I Henningsvær i Lofoten blir en ung gutt funnet død på tettstedets spektakulære fotballbane. Hva fikk gutten til å gå ut så tynnkledt midt på natten i den isnende februarkulden? Er det en tragisk ulykke, eller står noen bak?
Samtidig, i Bodø, blir liket av en mann funnet i vannkanten. Den druknede er kledd i dyre klær, han har ingen id-papirer, men et kjede med et merkelig symbol rundt halsen.
De to dødsfallene havner på bordet til Jakob Weber og hans etterforskere. Presset om å oppklare sakene er stort, men Jakob sliter med å konsentrere seg. Hans mor ligger for døden, og gamle uløste drapssaker fortsetter å plage ham. Snart skal det bli verre. Mens fortiden floker seg rundt Jakob, blir han også sveket av en som står ham nær, og gamle venner og kollegaer er slettes ikke hva de gir seg ut for å være.
Stil als de sneeuw is het derde deel in de Jakob Weber reeks van Orjan Karlsson. Eerder las ik ook al Iselin was bijna thuis en De nacht reist alleen. Beiden goed voor vier sterren en ik keek enorm uit naar het derde deel. In Stil als de sneeuw lopen er parallel twee moordonderzoeken. Jakob onderzoekt de dood van een man die aangetroffen wordt aan de kant van het water. Zijn identiteit is onbekend, maar wel draagt hij een uniek symbool op zich. Jakob blijft in Bodo om deze zaak te onderzoeken, terwijl een deel van zijn vrouwelijke collega’s afreist naar de Lofoten. Ze staan er Einar bij, de plaatselijke politieman, in een onderzoek naar een dode jongen. Hij wordt naakt aangetroffen op een voetbalveld. Beiden zaken zijn bizar en vergen wel wat onderzoek.
Stil als de sneeuw begon heel aardig met de dood van de man aan de waterkant en nadien ook de dood van de jonge Fathi op het voetbalveld. Intussen worstelt Jakob met de nakende dood van zijn moeder en moet hij zijn halfbroer Ola-André, die al wel wat verliezen gekend heeft de laatste tijd, wat in de gaten houden. Jakob besluit op Bodo te blijven en de dood van de onbekende man aan de waterkant te onderzoeken. Noora vertrekt met twee andere vrouwen uit het korps richting Lofoten om Fathi’s dood te onderzoeken. De hoofdstukken zijn geschreven vanuit verschillende personages, dus het is telkens wel een fijne afwisseling.
Waar ik van geschrokken was bij dit boek is dat ik na verloop van tijd de draad kwijt geraakt was. Namen en gebeurtenissen bleven niet echt hangen, ik was de draad af en toe echt volledig kwijt. Het hielp ook niet echt dat er teruggegrepen werd naar het eerste en tweede boek en de nasleep daarvan. Namen, plekken, acties,… die toen plaatsvonden, werden opnieuw opgerakeld. Ik wist er nog iets van, maar het is ook al enige tijd geleden dat ik die boeken las en tussendoor las ik ook nog verscheidene andere thrillers. Naar het einde toe ging het plots ook heel snel en zal het zeker nog gevolgen hebben in een volgende deel. Natuurlijk moet je als lezer dan wel nog meekunnen met de voorgaande acties… Dat had ik bij ‘stil als de sneeuw’ niet altijd, spijtig genoeg. Toch genoot ik van de schrijfstijl en was de spanning wel telkens ‘on point’. Ik geef het dan ook 3.5 sterren.
Her har man en forfatter som har tenkt i flere retninger igjennom 3 bøker, og som på mesterlig vis har knyttet (og fortsetter å knytte) de løse trådene sammen bok for bok❤️🔥 Bodø er offisielt min nye favoritt Krimbok-By! 🤘🏻
In Henningsvaer op de Lofoten wordt een jonge jongen dood aangetroffen op het voetbalveld van het dorp. Waarom ging de jongen zo dun gekleed naar buiten in de ijskoude nacht? Is het een tragisch ongeval, of….. ?
Tegelijkertijd wordt in Bodø, aan de waterkant, het lichaam van een man gevonden, hij is verdronken. De man draagt dure kleding heeft geen identiteitspapieren maar wel een ketting met een vreemd symbool om zijn nek.
Jakob en zijn team worden op de twee zaken gezet. De druk om de misdaden op te lossen is groot maar Jakob kan zich moeilijk concentreren. Zijn moeder is stervende en een paar oude onopgeloste moordzaken blijven hem achtervolgen.
