Etter at kommunens nest rikeste kvinne blir funnet død på Bastøferga, utkommanderes politietterforsker Are Nyquist tilbake til hjembyen Moss, mot sin vilje.
Drapsofferet hadde arvet flere hjørnesteinsbedrifter, som alle var blitt solgt og nedlagt. Siden hadde hun brukt all sin tid på veldedighet og frivillig arbeid. Hvem ville drepe henne, og lå det en dypere mening bak? Hva skjer med en liten norsk industriby når industrien forsvinner, samtidig som byen bare vokser? Hvorfor går røyken fra byens siste fabrikkpipe rett opp, selv om sønnavinden sliter i husveggene? Hvorfor dør noen ting langsomt og umerkelig, mens andre raskt og uforklarlig?
Moss er en postindustriell krim om en samfunnsorden i oppløsning, og om en mann som skammer seg uten helt å forstå hvorfor.
En artig liten bok om Moss! Boka forteller en slags krim-historie ispedd lange passasjer om norsk arbeiderhistorie, eldreomsorg og velferdsstaten (men alt henger sammen altså!) Det hele er skrevet med en slags ironisk distanse og en viss grad av absurditet.
Dette er en bok som er ti ganger gøyere om du har et forhold til Moss, for det er mye Moss i monitor!😁 Jeg har besøkt Moss jevnlig hele livet, fordi mormoren min bor der (var der senest i helga), så jeg kjenner byen nokså godt.
Selv om jeg syns boka var morsom, så var den litt for forglemmelig til å bikke 4 stjerner, så det blir 3,5⭐️ fra meg😊
Det var forresten veldig gøy at en av hovedpersonene het Synne!! Go Synne Lindgren😎
En byroman, rett og slett, som tråkler seg gjennom Østfoldbyens ulike bestandeler og munner ut i det elleville. Opplegget kan sånn sett minne om Bjørn Arild Erslands roman Mandal, men i Moss er det et krimelememt og en sterkere politisk snert. Uansett – jeg lot meg begeistre, selv om mine Moss-erfaringer i utgangspunktet begrenser seg til et løp rundt Jeløya. En sterk firer, evenuelt terningkast 5. Boka vandrer nå videre til min sønn i politidistrikt Øst.
Forfatteren har tatt et par interessante grep underveis. Et par av grepene, som de siste 3 sidene og inntekt/formue/gjeld fungerer ikke så godt i en bok. Dette hadde nok gjort seg langt bedre i en filmatisering.
God underholdningsverdi i det at bokens handling er plassert i Moss og inneholder detaljerte beskrivelser av byen, men handlingen blir noe tynn for min del
Ola Innset gjør i starten et forsøk på å lure leseren til å tro at dette er en kriminalroman, selvsagt med en etterforsker tynget av traumer. Men her skal det lekes på tvers av sjangre, og produktet blir en bok som fører leseren gjennom en festlig fortelling. Og store samfunnslinjer observeres knivskarpt underveis, det er nesten så essay-kunsten også berøres.
Moss får mye plass i denne romanen, men man må ikke være noen Moss-fetisjist for å glede seg over den. Leseren trenger bare nysgjerrighet, humor og et løselig forhold til sjangerlojalitet for å få noen festlige timer med denne boken i hånden.
Ikke så krimete krim (heldigvis 🙃) mer historisk krim? Arbeiderklassekrim? Klassereisekrim? Noe sånt. Som utflytta boddeutenforMossinoenår var dette gøy lesing og fint gjensyn med byen.
I kind of liked Moss, it's always fun to read a book that takes place where you live as you can picture the streets and places a lot better than a place you've only seen on TV or visited once. The plot is very straight forward murder mistery, a small twist in the middle and a so so ending. I don't often read in Norwegian, but it was a fresh experience and the book left me satisfied. A short and good start to the reading yeat of 2025.