Ida i Italia

by Ingrid Z. Aanestad

Kråkene samlar seg i den vesle skogklynga ved huset vårt i skumringa. Eg begynner å forstå at eg har hatt ein barndom, at barndommen min var dette huset, desse menneska, kva dei lærte meg, måten dei var glade i meg på utan å seia det. Eg har ikkje blitt den eg vil vera, ikkje enno, men det er ikkje deira feil. Eg har ein jobb å gjera.

Kva gjer ein når ein ikkje finn plassen sin nokon stad, ikkje eingong i sin eigen kropp? Ida leiter hos den nye naboen, som er bilethoggar, ho leiter i verkstaden hennar, i huset hennar i Italia. Ho leiter i det framande språket, i smakane og luktene, i vinen som ho blandar ut med vatn. Og ho leiter i ei marmorblokk, søkjer etter ei kvinneform i den harde steinen. Idas italienske reise skal setja djupe spor i den unge jenta.

Ida i Italia er eit portrett av kunstnaren som ung kvinne, ein klassisk danningsroman i ei stram og moderne form. Ingrid Z. Aanestad skriv med autoritet og opne sansar om den livreddande krafta som kan finnast i kunst og venleik - og om å akseptera det uferdige.

Genres: Roman

113 pages, Hardcover

First published July 25, 2024

Reviews

[Camilla Bogetun · Rating 5 out of 5]

Årets fineste bok❤️

[Marius Emanuelsen · Rating 5 out of 5]

for the world ❤️

[Merete Bratsberg Aae]

Ei lita bok om å vere ung, strekke seg etter eit idol og reise til eit anna land. Romanen handlar om Ida som får vere med naboen, kunstnaren Sofia, til Italia nokre veker. Ida er nyleg konfirmert, og det er ei danningsreise for ho, å skulle dra som barnevakt og ein slags elev til marmorbrudda i Nord-Italia. Ida er usikker på seg sjølv, kva som er hennar gode eigenskapar, kva retning ho skal ha i utviklinga og livet sitt. Sofia er sjølvsikker. Har mann og barn, er verdsvant og har sterke meininger. Ho ventar på at Ida skal falde seg ut, men Ida treng meir tid. Ida ser plutseleg at ho har lagt barndommen bak seg, og det er ei rar kjensle. Ho speglar seg i Sofia, vil bli ein vaksen som ho.
Ytre handling er altså ei reise, men eigentleg handlar romanen om å reise i seg sjølv. Kva er kunst? spør Ida igjen og igjen. Ho har det i seg, ein trang til å vere kreativ. Ho finn seg ikkje til rette. Men i Italia får ho kjenne nye smakar, lukter, nytt språk og går i skuggen av Sofia og liksom brenn utan å finna seg sjølv. Det er lett å kjenne igjen kjensla av ungdomstid, alt som er nytt, som kan bli, eller kanskje ikkje. Alle tankane om kva slags veg ein skal gå. Ei indre reise kor ho blir utfordra til å finne svara sjøl, gjer at språket er undrande. Det er mange korte avsnitt med innhald som liksom ikkje heng heilt saman med resten. Kronologien blir brutt. Vi ser historia i eit tilbakeblikk. Handlinga skjer på 1990-talet. Plutseleg kjem lister over ting ho har lært av mora, så litt seinare kjem lista over ting ho har lært av faren. Definisjonar frå eit skulpturleksikon er med. Dei står der og lyser symbolsk.
Ida studerer arkaiske smil. Vanskeleg å bli klok på. Etter å ha lest romanen, er eg usikker på om likar Sofia og rolla hennar. Ho er tett på, men på same tid er ho aldri i ro, og eg veit ikkje heilt kva ho vil med Ida. Ida har eit tredimensjonalt talent. Det testar ho ut med å forme skulpturar. Å forme seg sjølv, derimot, det er vanskeleg.
Eg likte skildringane som er som tankestraumar, ufullstendige og til tider lausrevne. Vi må tenke sjølve. Fortellaren seier ikkje alt. Språket er tett på eg-personens tankar, men likevel er det forvirrande. Like forvirrande som å vere tenåring.
Ida i Italia, tittelen er som ein skulptur av vokalane a og i. Ei stemningsfull, undrande bok eg likte veldig godt!