Dan wordt het nog erger voor Jakob: terwijl het verleden hem niet loslaat, wordt zijn vertrouwen beschaamd door een paar mensen die hem zeer dierbaar zijn en blijken collega’s niet wie ze beweren te zijn…
'Stil als de sneeuw' begint met een hele mysterieuze inleiding en het zorgde ervoor dat ik meteen graag verder wilde lezen.
Vervolgens lees je dat er een lichaam van een tiener wordt gevonden en maak je kennis met het team van Jakob. De schrijver weet de koude, ondergesneeuwde wereld goed op papier over te brengen.
Het is onduidelijk wat er met de jongen gebeurd is, maar vreemd is het sowieso. En dan wordt er ook nog een tweede lichaam gevonden...
De moordzaken zijn boeiend, maar ook het privéleven van Jakob komt uitgebreid aan bod en dit was ook interessant om te lezen. Verschillende personages komen voorbij en het verhaal leest erg vlot.
Het is een langzaam opbouwende thriller met een perfect winterse sfeer. Misschien dat het niet het beste deel van de serie is, maar het is zeker weer genieten. Sowieso een aanrader als je van Scandinavische thrillers houdt!
I tredje bok om Jakob Weber, tar forfatter Ørjan N. Karlsson oss med til Henningsvær i Lofoten. En ung gutt blir funnet død på tettstedets spektakulære fotballbane. Samtidig blir liket av en mann funnet i vannkanten ved Nyholmen skandse i Bodø. Begge dødsfallene havner på bordet til Jakob Weber og hans etterforskere. Et ubeleilig tidspunkt, for Jakobs mor ligger for døden.
Vi som allerede har lest de to første bøkene om Jakob Weber, vet at etterforskeren blir plaget av gamle uløste saker. I bok to, var vi på Kjerringøy, og det er forløsende å lese bok tre. Her finner vi svar, som ikke ble besvart i de første bøkene, og som vi kanskje kan sette to streker under.
Mannen som blir funnet ved det røde fyret på Nyholmen, er uten id-papirer, men har et merkelig symbol rundt halsen. Beskrivelsene er makabre og ekle. Forfatteren skriver frem en historie om eldre, rike menn som kjøper ungt blod, for å forlenge sitt eget liv. Ulovlig blodhandel er gjennomgangsmotivet i den tredje kriminalromanen, Stille som snø. At dette faktisk skjer i virkeligheten, gjør det hele enda mer spennende.
Vi kjenner karakterene fra tidligere. Jakob Weber, Noora Yun Sande og Armann Femriss. Gjennom hele romanen utvikler karakterene seg. Forfatteren har latt hovedpersonen innlede et forhold til en gravende NRK-journalist, og det sier seg kanskje selv at det kan by på en liten konflikt. Nysgjerrige Sigrid snoker der hun ikke burde, og skaper problemer for både Weber og seg selv. I tillegg viser det seg at gamle kolleger ikke er hva de gir ut seg for å være. Karakterene er godt utviklet, og føles realistiske og troverdige. Det at forfatteren veksler mellom synsvinkler, gjør at vi kommer tettere på karakterene. Der det tidligere var viet lite plass til privatlivet, er det i denne romanen et større fokus; forholdet mellom Weber og hans halvbror, og det emosjonelle som ligger i at moren ligger for døden.
Det er mange politietterforskere i skjønnlitteraturen med alkoholproblemer. Jacob Weber har ingen alkoholproblemer, men i denne boken har forfatteren skrevet inn en alkoholisert kollega. Det besatte narrativet til karakteren er spennende å følge med på, og vi stiller oss hele tiden spørsmål om hvorfor han drikker, og hvorfor han ikke åpner brevet fra sykehuset.
Som leser, er jeg vant til sjangeren. Men det er stor forskjell på forfatterne. I Jørn Lier Horsts bøker om William Wisting leita jeg febrilsk etter fargerike metaforer - det var nesten ingen. I bøkene om Varg Veum, florerer det som en blomstereng. I bøkene om Jakob Weber er det akkurat midt i mellom, og det er perfekt. Og etter en samtale jeg hadde med forfatteren om skrivekunst, er det lett å se at han holder seg for god for klisjeene.
