Er vi i ferd med å gå inn dumhetens gullalder? Og vil kunstig intelligens få oss til å tenke mindre? Ingen av oss er frie for dumhet og idioti, men det finnes hjelp å få. Lars Fr. H. Svendsen er både vittig og klarsynt når han tar engasjerte dykk ned i filosofihistorien, denne gangen om dumhet og idioti. Hva kjennetegner noen som tenker dumt? Og hva vil det si at noen oppfører seg som en idiot? Boka handler både om selvrefleksjon og om våre egne tankevaner og betraktningsmåter. Den bevisstgjør leseren ikke bare på andres dumskap, men også ens egen hang til lettvinte slutninger, trangsynthet og stahet. Og det ligger også et alvor under her. For hva skjer når vi ikke makter å skille klare argumenter fra dumskap og idioti? Da mister vi fotfestet i virkeligheten. «De fleste av oss overvurderer hvor smarte vi er. Folk flest innser ikke at de er som folk flest.» «Gi den til noen som trenger den!»
Lars Fredrik Händler Svendsen is a Norwegian author and philosopher who is professor at the University of Bergen. He has published several books translated into 24 languages. He is also engaged as project manager in the think tank Civita. In 2008 he was awarded the Meltzer Prize for outstanding research, and in 2010 he was awarded the prisoners' Testament.
Kanskje årets beste og viktigste bok for meg! Jeg håper virkelig at boka har gjort meg litt mindre dum (en som ikke tenker) og litt mindre idiot (en som tenker feil). Og måtte jeg alltid bevare redselen for å være en dum idiot (en som ikke tenker over egen feiltenkning).
En bok om å lære å tenke selv, og så tenke sammen med andre, og hvordan unngå å være dum, idiot eller en dum idiot.
Boka gav meg nye perspektiver og forståelse, og jeg kjente meg selv i mange av eksemplene. Samtidig vil jeg tro at boka har gitt meg muligheten til å bedre forstå andre personer. Om de så er mine barn, samboer, søsken, politikere, kollegaer på jobb, professorer og alle andre. Bare etter å ha lest litt av første kapittel følte jeg at jeg fikk utbytte i form av bedre dialoger med flere kollegaer og mine barn. Jeg var mer oppmerksom på å lytte for å forstå, ikke bare for å svare.
Ikke minst liker jeg bokas oppfordring til å tenke selv, og så helst diskutere dine tanker med noen som har et annet standpunkt enn deg selv, for så å kunne rette deg selv inn eller oppnå ny innsikt. Og ikke bare gå rett i fella å avvise alle andre som dumme idioter fordi de har en annen mening enn deg.
En bok for alle som tåler å være selvkritisk, filosofere litt og kan ta dumhet og idioti med et godt humør.
Ikke en bok for de som tror de har alle svarene...
Boka er forøvrig lettlest og med mange eksempler fra kjente filosofer og andre berømte mennesker.
U prijevodu: "O glupanima, idiotima i glupim idiotima - zašto je važno kritički promišljati", s norveškog preveo Mišo Grundler, izdavač TIM press.
