Denne boka slet jeg overraskende mye med å komme inn i. I løpet av de første hundre sidene vurderte jeg faktisk, gjentatte ganger, å legge den bort - heldigvis gjorde jeg ikke det. For etterhvert ble det mer av en historie og mindre "tilfeldige biter av barndom". Disse små glimtene inn i barndommen og ulike erfaringer syntes jeg i starten var litt usammenhengende og jeg savnet en slags sammenheng og struktur. Og, jeg hadde nok også foretrukket det om det var mer av et plott, litt mer sammenhengende fra starten av - flere ganger lurte jeg liksom på hvor vi var på vei, hva poenget med alle disse "tilfeldige" scenene var. Som sagt syntes jeg siste halvdel av boka gjorde opp for dette - og på sett og vis gav bokas struktur mening og ting ble samlet ganske godt mot slutten.
Dette er imidlertid det eneste som trekker ned - altså at jeg, personlig, savnet en retning og et tydeligere plott. For, foruten dette er boka ganske fantastisk, rett og slett! Blant annet vil jeg påpeke:
- at den er språklig sterk!
- hvor rett på sak den er, samtidig som at veldig lite sies direkte. Det er ikke noe overflødig fjas, lange beskrivelser, unødvendige gjentakelser osv. Samtidig er det mye rom for refleksjon.
- de mange kloke, reflektere og interessante koblingene som trekkes mellom diverse fenomener i dyreverdenen og til oss mennesker; både hva angår instinkt, følelsesliv, samliv, familie, relasjoner mm.
- at jeg syntes det er interessant hvor lite plass karakterene, inkluder hovedpersonen, faktisk tar opp i boka samtidig som at det hele jo er hovedpersonens tanker og erfaringer!
En flott bok som formidler mye på sine 200+ sider. En bok mange vil (skulle til å skrive "ha glede av", men glede er ikke helt riktig ifbm denne boka, spør du med, så jeg nøyer med med ordet:) "utbytte" av å lese. En bok som bekrefter og beskriver hvor komplekse mennesker er, samtidig som at vi også er veldig enkle vesner. En bok som minner oss på hvor skjørt livet er.
Jeg syntes også boka åpner opp for refleksjon og spørsmål rundt særlig to ting:
1) familie og forpliktelse; hvor mye "skylder" man sin familie? Er man forpliktet til å ha kontakt? Kan man "velge vekk" familien sin eller er blod alltid tykkere enn vann?
2) minner og minnenes troverdighet: er opplevelsene slik en husker dem? Hvor mye endres minnene hver gang en minnes dem? Hvordan er min sannhet sammenlignet med mine søskens? Hvorfor og hvordan kan min barndom føles så annerledes ut nå enn da? Var det egentlig så ille? Var det egentlig så bra? Hvordan var det EGENTLIG? Og, er "min egentlig", min realitet, kun min? I hvor stor grad preges minnene og tolkningen min av min personlighet, av nye erfaringer, osv.