Pabbi - En familiesaga om drukkenskap

by Mímir Kristjánsson

Mímir husker ikke hvor gammel han var da han skjønte han ville få problemer med alkohol, men det var lenge før han drakk for første gang. Dette er historien om en pappa som drakk for mye og en slekt som har vært fulle siden Egil Skallagrimssons tid.

Mímir Kristjánsson hadde en lykkelig barndom. Han vokste opp med en pappa som var verdens beste historieforteller, og kan ikke huske å ha vært redd for ham en eneste gang. Når faren til Mímir dør, spør han seg hvordan han kan elske faren sin så mye samtidig som han vet at faren var alkoholiker. Med varme, humor, men også en god dose alvor skriver Mímir om å ha alkoholismen i blodet, og om frykten for sin egen skjebne.

Genres: Nonfiction, Biography, Audiobook, Biography Memoir

159 pages, Hardcover

First published August 15, 2024

About the author

Mímir Kristjánsson er samfunnsdebattant, forfatter og politiker. Han har vært nyhetssjef i Klassekampen, og har i tillegg til Jon Michelet. En Folkets helt (2021) gitt ut bøkene Mamma er trygda (2019), De superrike (2011), Frihet, likhet, Island (2015) og Hva ville Gerhardsen gjort? (2018).

Reviews

[Emil Erstad · Rating 5 out of 5]

Fenomenal.

[Ylva Sørli · Rating 4 out of 5]

Pabbi: En familiesaga om drukkenskap, av Mímir Kristjánsson
⭐️⭐️⭐️⭐️
«Jeg forstår godt hvis man kaller det avhengighet, men for min del oppleves det som et valg. Jeg velger alkoholen igjen og igjen, fordi jeg vil ha den i livet.» (s. 122)

Det er vanskelig å skulle anmelde en så ærlig beretning om et liv. Dette er en kort og lettskrevet bok, men allikevel så er den tung og lese, og jeg brukte flere dager på å komme meg gjennom de 153 sidene. Det er uvant å høre noen snakke «høyt og stolt» om alkoholproblemene sine, og samtidig som den har fått meg til å aldri ville røre alkohol igjen - så har den også fått meg til å tenke at kanskje det ikke er så farlig å drikke litt.

Men boken har hvertfall fått meg til å justere synet mitt på alkoholikere. Fordi man kan fortsatt være et fungerende, smart og oppegående menneske selv om man sliter med alkoholavhengighet. «Alkoholikere» er mye mer nyansert enn en «fyllik» på gata.

Når det kommer til å utlevere faren sin på en sånn måte, så syns jeg at Mímir gjør det med kjærlighet og omtanke. Samtidig så er det litt vondt å komme så tett på noen andres liv på denne måten. Men alt i alt - en god bok!

[Synne Sylibris · Rating 4 out of 5]

"Pabbi" er et ømt portrett av Mímirs far, Kristján, og samtidig en bok om forholdet mellom far, sønn og alkoholen.
Det er en bok om alkoholens mange sider: hvordan den både beriker, forsurer og kompliserer livene våre. Og en bok om hvordan vi forholder oss til alkohol, som individer og som samfunn.

Boka hadde mange gode refleksjoner som jeg syns tråkket opp noen nye stier i alkohol-diskursen, og jeg syns den belyste sider ved alkohol som man kanskje ikke snakker så mye om.
Balansen mellom det personlige og det saklige var også god. Det var rett og slett en ganske rørende bok🥲❤️

(Nå kommer et langt sidespor, som du får velge selv om du vil lese)

Jeg ble imidlertid veldig irritert av dette avsnittet:

"Enten man liker det eller ikke, er alkoholen jordmor for nesten alle vennskap og relasjoner vi har. De fleste som blir kjærester, kysser hverandre for første gang i påvirket tilstand. Alkohol er dessuten en viktig del av rammen rundt mange av våre ritualer, enten det er russetid, utdrikningslag, bryllup eller gravøl".