Zanimljiva knjižica provokativnog naslova, sadržajno se nadovezuje na Cipolline "Temeljne zakone ljudske gluposti" (i citira ih više puta). Ali, dok je, po Cipolli (koji je ipak ekonomist), glupa ona osoba koja drugome uzrokuje štetu, a sama od toga ne da nema koristi, već i trpi gubitak, Svendsen se, kao filozof, fokusira na razmišljanje. Pa tako kaže: "Glupan ne razmišlja, idiot razmišlja pogrešno, a glupi idiot bez razmišljanja prihvaća svoje pogrešno razmišljanje." Premda koristi ponešto agresivnu retoriku, Svendsenove teze su korisne jer upućuju na važnost kritičkog mišljenja, na upoznavanje s argumentacijom neistomišljenika, na priznavanje ograničavanja vlastite perspektive. Budući da je knjiga prvi put objavljena 2024., nije teško naslutiti što je mogao biti povod njezinu nastanku (i doista, pandemija Covid-19 se spominje više puta, kao i aktualni američki predsjednik o kojem bi Svendsen, sigurna sam, sada imao još više materijala). Osobito je zanimljivo poglavlje o Dunning-Kruger efektu, a rečenice koje pritom navodi kao da preslikavaju neke stvarne životne situacije:
"Neznalica često brka svoje znanje sa spoznajom. Oni koji znaju malo o nečemu lako pomisle da znaju puno. Stvar je u tome da znaju toliko malo da nisu svjesni ograničenja svojeg oskudnog znanja. Njihova je nekompetencija toliko velika da je nisu sposobni prepoznati. Oni koji znaju najmanje, najlošije procjenjuju vlastiti nivo znanja. K tomu, toliki su neznalice da ne znaju procijeniti niti tuđu razinu znanja. Zato su skloni povjerovati da o nekoj temi znaju jednako kao stručnjaci. Neznalica neće samo precijeniti vlastito znanje nego će i podcijeniti tuđe. Naprosto ne prepoznaje razliku u količini znanja."
Zabavan je i dodatak na kraju knjige, u kojem ukazuje na zapanjujuće pogreške u razmišljanju renomiranih filozofa, od Aristotela do Heideggera, kao dokaz da nitko, pa ni filozofi, nisu imuni na glupost i idiotizam. Sve u svemu, vrlo zabavna, a ipak ozbiljna knjiga koju vrijedi pročitati, a potom prolistati s vremena na vrijeme.
Boka der ikke bare alle andre er dumme, men som heller hjelper meg til å innse egen dumhet og idioti (og muligens - gudforby - dumme idioti.)
En dumhetens filosofi gjør seg godt i en tid og et verdenspolitisk klima der historien står i fare for å gjenta seg!
Hva kan vi egentlig gjøre? Jo - tenke selv og sammen med andre. Og unngå for enhver pris å tro at du ikke også av og til ikke tenker eller tenker feil, for det gjør vi alle! En viktig bok, en øyeåpner - både fornøyelig og litt tøff lesing for en som bestreber seg på å være så udum og uidiotisk som mulig. Jeg ble i alle fall minnet ettertrykkelig om at jeg ingenting vet da jeg leste denne.
برای خودم، یکی از جالبترین کتابهایی که آدم میتونه باهاش برخورد کنه من خودمو بیشتر آبله میدونم. و خیلی ازین که احمق آبله باشم میترسم. باشد که تلاش هستیم برای احمق و آبله و احمق آبله نبودن اثر بخش باشد
Книга змінила моє ставлення та визначення дурості. Якщо раніше мені подобалося визначення Карло Чіполли («Дурень - той, хто шкодить іншим без вигоди для себе, а то й собі на шкоду»), то автор цієї книги використав більш лаконічнішу формулу: Дурість -це бути бездумним.
Автор бере за основу тезу Канта, який визначає дурість як брак спроможності судження («Брак спроможності судження є власне тим, що називають дурістю, і на цю ваду немає жодної ради»), тобто застосовувати загальні поняття до окремих ситуацій.
Якщо з першим визначенням дурні завжди були ззовні (в політиці, оточенні, соцмережах…), то з новим визначенням потрібно змиритися з тим, що я сам іноді поводжуся як дурень.
Також автор подає цікаву градацію: «Як уже йшлося, я б розділив нас на три групи: 1. Дурні. 2. Ідіоти. 3. Дурні ідіоти. Дурень живе, не думаючи, ідіот думає, помиляючись, а дурний ідіот бездумно приймає помилки своєї думки.»