Det som trekker Stille som snø betraktelig opp, er måten Karlsson holder igjen informasjon for leseren. Dette øker spenningen. Han er faktisk så frekk at han lar karakterene få vite hva som har skjedd, mens vi som lesere må vente flere sider, før vi finner svar. Dette gjør at boken er svært vanskelig å legge fra seg. Hele tiden gjennom historien er jeg spent på hva som skjer, og hvem som har gjort det. Avslutningen er som en renselse.
[3.5/5.0] Jacob Weber fortsetter sin kamp mot egne og andres demoner i bok tre i serien. Historien er tilbake til beksvart og realistisk nordic noir, etter en liten utflukt til det mer sære, og kanskje et par hakk mindre troverdige hendelser i forrige bok.
Nordhus Karlsson fortsetter det fine grepet med å la historien bli fortalt fra flere personers synsvinkler. Det blir fin dynamikk av slikt!
Jeg tror stort sett på karakterene, selv om flere av dem til tider er urealistisk konfliktoppsøkende, korttenkte og lite taktfulle i sin omgang med andre mennesker.
Dessverre syns jeg ikke at fortellinga denne gangen var veldig spennende. Heller ikke måten historien blei lagt fram på traff meg helt. Det var for eksempel litt for mange tilfeller av at karakterene fikk opplysninger som vi lesere ikke fikk, slik at vi ikke kunne være med på å nøste opp mysteriet, men bare måtte vente tålmodige til vi også blei informerte.
Som vanlig er det mange karakterer i sving, kanskje litt for mange? Odd-Arne og Iben er f.eks. bare litt uinteressante bikarakterer som vi heller ikke denne gangen blir ordentlig kjent med. Og hvorfor hente opp journalisten Morten Strøksnes, når han bare skal omtales på én enslig side, og så ikke noe mer? En annen ting er at de tre gangene han nevnes ved navn, heter han både «Strøksnes» og «Strøknes». Slurving med navn liker vi ikke! Det verste er når folk bytter navn, som Jacobs mor som het Bente i «Det siste stykket hjem», men som nå plutselig heter Eva.
Til tross for all surmuling og klaging liker jeg Jacob og kollegaene, jeg liker å traske gjennom gater i Bodø, Svolvær og Henningsvær i Maps, og Armann får 10 poeng for å komme med en Satyricon-referanse. Jeg er klar for bok 4!
Stil als de sneeuw is het derde boek met rechercheur Jakob Weber. Deze serie speelt zich af in Noorwegen en je leest vanuit de perspectieven van verschillende teamleden.
Er worden ongeveer tegelijkertijd twee lichamen gevonden. Verder in het onderzoek lijken deze twee slachtoffers iets met elkaar te maken te hebben.
Jakob krijgt privé heel wat te verwerken, maar ook tussen zijn (oud) collega's loopt het niet altijd soepel. Dat vind ik een zeer realistisch aspect aan dit boek. Door de snelle perspectiefwisselingen en korte hoofdstukken leest het verhaal ook heel makkelijk weg.
De spanning wordt langzaam opgebouwd, zoals je gewend met van een echte Scandinavische thriller. Aan het einde is er even een piek in actie.
Hoewel de zaak opgelost lijkt, zijn er op het einde toch nog veel vragen waar je nog geen antwoord op hebt. Die vragen worden hopelijk beantwoord in een volgend boek.
Het was erg leuk om weer samen met @sietske.reads dit boek te lezen.
Kortom, Stil als de sneeuw is een vlot leesbare en realistische Scandinavische thriller, met een sterke spanningsopbouw en geloofwaardige personages. Het einde laat nog vragen over, maar maakt vooral nieuwsgierig naar het vervolg.
Bedankt @uitgeverijmarmer voor het opsturen van dit recensie exemplaar. Het heeft mijn mening niet beïnvloed.
Jeg velger å starte denne anmeldelsen med en kort avhandling om det å skrive god krim.
Det finnes nok av seriøse skjønnlitterære forfattere der ute som helt oppriktig tror at det å skrive krim er «enkelt», og at det derfor er annenrangs litteratur. Jeg garanterer at 9/10 av dem ville gått på snørra i første langsving om de forsøkte seg. Å skrive gode kriminalromaner er en steike vanskelig øvelse. Her er det ikke nok å skrive noe vidløftig om livets mange irrganger på en fin måte som skaper ettertanke og nye perspektiver for leseren. Du må ha så mye, mye mer.