[Åsmund Ådnøy · Rating 4 out of 5]

Perfekt! 114 sider om ei ung jente sin tur til Italia i 1999, under vengene til kunstnaren Sofia. Handlar mest om korleis verda opnar seg opp i midten av tenåra, og det å våge å definere seg sjølv i livet. Den eine gullsetningen etter den andre: "Dei ser på meg over gjerdet. Eg tenker: Eg skal aldri igjen vera den som går forbi og ser på."

[Annlaug Selstø · Rating 5 out of 5]

Sat med tårer i augo på siste side. Er så imponet over det jordnære og poetiske språket. Det store blir vist gjennom dei små, vakre, sårbare, gjenkjennbare, presise og svært så mennesklege detaljane. Takk for denne! Beste boka eg har lese i år!

[Thea Trøen Bjertnes · Rating 4 out of 5]

Den stramme komposisjonen er imponerende, og jeg synes at forfatteren har et godt lag med språket. Tidligere har jeg bare lest én av Aanestads bøker. Jeg kunne tenke meg å lese flere av forfatterens bøker.

[Kathrine Bruflot · Rating 3 out of 5]

Jeg fikk ikke denne helt under huden. Den var litt kjedelig, jeg klarte ikke helt å bli engasjert i historien. Språket er godt, og jeg liker jo egentlig korte, presise romaner som ikke overforklarer, men denne engasjerte ikke helt.

[Ellen Eriksen · Rating 4 out of 5]

Søt og lettlest bok! Anbefales!

[Ida · Rating 4 out of 5]

Stemningen i boka er veldig fin. Aanestad skriver kort, men godt. Skulle gjerne hatt mer, men likte det jeg leste. Ganske spesiell situasjon, egentlig.

[Connie Lium Selmo · Rating 3 out of 5]

En 15-årings smak på voksenlivet og livet en måned i Italia, og den ungdommelige jakten på å finne seg selv og hvem man er og skal bli.
Enkelt, flatt og forglemmelig. Ingen nerve eller dybde. Liker godt knapt språk, så pluss for dette forsåvidt, men selv om denne skrivemåten kan være ekstra kraftfull og setter seg på en annen måte enn lange utgreiinger, gir heller ikke dette mye ekstra punch. Raskt lest, raskt glemt.

[Adriane · Rating 4 out of 5]

Så fin og liten bok. Stram om en kort periode i Italia. Marmor, oppvekst, stein og blåskjellpasta. Språket både fortettet og rikt. Fikk lyst til å lese mer av henne.

[Inez Hagen · Rating 2 out of 5]

Veldig misfornøyd med slutten må jeg si. Fine metaforer og likte formen, men kjedelig handling.

[Kristine · Rating 4 out of 5]

Nydelig bok. Lest på en drøy time, så denne burde alle ta seg tid til.

[Maria · Rating 3 out of 5]

6/10 stars

A bit too light, even though it's about stone carving.
I wish I had read it as a 15 year old myself.

I wish the cover didn't decide for me how they look like.

[Erica · Rating 3 out of 5]

Merker jeg må øve meg på å lese nynorsk, ordet «mjukt» squicker meg helt sykt. Ellers en fin coming of age roman som tok meg tilbake til tenårene når bøker som dette var p much alt jeg leste.

[Martine · Rating 2 out of 5]

Grei bok men klarte ikke helt å plukke opp på om det var noe som skjedde, følte ikke boken hadde handling eller karakterforandring så forstår ikke poenget

[Caroline Dokken Wendelborg · Rating 4 out of 5]

Så fin! Kommer nok til å lese denne flere ganger.