What do you think?
Rate this book
Skjerm barna
Barna sitter bøyd over skjermen, tidlig og sent. Algoritmene stjeler dager og år fra det de egentlig trenger: å leke, sove, bevege seg, lese, dagdrømme og ikke minst være sammen med andre.
Samtidig raser skoleresultatene, og den psykiske helsa blir dårligere. Vi har gitt ungene fri tilgang til apper vi selv knapt klarer å håndtere og til sosiale medier som krever en mental modenhet barn ikke har utviklet. Vi har gjort det fordi vi så ofte får høre at «det digitale har kommet for å bli». De eneste som tjener på det, er tek-gigantene. Men: Det som ikke gjør livet vårt og samfunnet bedre, det kan vi fjerne eller forandre. Denne boka viser hvordan. Gjennom sin inspirerende og kloke tekst gir Maja Lunde oss håp og mot til å endre utviklingen.
Skjerm barnaer en tilstandsrapport over hele feltet barn og skjerm og bør leses av alle som har barn, jobber med barn og er engasjert i debatten.
Samtidig raser skoleresultatene, og den psykiske helsa blir dårligere. Vi har gitt ungene fri tilgang til apper vi selv knapt klarer å håndtere og til sosiale medier som krever en mental modenhet barn ikke har utviklet. Vi har gjort det fordi vi så ofte får høre at «det digitale har kommet for å bli». De eneste som tjener på det, er tek-gigantene. Men: Det som ikke gjør livet vårt og samfunnet bedre, det kan vi fjerne eller forandre. Denne boka viser hvordan. Gjennom sin inspirerende og kloke tekst gir Maja Lunde oss håp og mot til å endre utviklingen.
Skjerm barnaer en tilstandsrapport over hele feltet barn og skjerm og bør leses av alle som har barn, jobber med barn og er engasjert i debatten.
263 pages, Hardcover
First published August 2, 2024
85 people are currently reading
537 people want to read
About the author
Maja Lunde
30 books1,208 followersMaja Lunde is a Norwegian author and screenwriter. Lunde has written ten books for children and young adults. She has also written scripts for Norwegian television, including for the children’s series Barnas supershow (“The Children’s Super Show”), the drama series Hjem (“Home”) and the comedy series Side om Side (“Side by Side”). The History of Bees is her first novel for adults. She lives with her husband and three children in Oslo.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 30 of 50 reviews
September 19, 2024
Ei bok alle - både med og uten barn - bør lese!
November 24, 2025
Dette er en svært viktig bok om hvordan Norges regjering lott seg forføres av teknologiselskap, for å ha skjerm foran barn i skolealderen helt fra start, uten å tenke på hvorvidt dette er fornuftig eller ikke. Jeg har aldri hatt noen barn i norsk skole, men jeg skjønner Maja Lundes frustrasjon.
Det er også etter at jeg lest hennes bok som jeg for alvor prøver å gjøre noe med min egen telefonavhengighet. Nå prøver jeg å utføre alle oppgaver som kan på PC og ikke telefon (som nå) og har installert en app som blokkerer tilgang på apper som spiser tiden min.
Jeg er voksen. Jeg var barn uten skjerm. Til og med uten TV! Jeg har lest mye som barn. Så mye faktisk, at jeg kunne gå rett inn på morsmålsundervisning på videregående, uten å ha hatt undervising i svensk på fire år. Det ville neppe vært mulig idag. Dagens ungdom forventes kontrollere sitt skjermbruk selve, på tross av at vi vet at teknologiselskapene har gjort dem så avhengighetsskapende som mulig. Det er ikke rettferdig. Jeg er enig i Maja Lunde at det hadde vært bedre å gå tilbake til penn og papir i skolen, og innføre 18-års grense på sosial medier.
Uansett hva du mener, les boka.
Og les tittelen en gang til.
Skjerm barna. Ikke skjermbarna.
Det er også etter at jeg lest hennes bok som jeg for alvor prøver å gjøre noe med min egen telefonavhengighet. Nå prøver jeg å utføre alle oppgaver som kan på PC og ikke telefon (som nå) og har installert en app som blokkerer tilgang på apper som spiser tiden min.