Jeg kan være med på det siste der: for flertallet innebærer russetid, bryllup osv. en del alkohol, MEN, at alkoholen er "jordmor" for nesten alle vennskap og relasjoner, det synes jeg er sludder og vås, eller i hvert fall en drøy påstand.
INGEN av mine relasjoner er tuftet på promille. At det er sånn i manges liv, kan sikkert stemme, men "nesten alle", er å gi alkoholen for mye makt, synes jeg.
Jeg er ikke avholds, og drikker i ny og ne, men alkohol er en nokså uviktig del av livet mitt. Jeg er egentlig veldig lite interessert i alkohol og alkoholrus. Synes ikke jeg får så mye ut av det egentlig. Når jeg tenker meg om, kan jeg ikke komme på mange i min nære familie som er så veldig opptatt av alkoholrus heller. Så det er kanskje noe genetisk der, hvem vet. Eller sosial arv...?

Det kan være at det bare er jeg som er JÆVLIG unormal da, selvfølgelig.

Men ja, unnskyld meg, man kan faktisk leve et fullverdig liv uten alkohol😁😏
Jeg kan altså informere om at det finnes alternativer til Mímirs alkoholsentriske verdensbilde. Yay!

Tre (-ish) spørsmål før vi avslutter:

1. Hang jeg meg litt vel mye opp i én detalj ved boka? Meget mulig.

2. Var dette litt overshare? Også meget mulig.

3. Fortjente Mímir denne tiraden? Kanskje ikke.

MEN, er det ikke akkurat dette som er noe av hensikten med denne boka – at den skal få oss til å snakke mer nyansert om alkoholbruk, bryte tabuene og skape diskusjon?
Det var i så fall kanskje det den gjorde😊

Synes jeg dro den veldig fint i land der😏😉

[Simon · Rating 4 out of 5]

For en som også kan finne på å drikke for mye, var det veldig mye fin refleksjon og ærlighet rundt det vanskelige tema alkohol!

[Siri Kårhus · Rating 1 out of 5]

Jeg var full av forventninger da jeg åpna boken. Mimir forteller ærlig om en oppvekst med alkohol, med nederlagene som alkoholen fører til. Men han har et budskap om at en oppvekst i et alkoholisert hjem, ikke trenger å være negativt. Det er fint at vi får et mer nyansert blikk, og kan møte alkoholisme med et mindre fordomsfullt blikk. Samtidig forstår jeg virkelig ikke hva som får anmeldere til å gå amok med terningene i denne boken. Jeg opplever den som rotete, usammenhengende og generelt av lav litterær kvalitet. Som mannen min sier, "hvilke terningkast hadde Johnny fra Stovner fått hvis han hadde skrevet denne boka?"

[Håkon Lillehagen · Rating 4 out of 5]

Det er av fulle folk og barn man får høre sannheten. Barna til fulle folk er ekstra ærlige, virker det som.

[Frida Vige Helle]

Synes det er vanskelig å beskrive denne boka - bare så utrolig fantastisk bra! Og rørende! Og så ærlig at det gjør vondt. Og så godt skrevet at jeg ikke kunne legge den fra meg!! En virkelig utrolig flott bok om en alkoholisert far - og om å være alkoholisert selv. 10/10 💯💯💯💯 anbefales!

[Lars Holmer]

Hørte den på lydbok, Mimir leste selv. Jeg gråt en skvett av epilogen.

[Tanja Berg · Rating 4 out of 5]

En ærlig fortelling om en far og sønn som begge sliter med for mye alkohol. Sønnen hadde en god og trygg oppvekst, farens drikking til tross. Nå er han i samme løypa, en høytfungerende alkoholiker. Jeg har vel helst vært der selv og, til tider. Nå går det ikke lenger, det koster for mye av dagen derpå for å være verdt det. For Mimir er en øl for mye og tjue for lite. Jeg beundrer hans evne til å stå oppreist i sin drukkenskap og for å være så ærlig.

[Kathrine Bruflot · Rating 2 out of 5]

Tja, jeg er ikke overbevist av denne boka. Den har blitt hauset opp, den har fått gode anmeldelser, men jeg fikk ikke helt taket på dette prosjektet. Den er åpen og ærlig, og den tar opp et tabubelagt emne, men den er også fordomsfull mot de som velger å ikke drikke alkohol.