Du må ha motor. Du må ha driv. Du må ha spenning. Du må ha et sammensatt mysterium. Du må ha innsikt nok til å skrive en troverdig etterforskning. Du må ha spor og villspor som må nøstes alle som en, og du må ha en løsning som både er troverdig og overraskende på en og samme tid.
I tillegg må du ha troverdige, kontrastfulle, sammensatte og interessante karakterer. Du må ha gode miljøskildringer. Du må ha godt språk, og gjerne være litterær i tillegg.
Hvorfor sier jeg alt dette i forkant av denne anmeldelsen? Jo, fordi dere skal forstå hvor mange knagger en krimforfatter må henge teksten sin på for ikke å bli slaktet av oss anmeldere og lesere. Det er nær sagt umulig å skrive en plettfri krimroman. «Stille som snø» er heller ikke det. Her er det feilskjær og skjønnhetsfeil. Det er feilvalg, metodefeil og sikkert en og annen faktafeil også, uten at jeg klarte å oppdage dem.
Likevel så er denne krimromanen et studie i hvordan en krimforfatter utvikler seg og blir bedre for hver bok han/hun skriver. Ørjan N. Karlsson skrev en nydelig førstebok i serien når det kom til naturskildringer, stemning og indre drama, men den manglet noe på karakterdybde og opprulling. Det ble så komplekst at det var litt vanskelig å finne tråden. I neste bok fant forfatteren mørket, uhyggen, det makabre og den underliggende nerven av spenning, men den manglet troverdighet i motivene bak ugjerningene og hvordan antagonisten opptrådte. Denne gangen er alt det som manglet i de to første bøkene på plass. Det er bedre skrudd sammen. Jeg tror på fortellingen, og jeg ser at forfatteren har ivaretatt de beste elementene fra de to første bøkene også. Med andre ord, enda et skritt i riktig retning.
Så er det dette med kompleksiteten i veldig mange karakterer og synsvinkler (noe jeg også synder på bare så det er sagt). Det gir muligheter til å se historien fra mange perspektiver. Noe som gir leseren større innsikt og et bredere bilde. Men, det du gjerne mister er leserens tilknytning og engasjement når det kommer til disse karakterene. Vi kommer aldri skikkelig under huden på dem. Det blir dessuten krevende å holde oversikten over hvem alle er og hvilken rolle de har. Leseren føler han/hun hopper rundt i historien uten å klare å fange trådene som legges ut.
Ut over det, er det bare å si at Ørjan N. Karlsson har skrevet en gnistrende god kriminalroman, og han behersker kunsten bedre og bedre for hver bok. Godt levert!
In Bodø, een stad net boven de poolcirkel waar het noorderlicht de hemel kleurt en de zon ’s zomers weigert onder te gaan, probeert inspecteur Jakob Weber grip te houden op zijn werk — en op zichzelf. Zijn partner, rechercheur Noora Yun Sande, verruilde haar veelbelovende carrière in Oslo voor het ruige noorden, maar al snel ontdekt ze dat het leven hier niet rustiger is. Wanneer in het vissersdorp Henningsvær het levenloze lichaam van een tiener wordt gevonden, midden op het met ijs bedekte voetbalveld, lijkt het aanvankelijk een tragisch ongeluk. Tot er in Bodø een tweede lichaam opduikt. Een onbekende man, netjes gekleed, zonder papieren, maar met een raadselachtig symbool om zijn nek. Wat begon als twee afzonderlijke zaken, verandert al snel in een duister web van geheimen dat reikt tot diep in Jakobs verleden. Terwijl de winterdagen korter worden en het noorderlicht dreigend boven de stad danst, komt Weber tot een ontstellende ontdekking: het kwaad dat hij probeert te vangen, zit misschien dichter bij hem dan hij ooit had gedacht.
Mijn ervaring: Stil als de sneeuw is een intrigerende en meeslepende thriller die je vanaf de eerste pagina grijpt. Ørjan Karlsson schrijft beeldend, vlot en toegankelijk, waardoor je je als lezer volledig in het koude Bodø waant, de stad net boven de poolcirkel waar het verhaal zich afspeelt.
Het verhaal volgt inspecteur Jakob Weber, een bekend personage uit de eerdere delen, maar Karlsson verdiept zijn verleden en laat hem tegelijk groeien in dit nieuwe verhaal. De andere personages zijn divers, realistisch en hebben stuk voor stuk herkenbare eigenschappen, wat het geheel levendig en geloofwaardig maakt.