Jeg er voksen. Jeg var barn uten skjerm. Til og med uten TV! Jeg har lest mye som barn. Så mye faktisk, at jeg kunne gå rett inn på morsmålsundervisning på videregående, uten å ha hatt undervising i svensk på fire år. Det ville neppe vært mulig idag. Dagens ungdom forventes kontrollere sitt skjermbruk selve, på tross av at vi vet at teknologiselskapene har gjort dem så avhengighetsskapende som mulig. Det er ikke rettferdig. Jeg er enig i Maja Lunde at det hadde vært bedre å gå tilbake til penn og papir i skolen, og innføre 18-års grense på sosial medier.
Uansett hva du mener, les boka.
Og les tittelen en gang til.
Skjerm barna. Ikke skjermbarna.
October 30, 2025
Jeg var på gli fra før, men etter denne er jeg fullt ut radikalisert.
Nei til skjerm!
Nei til skjerm!
October 25, 2024
Denne boka er interessant lesing for oss med barn, og som tobarnsmor med to barn i barnehagealder så håper jeg boka hennes når frem til dem som skal ta beslutninger om hvordan skolehverdagen til mine barn vil kunne bli når den tid kommer. Jeg deler hennes bekymring om endringene og hvordan disse i liten grad er tilpasset barnas behov og evner, men synes boka virker unødvendig bastant i noen tilfeller. Det er vel ikke sikkert at det bare er sosiale medier og skjerm som forårsaker økningen i barn og unges psykiske helseplager, det har skjedd flere endringer med hverdagen til små barn i den aktuelle tidsperioden som ikke nevnes i boka. Når det er sagt så er jeg enig med forfatteren i at det er et skummelt eksperiment vi hiver barna våre ut i, og jeg støtter boka som innlegg i debatten om hvordan vi bedre kan regulere barn og unges bruk av skjerm og sosiale medier. Boka er god som nettopp det, et innlegg i debatten, men kanskje ikke like god som bok i seg selv.
September 12, 2025
Skjerm-pespennede! Tror jeg er litt utenfor den største målgruppen, men blir spennede å ruge på det over lenger tid.
November 8, 2025
burde være pensum for foreldre og alle som jobber med barn og unge
February 10, 2025
Dette er ingen fagbok, og å kalle den populærvitenskapelig er nesten en overdrivelse. Det føles mer som et debattinnlegg fra en forfatter med røtter i 70-tallet, sint på skjermbruk. Hun er ingen forsker, men en dyktig forfatter – og det merkes, for hun skriver vakkert. Det skal hun ha. Jeg likte faktisk å lese boken.
Men når det gjelder innholdet, er den basert på en betydelig mengde cherry-picking av fakta for å underbygge hennes argumenter. Leser man noen av rapportene hun refererer til i sin helhet, blir det tydelig hvordan hun utelater viktige nyanser. Selv om temaet er relevant for oss foreldre – hva som er skadelig og hva som er bra for barna våre – gir denne boken et skjevt bilde av virkeligheten. Her fremstilles skjermer som roten til alt vondt, uansett form eller bruk.
Et typisk kapittel starter gjerne med en anekdote om en idyllisk tilværelse som brutalt ødelegges av en skjerm, før hun støtter seg på et stort antall forskningsrapporter og bruker bombastiske formuleringer. Hun trekker så mange røde tråder at det nesten føles som om hun prøver å skrive en ny Da Vinci-koden. Og så klager hun. Mye.
Temaet er komplekst og fortjener en balansert tilnærming – ikke en ekstrem vinkling som denne boken legger opp til.
Selv om jeg gjerne skulle vært enig med henne, kan jeg ikke bare legge fra meg kritisk tenkning ved dørstokken.
Men når det gjelder innholdet, er den basert på en betydelig mengde cherry-picking av fakta for å underbygge hennes argumenter. Leser man noen av rapportene hun refererer til i sin helhet, blir det tydelig hvordan hun utelater viktige nyanser. Selv om temaet er relevant for oss foreldre – hva som er skadelig og hva som er bra for barna våre – gir denne boken et skjevt bilde av virkeligheten. Her fremstilles skjermer som roten til alt vondt, uansett form eller bruk.
Et typisk kapittel starter gjerne med en anekdote om en idyllisk tilværelse som brutalt ødelegges av en skjerm, før hun støtter seg på et stort antall forskningsrapporter og bruker bombastiske formuleringer. Hun trekker så mange røde tråder at det nesten føles som om hun prøver å skrive en ny Da Vinci-koden. Og så klager hun. Mye.