[Loulose · Rating 3 out of 5]

Hmm. Jeg opplevde ikke helt at jeg ble kjent med Pabbi. Jeg vet han var en svært god far, for Mimir sier det ofte. Men at han drakk. Jeg har litt inntrykk av at Mimir er redd for å utlevere faren sin helt, og dette kanskje stopper en fra å bli ordentlig kjent med ham.

Mimirs refleksjoner rundt alkohol og drikking er interessante, men kanskje litt gjentakende og tidvis ustrukturerte.

Men boken er godt skrevet og Mimir har interessante tanker.

[Christine Yang · Rating 3 out of 5]

En ærlig og undrende beskrivelse av alkoholisme, hva det er, hva det går utover og hvorfor det er vanskelig å komme seg ut av - særlig når det synes å gå i arv på tvers av generasjoner og virker skjebnebestemt. Nyansert og modig.

[Rasmus Abel · Rating 4 out of 5]

D virke jo egentlig litt kult å vær alkoholiker

[Astrid · Rating 3 out of 5]

En veldig fin bok! Bra å lese en balansert fortelling om alkohol, je suis mimmir av og til. Meeeeen er sur rå lese en snakkisbok for seint. Føler ikke jeg fikk oppdage boken selv fordi folk har snakka myr om den. Lærdommen er å lese kjapt eller vente flere år tror jeg?

[Frida Røvik · Rating 4 out of 5]

En hyllest og en kritikk av alkoholen og alt den gir og tar. Mimir reflekterer godt og ærlig over sitt eget og familiens forhold til alkoholen.

[Siren · Rating 5 out of 5]

Mímir tar for seg et tema som er ekstremt tabu i det norske samfunn: drikking og alkoholisme. Han forteller om sin egen oppvekst og sin fars i frammeverket av en islandsk saga - far til sønn i generasjoner. Han forteller også veldig intimt om hvordan han selv opplever drikking, stigmaet rundt ordet "alkoholiker" og karikaturen folk har av mennesker som sliter med å regulere alkoholinntaket sitt.

Vil anbefale til: alle.

[Linda · Rating 5 out of 5]

Jeg likte boken fra første side. Det er fascinerende med noen som er så åpne om å bale med alkoholens utfordringer. Boken har en varme og et språk som gjør at i allefall jeg bingeleste!

[Kim Arne · Rating 5 out of 5]

Hadde det ikke vært for at Mimir Kristjánsson er jævlig flink politiker, ville jeg nok sagt at det var å kaste bort et stort forfattertalent å ha ham drivende rundt på Stortinget for Rødt.

«Pabbi» er både en slags biografi om Kristjánssons far og en bok om forholdet far og sønn har og hadde til alkohol. Under overflaten ligger spørsmålet om en slags arvesynd som Kristjánsson ikke knytter direkte til faren, men til den islandske folkesjelen.

For noen år siden ble jeg slått i bakken over hvor sterk «Mamma er trygda» er, motstykket til «Pabbi» som handler om Kristjánssons mor, som for øvrig dessverre gikk bort rett før valget i september.

«Pabbi» er enda bedre. I det ene øyeblikket ler du så mye at tårene renner (som da farens fetter skal lære den 12 år gamle Kristjánsson å spise østers og sier «bare tenk på at du slikker fitte») til vonde og ubehagelig utleverende detaljer fra Kristjánssons liv med alkoholen som en litt i overkant trofast følgesvenn gjennom livet.

Selv leste jeg denne i løpet av min sedvanlige hvite januar – en tid der man kanskje reflekterer litt mer rundt ens eget forhold til alkohol enn ellers i året – men «Pabbi» gir deg ytterligere grunner til å reflektere rundt forholdet til alkohol.

[Jardar Østbø · Rating 3 out of 5]

Det var tidspunkt i løpet av lesinga der jeg ble usikker på om jeg hadde lest den før, fordi så mye av materialet var så kjent for meg fra før; Noen av refleksjonene rundt alkohol i boka minner om floskler som man sier til gutta på pub (Veit ikke hva det sier om meg og mine)

Lett å sammenligne med Mamma er trygda naturligvis, og jeg synes ikke Pabbi er like god. Den store forskjellen for meg tror jeg er at det i Mamma er Trygda finnes tanker og refleksjoner som jeg selv ikke greier å formulere, men som treffer ett eller anna punkt i meg. Pabbi blir mer allmenn, fordi diskursen rundt alkohol er akkurat som Mimir beskriver: Alle vet at alkohol har negative sider, men alle drikker fordi det også har positive sider.

