Hemmeligheter og skam går i arv fra generasjon til generasjon, og fortielser former liv i romanen I Pantalones hus.
Eva, 59, er nylig blitt enke. Hun er redaktør for oversatt litteratur, var gift med Sverre som var redaktør i et konkurrerende forlag. Eva har en voksen sønn, Jonas, som hun kjenner en uvilje for.
Cornelia, 31, har brutt med trygge Thomas som hun har datteren Karla med. Cornelia jobber i en veske- og koffertbutikk og har egentlig ikke råd til leiligheten hun leier.
På selveste julaften krysses de to kvinnenes veier.
Som alltid når jeg anbefaler en bok: Heller enn å gjengi handlingen, vil jeg heller peke på det som får meg til å anbefale boka. Dette fordi jeg selv ikke liker å vite for mye av plottet før jeg leser nye bøker, jeg vil heller ikke risikere å "spoile" noe, og dessuten kan du enkelt finne ut mer om handlingen ved et Google-søk. Dette er første bok av det som skal bli en trilogi - akkurat det skulle jeg gjerne visst før jeg begynte, for da ville jeg ventet; rett og slett fordi jeg har så mange påbegynte trilogier og serier at jeg ikke vil ha mer "uferdig" på leselista, men men, nå er nå boka en gang lest og her er noen tanker om den;
Tematikken er dagsaktuell og på en interessant måte er den både tydelig og samtidig også godt "pakket inn" i handlingen. Det står ikke konkret noe sted hva "det handler" om, og ulike lesere vil nok merke seg litt forskjellige tema utifra hvor i livet de selv er og hva de har i egen baggasje. Selv anså jeg temaene å være: makt, kapitalisme og klasseskille, arv, og fortielse. Andre tema tenker jeg er familie og relasjoner, samt at skam også må nevnes.. Med arv tenker jeg først og fremst på handlingsmønstre man tar med seg uten selv å være klar over det; hvordan enkelte "problemer" liksom vandrer videre gjennom generasjonene - og her kommer da også dette med fortielse inn, for det skjer oftest uten at noen setter ord på det. Fortielsen jeg nevner handler forsåvidt om mer enn bare dette, noe en ser i begge karakterer
Parallelle historier Annethvert kapittel handler om hver av de to hovedkarakterene, og deres fortellinger flettes inn i hverandre på flere måter enn at de møter hverandre mot slutten av boka Jeg er generelt glad i bøker som fortelles fra ulike karakterers ståsted, og også i bøker med flere parallelle handlingsforløp. Men, det er ikke nok bare det, der må gjøres på en ordentlig måte som passer til handlingen, og det må tilføre boka noe som ikke kunne oppstått uten. Og nettopp det synes jeg ble gjort her; som leser ville jeg ikke vært foruten å følge begge disse damene.
Feel good men egentlig ikke? Til tross for alvorlige temaer og generelt ikke veldig lystig lesing - dette er ikke en komedie, liksom - er det likevel en slags feel good-vibe over boka. Det har nok mye med språket å gjøre, at det flyter godt og gjør det enkelt å lese. Dialogene er også realistiske og gir boka litt "snert" som tillater karakterene å virke livlige. Selve bokas "oppsett" / komposisjon bidrar også til at den oppleves som lettlest, selv om den er komplisert og kompleks: kapitelene er relativt korte, språket flyter godt og det er ingen unødvendig lange utgreiinger som senker tempo
Dybde Boka er lettlest, samtidig som det er dybde i den. En kan velge "å bare lese", eller en kan analysere opp og ned i mente til en blir grønn i tryne. Boka åpner for mang en interessant diskusjon og samtaler; jeg skulle gjerne hatt noen å diskutere denne med kjente jeg da jeg var ferdig med den, for jeg ser for meg at det jeg tok med meg fra boka kanskje ikke er det samme som det en annen ville satt igjen med. Det står mye mellom linjene, enklere tråder blir liksom hengende å sveve litt slik at en selv må fange dem opp; en får ikke "løsningen" (realiteten) servert med te-skje, kanskje nettopp fordi en løsning og en realitet ikke alltid går opp i opp . .
Denne boka koste jeg meg med, språket var lett og historien var sår. En deilig følelse å komme til slutten og ville ha MER! Mer Cornelia og Eva.
Gleder meg allerede til neste bok og det plager meg at dette var en «reservebok» på ferie som mamma tok med, som jeg har hatt i bokhylla siden august! At denne leseropplevelsen så lett kunne vært avfeid og utsatt ennå lenger.