Temaet er komplekst og fortjener en balansert tilnærming – ikke en ekstrem vinkling som denne boken legger opp til.
Selv om jeg gjerne skulle vært enig med henne, kan jeg ikke bare legge fra meg kritisk tenkning ved dørstokken.
October 19, 2025
Veldig bra. E blei stressa <3
November 11, 2025
Denne boka ELSKA jeg!! 💌
Skikkelig motivert for å jobbe med egen skjermtid, og skal forsøke etter beste evne å motivere 9.klassinger til det samme✨
Skikkelig motivert for å jobbe med egen skjermtid, og skal forsøke etter beste evne å motivere 9.klassinger til det samme✨
October 29, 2024
Sjeldent jeg sier det (og faktisk mener det) men ALLE burde lese denne boka!
October 2, 2024
Denne boken var en reell oppvekker for meg om hvordan jeg ønsker å leve livet - ikke bare i oppdragelse av mine barn men også meg personlig. Det åpenbare ble så veldig tydelig: skjerm-avhengighet er et helt konkret og alvorlig helseproblem i dette landet, og jeg kjenner meg sånn igjen.
Særlig tre effekter av skjermbruk satt igjen hos meg etter å ha lest denne boken:
1) vi blir dummere. Vi klarer ikke konsentrere oss like godt som før, vi blir rastløs og utålmodige, vi evner ikke å ta opp informasjon og bearbeide den på samme måte. Vi voksne har større muligheter til p bryte ut av dette, men barn er enda ikke ferdig utviklet kognitivt. Vi ser at skolebarn har aldri prestert så dårlig på lese- og skriveferdigheter, som er kjernen i å ta opp kunnskap. Det er krise.
2) vi blir dårligere til å håndtere sosiale situasjoner. Jeg ble helt satt ut av å lese studiene rundt hvordan barn takler sosialt nærvær dårligere i dag enn for tyve år siden, samtidig som det gir mening. Barn får ikke samme mengdetrening i blikk-kontakt, i fysiske samtaler, i å holde en samtale gående istedenfor å trekke opp mobilen om samtalen går trått eller man blir sliten av å sosialisere. Det er så viktig for samfunnsutviklingen å ha oppegående mennesker som kan diskutere, lære av hverandre, samarbeide.. hva vil skje med samfunnet vårt hvis disse ferdighetene svinner hen?
3) barn er fullstendig ubeskyttet fra informasjonen som finnes på internett. Lunde sin analogi om å slippe barn ut i skogen er kvalmende god. Du ville aldri sluppet et barn alene ut i en skog hvor det er muligheter til å se porno, drap, pengespill, slanketips og utpressing - men dette er altså hva vi gjør ved å gi barna ufiltrert tilgang til internett. Det er helt hinnsides vanskelig å kontrollere eksponeringen og sjokkerende lett for barn å komme seg forbi de få beskyttelsesfiltrene som er satt opp av bla skolen. Jeg ble fysisk uvell av å lese de norske studiene om hvilket type innhold unge skoleelever hadde fått tilgang til via undervisning og skjermbruk. Jeg fikk et akutt behov for å flytte ut på landet og disconnecte med hele samfunnet.
Jeg er enig med Lunde at tiden er inne for å regulere dette med utgangspunkt i at det er et felles helseproblem - på samme måte som røykeloven ble introdusert i 2004. Vi må finne noen modige politikere som på samme måte som Dagfinn Høybråten tør å være (enormt) upopulære i beslutningsøyeblikket, men som kan bli en virkelig helse-helt når vi ser tilbake i tid. Vi må bremse tydelig opp og slutte å bruke barna være som eksperimenter i ny og uprøvd teknologi.
Nå virker det sinnsykt at nordmenn røykte inne på restaurant. At barn satt i bilen uten bilsete. Håpet mitt er at om 10 år virker det like banalt å gi barn ufiltrert og uregulert tilgang til skjerm og internett.
Og med disse ord legger jeg fra meg mobilen jeg har stirret inn i for å skrive denne review og åpner meg heller en ny fysisk bok…
Særlig tre effekter av skjermbruk satt igjen hos meg etter å ha lest denne boken:
1) vi blir dummere. Vi klarer ikke konsentrere oss like godt som før, vi blir rastløs og utålmodige, vi evner ikke å ta opp informasjon og bearbeide den på samme måte. Vi voksne har større muligheter til p bryte ut av dette, men barn er enda ikke ferdig utviklet kognitivt. Vi ser at skolebarn har aldri prestert så dårlig på lese- og skriveferdigheter, som er kjernen i å ta opp kunnskap. Det er krise.