Mimir greier uansett å skildre en veldig ømhet og kjærlighet til sin pappa på en fin måte som skinner veldig igjennom, og der ligger bokas store force.
(Anmeldelse forsøksvis med minst mulig punktum som en kontrast til den kontante skrivestilen som forfatteren bruker.)

[Jonathan · Rating 3 out of 5]

Den här väldigt bra, definitivt en bok bättre en genomsnittet, men trots allt så blev jag inte så berörd som jag hade förväntat mig. Kanske hjälpte det inte att jag precis innan läste hans förra bok (som berörde mig otroligt mycket), och då kunde jag inte heller låta bli att konstant jämföra dem med varandra. Pabbi är mer trevande, osäker och sökande i konstrast till mamma er trygda som är bestämd, saklig och ärlig. Men oavsett är det en bok som ger en intressant och annorlunda inblick i alkoholism, och den är definitivt läsvärd

[Frøydis Sund · Rating 4 out of 5]

Mimir skriver fengende og lettlest om sin far og sin oppvekst. Men lett har det neppe vært, verken å skrive eller å blottstille familiens avhengighet. Det er mørkt og det vondt, og det er morsomt og festlig. Skal ikke si skål, men kos deg med boka. Og gjør dine egne valg, og ta ansvar for de - som var min fars formaning når dro på fest seint på 90-tallet.

[Alf Andre Orvik · Rating 4 out of 5]

Dette var en fin og viktig bok. Tøft av Mímir å skrive noe slikt mens han er aktiv i rikspolitikken. Han kommer med mange betraktninger om hvordan det er å vokse opp i et alkoholisert hjem og å ha et vanskelig forhold til alkohol. Kanskje tittelen, som inneholder "saga", forklarer hvorfor han ikke går dypere inn i enkelte problemstillinger. Mímir gjør det til dels, men jeg skulle ønske han gikk mer i dybden på flere av dem.

[Kari Karlsen · Rating 4 out of 5]

En ærlig alkoholikers bekjennelser. Siste setningen fikk meg til å få frysninger samtidig som jeg lo høyt (på jobb).
4,5 Fenomenal!

[Bjørn Nesset · Rating 5 out of 5]

Dette gikk fort, for en beretning og historie!

[Ingvild Lillemoen Hjelle · Rating 4 out of 5]

4.5 egentlig. Flott bok

[Hans Græsli · Rating 4 out of 5]

Ei ærlig bok om faren, alkoholen og livet forøvrig. Det er alltid nyttig å få et litt mer nyansert bilde av en sak. Her får Mimir frem at overforbruk av alkohol likevel ikke har gjort pabbi til noen dårlig far. Han er også ærlig, dvelende, nyansert og reflektert rundt sitt eget storforbruk av alkohol. Ei kort, interessant, ærlig og lesverdig bok jeg gjerne anbefaler videre! 8/10

[Olav Knardal · Rating 4 out of 5]

Bittersweet, raw, and brutally honest. Definitely worth reading.

[Magnus Rygge · Rating 4 out of 5]

Dette er på en og samme tid et av de mest rørende farsportrettene jeg har vært borti, og en brutal, morsom og undrende tankestrøm om alkoholproblemer fra noen som ikke har "vunnet kampen", men som står midt oppi det, og som er usikker på om han vil stoppe.

Den bidrar til å nyansere bildet av av "alkoholikeren", og menneskeliggjør alkoholproblemer på en mye mer troverdig måte. Ærlig og intens, forvent grining.

[Maren Sagedahl · Rating 5 out of 5]

Perfekt bok. Faen som det river i hjertet.

[Birte · Rating 5 out of 5]

Veldig bra skrevet! Men også irriterende at han forsvarer alkoholisme så mye, mye forsvar her