflon i møte med alt det bedritne livet innimellom slenger på en. Derfor føles det dessverre for meg som en uærlig, men også en kjedelig beretning om denne tiden av livet hennes. Dessverre er også humoren på ungdommens bekostning så oppbrukt og tynnslitt at ikke en muskel i kjeven rykker seg når jeg leser.
Jeg tror Anne B. Ragde er en dreven forfatter, og synes hun er fønni på Sofa! (…selv om praten om dagens ungdom også der er pinlig klisjéfylt). Jeg får lese Berlinerpopplene og rette opp det uheldige inntrykket jeg sitter igjen med etter denne.
Min første Ragde-bok og jeg liker det jeg leser. Hva vil det si å få slag? Anne beskriver sitt eget hendelsesforløp og hva det gjorde med hukommelsen hennes. Det er helt utrolig hvor godt hun har kommet seg. Jeg hørte henne snakke om denne boken på et forlagsmøte i høst og jeg er gledelig forundret over hvor godt hun er restituert. Boken er veldig bra. Her er det steder med humor og jeg småhumrer flere steder.
Dyktig å holde interessen for et slag og rehabilitering over 300 sider, men det greier hun blant annet fordi hun forteller historien fra både en første og en tredje person - brilliant (men hun burde ikke ha skiftet forlag for her var det mange skrive/trykkfeil)
Anne B. Ragde, for en dame ho er! Imponerende å kunne skrive over 350 fengende sider om det å få hjerneblødning og rehabiliteringen deretter. Likte godt hvordan hun knyttet minnene og opplevelsene rundt hjerneslaget opp mot refleksjonene hun har gjort seg i ettertid