2) vi blir dårligere til å håndtere sosiale situasjoner. Jeg ble helt satt ut av å lese studiene rundt hvordan barn takler sosialt nærvær dårligere i dag enn for tyve år siden, samtidig som det gir mening. Barn får ikke samme mengdetrening i blikk-kontakt, i fysiske samtaler, i å holde en samtale gående istedenfor å trekke opp mobilen om samtalen går trått eller man blir sliten av å sosialisere. Det er så viktig for samfunnsutviklingen å ha oppegående mennesker som kan diskutere, lære av hverandre, samarbeide.. hva vil skje med samfunnet vårt hvis disse ferdighetene svinner hen?
3) barn er fullstendig ubeskyttet fra informasjonen som finnes på internett. Lunde sin analogi om å slippe barn ut i skogen er kvalmende god. Du ville aldri sluppet et barn alene ut i en skog hvor det er muligheter til å se porno, drap, pengespill, slanketips og utpressing - men dette er altså hva vi gjør ved å gi barna ufiltrert tilgang til internett. Det er helt hinnsides vanskelig å kontrollere eksponeringen og sjokkerende lett for barn å komme seg forbi de få beskyttelsesfiltrene som er satt opp av bla skolen. Jeg ble fysisk uvell av å lese de norske studiene om hvilket type innhold unge skoleelever hadde fått tilgang til via undervisning og skjermbruk. Jeg fikk et akutt behov for å flytte ut på landet og disconnecte med hele samfunnet.
Jeg er enig med Lunde at tiden er inne for å regulere dette med utgangspunkt i at det er et felles helseproblem - på samme måte som røykeloven ble introdusert i 2004. Vi må finne noen modige politikere som på samme måte som Dagfinn Høybråten tør å være (enormt) upopulære i beslutningsøyeblikket, men som kan bli en virkelig helse-helt når vi ser tilbake i tid. Vi må bremse tydelig opp og slutte å bruke barna være som eksperimenter i ny og uprøvd teknologi.
Nå virker det sinnsykt at nordmenn røykte inne på restaurant. At barn satt i bilen uten bilsete. Håpet mitt er at om 10 år virker det like banalt å gi barn ufiltrert og uregulert tilgang til skjerm og internett.
Og med disse ord legger jeg fra meg mobilen jeg har stirret inn i for å skrive denne review og åpner meg heller en ny fysisk bok…
This entire review has been hidden because of spoilers.
September 10, 2024
Jeg var 20 år når iPhone kom i 2007, og jeg er på ingen måte skrudd sammen på en måte som gir meg bevisst bruk av mobil (spesielt) og skjerm. Plutselig bare scroller jeg på dem, igjen og igjen og igjen..
Ikke har jeg barn heller, så denne boka skremte meg virkelig! Jeg visste ikke hvor ille det stod til, og veldig mange av poengene Maja kommer med er gode. Jeg trodde nok dagens barn var nærmere min egen barndom med lek og fantasi, men nei. Det er virkelig skremmende å vite om hva som foregår på skoler nå og også i bakgrunnen med involvering av tech-selskaper og økonomi. Noe må virkelig skje nå!
Ikke har jeg barn heller, så denne boka skremte meg virkelig! Jeg visste ikke hvor ille det stod til, og veldig mange av poengene Maja kommer med er gode. Jeg trodde nok dagens barn var nærmere min egen barndom med lek og fantasi, men nei. Det er virkelig skremmende å vite om hva som foregår på skoler nå og også i bakgrunnen med involvering av tech-selskaper og økonomi. Noe må virkelig skje nå!
January 4, 2025
Dette er mildt sagt svakt rør. Les heller Digitale prøvekaniner hvis dette er et tema som opptar deg 👍
September 16, 2024
Likte oppsetningen av foredraget bedre enn oppsetningen i boka. Boka var bedre enn foredraget når det kom til å få frem at det finnes noen flere sider enn de verste, men det er det som er verst vi må få endret. Hun har mange gode poeng, men det er mye jeg er uenig i. En del henvisning til god forskning, men også en del egne konklusjoner som jeg ikke alltid kan stå med. Jeg er glad for at boka er laget og at hennes synspunkter kommer inn i debatten, for denne diskusjonen er viktig særlig med tanke på opplysning og refleksjon til folket. Og ja blankt til 16 års grense på SoMe, men klarer foreldre å håndheve det uten streng regulering ovenfra tro??