Тут потрібно визнати, що я не тільки можу іноді бути дурнем, але ідіотом також)
Що варто запамʼятати:
1. Дурість — це не просто незнання; це дефект судження. 2. Самостійне мислення без самокритики може перетворитися на ідіотизм. 3. Більшість помилок судження виникає, коли інтерпретацію приймають за факт, а емоційну оцінку — за доказ. 4. Найнебезпечніша форма — дурний ідіотизм: впевнене, вперте, несприйнятливе до фактів погане мислення. 5. Інші люди потрібні не як авторитети, яким треба підкорятися, а як коректори наших суджень. 6. Читати треба не для підтвердження себе, а для розширення власного мислення.
Практичні поради щодо покращення мислення:
1. самостійність — не просто повторювати авторитет; 2. зіткнення з іншими — перевіряти думку через опонентів; 3. послідовність — не дозволяти собі суперечити власним критеріям. (Це близько до кантівських максим) 4. Не читай лише тих, хто підтверджує твою інтуїцію. Це породжує не мислення, а витончену самопідтримку. Якщо автор мені близький — шукаю його найслабше місце. Якщо автор мені неприємний — шукаю його найсильнішу думку. 5. Відкладай фінальний висновок: Флоберівська ідея, яку наводить Свендсен: дурість — це потреба у висновках. Висновок часто потрібен не істині, а психіці, щоб закрити напругу невизначеності. 6. Щоб покращити судження: не запитуй тільки “що я знаю?”, запитуй “чи правильно я це застосовую?” 7. Щоб не стати “дурним ідіотом” у сенсі Свендсена: залиш собі можливість сказати: “я помилявся”.
Dumhet, idioti og dumme idioter is a thought-provoking and remarkably engaging exploration of one of the most overlooked aspects of human behavior: our capacity for foolish thinking. Lars Fr. H. Svendsen approaches the subject with his characteristic blend of philosophical rigor, wit, and accessibility, encouraging readers to examine not only the shortcomings of others but also the blind spots in their own reasoning.
One of the book's greatest strengths is its emphasis on intellectual humility. Rather than treating stupidity or irrationality as problems that belong exclusively to other people, Svendsen demonstrates how cognitive shortcuts, overconfidence, and rigid thinking affect us all. His reflections invite readers to become more attentive to the ways assumptions, biases, and certainty can quietly distort judgment, making the book as much an exercise in self-awareness as philosophical inquiry.
The writing is concise, engaging, and often disarmingly humorous without diminishing the seriousness of its themes. By drawing from philosophy, psychology, and contemporary social issues, Svendsen creates a discussion that feels highly relevant in an era shaped by misinformation, polarization, and rapidly evolving technologies. His ability to combine scholarly insight with everyday examples makes complex ideas both approachable and memorable.
Dumhet, idioti og dumme idioter is an insightful contribution to contemporary philosophy that challenges readers to think more carefully, question more honestly, and cultivate greater intellectual humility. It is an excellent read for anyone interested in critical thinking, ethics, psychology, and the habits of mind that shape both personal and public life.
"Glupan ne razmišlja, idiot razmišlja pogrešno, a glupi idiot bez razmišljanja prihvaća svoje pogrešno razmišljanje."
Larsa Fr. H. Svendsena možete pronaći u hrvatskom izdanju; naime, TIM press preveo je njegovih 12 knjiga, ja bih rekla – odličnih produženih eseja (u izvrsnom prijevodu Miše Grundlera). O glupanima, idiotima i glupim idiotima prva je knjiga koju sam uzela u ruke i dobro se zabavila. Osim što me vratila u vrijeme studiranja, osvijestila me koliko sam i sama ponekad i glupa i idiot. Lars potiče na autorefleksiju te citira i tumači filozofe, sve na jedan vrlo pitak, pristupačan i duhovit način.
" U svakom od nas čući jedan glupi idiot - ne samo zato što svi imamo neke svoje fiksacije - no kod nekih je ljudi to svosjtvo toliko izraženo da definira cijelu njihovu osobnost...Diktatori su gotovo bez iznimke glupi idioti. dovoljan je jedan pogled na biografije Hitela, Mussolinija, Staljina, Pola Pota i mao Ce-tunga..." i svaka sličnost s današnjim svijetom, hm, nije slučajna.