De thriller begint meteen met de vondst van een tienerlichaam, waarna twee ogenschijnlijk losstaande zaken zich ontvouwen tot een ingewikkeld en spannend web. Karlsson verweeft moeiteloos de privéproblemen van Jakob en Noora met het hoofdonderzoek, waardoor het verhaal diepgang krijgt en alles naadloos op elkaar aansluit. De spanning bouwt gestaag op en blijft tot het einde voelbaar, terwijl het plot overtuigend en bevredigend wordt afgerond.
Stil als de sneeuw is een krachtige, goed uitgewerkte thriller waarin duistere geheimen langzaam aan het licht komen. Ørjan Karlsson weet twee aparte zaken samen te brengen tot één meeslepend geheel, met personages die echt tot leven komen en een verhaal dat je niet snel loslaat.
Ik vond dit boek lastig te volgen. Twee moordzaken en twee aparte onderzoeken. Verschillende politieteams en dan ook nog zaken uit de twee voorgaande delen die weer opgerakeld werden. Ja, hallo. Die informatie heb ik allemaal niet meer paraat hoor. En dan heeft dit verhaal ook nog losse eindjes. Haha. Moet ik deze zaak dan gaan onthouden tot het volgende deel?
Knallgod krim. Man holdes på pinebenken helt til siste side.
Ørjan Karlsson klarer å virkelig å engasjere i denne serien, spesielt hvordan tidligere hendelser fra bok 1 og 2 stadig tas opp igjen. Venter på neste bok
Jeg digger Ørjan Karlsson, rett og slett! Liker fortellerstemmen, plottet og selvsagt det at historiene legges til nord. Denne får fem minus, men holdt meg i ånde gjennom hele boka.
3.5* een langzaam opbouwend verhaal. maar toch miste ik een beetje onderhuidse spanning, die er in de vorige delen wel was. toch een spannend verhaal en kijk zeker uit naar deel4
Na deel 2 ben ik direct verder gegaan met Stil als de sneeuw. In dit derde deel worden Jakob en zijn collega’s geconfronteerd met twee ingrijpende zaken: de vondst van een jonge jongen op een voetbalveld en een verdronken man aan de waterkant. De druk om beide misdaden op te lossen is groot, terwijl Jakob zichtbaar worstelt met zowel privé- als werkomstandigheden.
Net als de eerdere delen begint Stil als de sneeuw sterk. De verhaallijnen van Jakob en Noora blijven een waardevolle toevoeging en geven extra diepte aan het verhaal. Het is misschien niet het sterkste deel van de serie, maar nog altijd boeiend genoeg om uit te kijken naar deel vier. Jammer genoeg is dat vervolg nog niet beschikbaar.
Stil als de sneeuw is het derde deel in de Jakob Weber serie van Ørjan Karlsson. Het verhaal speelt zich af in het ijzige noorden van Noorwegen, waar de stilte van de sneeuw bedrieglijk kalm lijkt, maar onder het oppervlak duisternis schuilt.
We volgen inspecteur Jakob Weber in Bodø, een stad net boven de poolcirkel. Samen met zijn collega Noora Yun Sande onderzoekt hij twee schijnbaar losstaande zaken: de dood van een tiener in Henningsvær en het lichaam van een onbekende man aan de waterkant van Bodø. Terwijl de puzzelstukjes langzaam in elkaar vallen, worstelt Weber met persoonlijke demonen – een stervende moeder, oude zaken die hem blijven achtervolgen en een groeiend wantrouwen tegenover zijn collega’s.
De beschrijvingen van de eindeloze winter, het noorderlicht en de beklemmende stilte geven de juiste sfeer van het ijzige landschap aan het verhaal. De combinatie van natuur, mysterie en menselijke kwetsbaarheid maakt het verhaal meeslepend.
Door de vele verhaallijnen, Weber zijn persoonlijk drama, het politieonderzoek, en onderlinge spanningen, vertraagt het tempo van het verhaal wat ik best wel jammer vond.
De personages blijven interessant, maar niet altijd even diep uitgewerkt, waardoor hun emoties soms op afstand blijven.
Stil als de sneeuw is een langzaam opbouwende thriller waarin twee zaken als een puzzel samenkomen, in combinatie met angst, verlies en het verleden van de personages.
Bedankt marmer voor het recensie exemplaar. Ik geef het 3,5 ster.