September 25, 2025
Det er helt vanlig i dag å teppebombe oss med globale, nasjonale, lokale og personlige problemer for å argumentere for et (politisk) standpunkt. Det er retorisk, lett skrivbart, overveldende, og det er vanskelig å stå seg mot.Erna, Jonas og spesielt Sylvi gjør det hele tiden, og prester på prekestolen er mestere i det. Og sannelig min hatt gjør ikke også Maja Lunde det samme kampskriftet som har fått format som en sakprosatekst, «Skjerm barna». Det er krig i verden, Trump er president i USA, vi har vært gjennom en ødeleggende pandemi, det er dyrtid i landet, ungdom har psykiske helseutfordringer, og folk bruke rår av sine liv til å stirre formålsløst inn i skjerme med blått, søvndrepende lys styrt av vanedannende, dopaminvekkende algoritmer som suger livskraften og livsmeningen ut av oss. Det er som om verdenstilstanden i sin helhet er årsaken til at vi må slutte å gi barn under 16 tilgang til sosiale medier og skjermes for skjerm, i følge Maja Lunde.
Jeg er ikke veldig begeistret for slik argumentbombing.
Dette er «Skjerm barnas» eneste store svakhet. Det er nok av enklere og konkrete grunner for å revurdere vårt syn på og bruk av skjermteknologien, og dette får Lunde fram på en framifrå måte i resten av boken, alt i fra hvordan sosiale medier fremmer utenforskap, til tilgjengeligheten av volds- og overgrepsmateriale, for ikke å si «porno» for unge uten at foreldrene har kontroll over det, til hvordan tekgigantene bruker algoritmer og psykologiske virkemidler til å holde oss spikret til skjermen - fordi det er den måten de tjener penger på. Og resultatet: Vi slutter å være kreative, bevege oss, være sosiale, gå ut, med alle de bivirkningene det har. Vi slutter å være mennesker slik man en gang var menneske. Og skolene? De deler gladelig deler nettbrett ut i en 1 til 1-visjon for hver unge, uten at det er filtre som regulerer tilgangen av elendighet.
Jeg begynte å lese boken som skeptiker, og det innledende bombeslippet forsterket kritikeren i meg. «Digital teknologi er kommet for å bli». Det har vært mitt argument, og det er et argument Maja Lunde er sterkt i mot. Men etterhvert som jeg leste, måtte jeg gang på gang innse at det hun beskrev, stemte. Også for min egen skjermbruk. For eksempel har jeg siden jeg signa opp på Twitter i 2007 skrevet over 20 000 tweets. Det tar ett minutt å skrive tweeten, det tar et minutt å lese det som gjør at jeg skriver en tweet. Hvis dette var virkeligheten fra min første tweet og til jeg slettet X-kontoen min i 2023, har jeg brukt litt over 27 dager av livet mitt på å tweete. Hvis jeg i tillegg har brukt minst 10 ganger så mye tid på å lese de hundretusenvis av tweetene som har strømmet foran øynene mine, har jeg vært på Twitter i over et år sammenhengende - uten pause og uten søvn. Dagens unge har en i gjennomsnitt en skjermtid på 6 timer pr dag i tillegg til tiden på skolen. På et år er det 2190 timer, ca 500 timer mer enn et vanlig arbeidsår for en tariffert yrkesaktiv. Slik kan vi telle videre. Hva brukes den tiden til? Hvor stor kontroll har vi som voksen over barnas skjermtid - og over vår egen?
Maja Lunde er irriterende overbevisende. I tillegg er hun en dyktig skjønnlitterær forfatter. Hun skriver glimrende, hun skriver lett, hun er personlige uten å bli privat, og hun engasjerer meg. Hadde ikke boken vært så direkte rettet mot norske forhold, hadde den fortjent samme plassering i bokhyllene i utenlandske bokhandler som Matthew Walker (Why we sleep), Rutger Bregman (Humans) og Yuval Noah Harari (Sapiens). Jeg må også mot min vilje innrømme at selv om Maja Lunde selv hevder at hun er sinna og utålmodig, så ser hun ikke svarthvitt på problemet skjerm, og er overraskende i sin framstilling. Et saksinnlegg? Ja, et dogmatisk kampskrift? Nei. Jeg anbefaler boken sterkt, på tross av innledende argumentmaksimering. Men jeg kommer ikke til å skaffe meg en Nokia.