Sigurna sam da ću posegnuti i za drugim njegovim pisanim radovima, štoviše kupit ću ih stvarno zaslužuju imati mjesto na mojim policama. Jedna od onih za reread.
Alt tydet på at jeg kom til å like denne, og det stemte godt. Her knyttes Kahneman sine teorier sammen med klassiske filosofer, artige historier og gode argumenter. Konspirasjonsteorier, KI/AI kildekritikk og hvordan smarttelefonene og big tech utnytter våre svakheter er noe av det vi kommer inn på. Denne tror jeg kan være fin som et utgangspunkt for lærergjerningen også. Vi må danne elevene så de tenker selv og ikke er dumme. Og vi må lære de å bli kritiske så de ikke blir idioter. Og aller helst unngå at de hopper på konspitoget og blir dumme idioter.
This is a great book dealing with the topics in the title, and recalling Harry Frankfurt´s book "Bullshit", which the author also quotes from, I am tempted to call it an anti-bullshit primer. The author deals with the practical implications in a democratic society, and for good measure, he gives well-selected examples of how philosophers can be idiots.
Fra beskrivelsen av boken trodde jeg denne skulle dreie seg om ai, og hvordan vi ikke må falle for slikt idioti. Dessverre ble jeg heller møtte med definisjonen av dumhet og idioti på alle måter men kan skrive det samme om igjen. Kanskje dett drev konsentrasjon min vekk fra poenget av boken, og jeg som følger ble en dummere idiot bare av å prøve å forstå.
Underholdende og opplysende om ulikhetene mellom dumhet, idioti og dumme idioter. I samme ånd som tidligere bøker fra Lars Fr. h. Svendsen lettskrevet i temaet med bakgrunn i filosofers betraktninger rundt det.
Dumhet, idioti of dumme idioter is a nice 90 min contemporary read on how some people are ignorant, som people are seeking the truth with varying success and some people falsely are convinced they know what is correct. An excellent angle on among other things the present politics of the world.
En utrolig aktuel og relevant, filosofisk gennemgang af dumhedens og idiotiens væsen - og den farlige kombination heraf, som vi - ingen nævnt, ingen glemt - ser en uhyggelig del af i vores tid.
Lars Fr. H. Svendsen make the following arguments: Foolishness – acting thoughtlessly, neglecting to use one’s capacity for thinking. No thought has been applied. Idiocy – thinking poorly, misusing one’s capacity for reasoning. Poorly thought out.
Both are flaws for which you can rightfully be criticized; they are not beyond your control. Why do we fall short as rational beings? Due to arrogance, narrow-mindedness, stubbornness, resistance to arguments, and an unwillingness or inability to admit mistakes. Identifying and combating these traits within yourself is essential to being a thoughtful and balanced human being. Functional foolishness: Organizations would collapse if everyone constantly questioned everything, so some degree of foolishness is needed. Freedom of expression isn’t primarily about broadcasting one’s opinions freely but about allowing for disagreement and critique. Through this, a higher level of understanding can be achieved. Not every viewpoint needs to be included in public debate—opinions without sufficient justification can be excluded, while still allowing individuals to voice them in other contexts. Svendsen warns against platforms that lack mechanisms for quality control (e.g., social media), contrasting these with research and editor-controlled media, which have such mechanisms.
Lest i Bergen. Veldig interresant. Kort og veldig faglig. Litt uenig med deler av boken, men den utfordrer hvordan man tenker om hva man tror man vet. I ettertid har jeg tenkt veldig mye på den. Vil lese den igjen. Går rundt og tenker på hvordan folk er dumme, idioter og dumme idioter.
Artig bok der man kan kjenne seg igjen selv eller garantert kjenner andre igjen. Fått meg noen latterkuler av denne, men også viktig å reflektere over seg selv. De fleste innser ikke at de er som folk flest.