Hm, tja, neijo. Delvis spennende, delvis flat? E visst starten på ein trilogi, så komme nok til å lese de to andre når de blir gitt ut. Men har kje hastverk med det liksom.
Dette er på en måte en typisk norsk bok med lite handling, og mer fokus på karakterutvikling. Men den falt bare ikke i smak, skrivinga fengsla meg ikke i det hele tatt.
tenkte først at jeg ikke var helt i målgruppa for denne boka, men denne var god!! masse gøye ord, og historier som sammenvikles på akkuratt passe kompliserte måter:-))))
Begge er i oppbrudd og strever med å finne fotfeste i en ny livssituasjon. Eva den eldste av dem, 59 år, jobber i et forlag. Mannen hennes er nylig død, og sønnen har hun lite kontakt med. Hun er ensom. Dessuten er hun vanskelig å komme inn på, sier venner. Hun er som teflon. Økonomien hennes er god og hun har få ytre bekymringer.
Cornelia, den yngste, 31 år, innser at hun angrer på at hun gjorde det slutt med mannen sin. De deler på å ha Karla, datteren. Moren hennes bor i Nice, er alkoholisert og fjern. Faren vet hun ikke hvem er. Hun må gå på visninger for å finne et nytt sted å bo, siden leiligheten er for dyr for henne aleine. Dette blir vanskelig.
I løpet av handlinga får vi innblikk i familiehemmeligheter. Maktspill og seksuell utnyttelse avsløres. Taushet er også et stikkord. Personene i boka har latt være å snakke om det vanskelige.
Disse to kvinnene møtes og blir kjent. De har noe å tilføre hverandre.
Boka har et godt språk, fine skildringer av hovedstaden og av de ulike livene menneskene lever, side ved side. Dette skal bli en trilogi. Jeg gleder meg til neste bok.
Detta var gøy. Det å måtte ha med tankene litt og klare å sette sammen noen klosser underveis var gøy. Det med så mange paraleller til dagens hendelser er også gøy. Elsker den litt åpne slutten, og mulighet for endreing gir håp også til mitt liv. Boken er lettskrevet, men veldig velskrevet samtidig. Liker godt den følelsen jeg sitter med nå, om at verden ikke alltid er så veldig stor av like vel.
Sikke en smuk bog. I Panralones hus følger vi Eva og Cornelia, som begge står ved skilleveje i livet - og som filters sammen i en, på sin helt egen måde, smuk relation.
Jeg blev meget rørt af handlingen og sproget.
Det sidste kapital ‘April’ er EKSEMPLET på, at denne bog er nødvendig, og var et overraskende element som bandt en sløjfe på dette mesterværk.
Nært, klokt og meget godt oppbygd historie om moderne kvinneliv i Norge. Vi blir kjent med Eva 59, og Cornelia 31, som begge går gjennom et brudd i livet som snur og vender på hverdagen deres. Det gir oss et glimt inn i livene deres, vi trekkes inn, skjønner at her finnes mer, og gleder oss masse til fortsettelsen. Perfekt til boksirkler👍
En utrolig god bog om forvirrede eksistenser og refleksioner fra barndom til nu. Men vigtigst af alt, om vigtigheden af mødet med andre mennesker.
Hvis der er én ting, som jeg savner en smule, så er det, at jeg til tider godt kunne bruge lidt mere handling frem for personudvikling og tvetydig reflektion.
Gode intentioner om at beskrive et vigtigt tema, magtfulde mænds brug-og-smid-væk af (unge) kvinder.
Sympatisk, men den fanger ikke mig. Handlingen virker for villet og som læser får man tidligt en fornemmelse af, hvilke personer der udfylder hvilke roller. Det kommer der ikke god litteratur ud af efter min mening.
To ensomme kvinner, i ulike livsfaser og i hver sin livskrise, finner veien inn i hverandres liv. Boken starter litt tregt, men etter hvert får jeg stor medfølelse med karakterene og blir rørt av relasjonene.
God bog. Kan godt lide at den er generations opdelt og kort. Vil blive tung/plat hvis det havde været en 600 siders bog.
Kan godt lide afslutningen med anmeldelserne, da det giver en ekstra kommentar.
Synes historien i sig selv var fin og ægte på en måde.
Man forstod karakterene og man så det for sig. God læsning. Men den springer spændende fra Eva og Cornelia, sådan man skal holde tungen lige i munden for at forstå