Jeg er ikke veldig begeistret for slik argumentbombing.
Dette er «Skjerm barnas» eneste store svakhet. Det er nok av enklere og konkrete grunner for å revurdere vårt syn på og bruk av skjermteknologien, og dette får Lunde fram på en framifrå måte i resten av boken, alt i fra hvordan sosiale medier fremmer utenforskap, til tilgjengeligheten av volds- og overgrepsmateriale, for ikke å si «porno» for unge uten at foreldrene har kontroll over det, til hvordan tekgigantene bruker algoritmer og psykologiske virkemidler til å holde oss spikret til skjermen - fordi det er den måten de tjener penger på. Og resultatet: Vi slutter å være kreative, bevege oss, være sosiale, gå ut, med alle de bivirkningene det har. Vi slutter å være mennesker slik man en gang var menneske. Og skolene? De deler gladelig deler nettbrett ut i en 1 til 1-visjon for hver unge, uten at det er filtre som regulerer tilgangen av elendighet.
Jeg begynte å lese boken som skeptiker, og det innledende bombeslippet forsterket kritikeren i meg. «Digital teknologi er kommet for å bli». Det har vært mitt argument, og det er et argument Maja Lunde er sterkt i mot. Men etterhvert som jeg leste, måtte jeg gang på gang innse at det hun beskrev, stemte. Også for min egen skjermbruk. For eksempel har jeg siden jeg signa opp på Twitter i 2007 skrevet over 20 000 tweets. Det tar ett minutt å skrive tweeten, det tar et minutt å lese det som gjør at jeg skriver en tweet. Hvis dette var virkeligheten fra min første tweet og til jeg slettet X-kontoen min i 2023, har jeg brukt litt over 27 dager av livet mitt på å tweete. Hvis jeg i tillegg har brukt minst 10 ganger så mye tid på å lese de hundretusenvis av tweetene som har strømmet foran øynene mine, har jeg vært på Twitter i over et år sammenhengende - uten pause og uten søvn. Dagens unge har en i gjennomsnitt en skjermtid på 6 timer pr dag i tillegg til tiden på skolen. På et år er det 2190 timer, ca 500 timer mer enn et vanlig arbeidsår for en tariffert yrkesaktiv. Slik kan vi telle videre. Hva brukes den tiden til? Hvor stor kontroll har vi som voksen over barnas skjermtid - og over vår egen?
Maja Lunde er irriterende overbevisende. I tillegg er hun en dyktig skjønnlitterær forfatter. Hun skriver glimrende, hun skriver lett, hun er personlige uten å bli privat, og hun engasjerer meg. Hadde ikke boken vært så direkte rettet mot norske forhold, hadde den fortjent samme plassering i bokhyllene i utenlandske bokhandler som Matthew Walker (Why we sleep), Rutger Bregman (Humans) og Yuval Noah Harari (Sapiens). Jeg må også mot min vilje innrømme at selv om Maja Lunde selv hevder at hun er sinna og utålmodig, så ser hun ikke svarthvitt på problemet skjerm, og er overraskende i sin framstilling. Et saksinnlegg? Ja, et dogmatisk kampskrift? Nei. Jeg anbefaler boken sterkt, på tross av innledende argumentmaksimering. Men jeg kommer ikke til å skaffe meg en Nokia.
December 11, 2025
41 i 2025:
Absolutt en viktig bok, og ettertiden vil jo vise om dette var starten på slutten for omfattende skjermbruk for barn og unge. Hun skriver absolutt bra og spennende om temaet, men er dessverre redd for at hun er litt urealistisk/for «ekstrem» i sine standpunkt. Hun drømmer seg tilbake til slik det var i hennes barndom, hvor barna gikk rundt i gatene og kjedet seg litt og klatret i trærne. Jeg tror dessverre det er vanskelig å få teknologien «tilbake i flaska», men at vi heller må tilnærme oss dette med en mer «gylden middelvei».
Hadde jeg hadde små barn nå hadde jeg uansett vært bekymret.
Første setning:
«Bring the world closer together», sier Mark Zuckerberg.
Absolutt en viktig bok, og ettertiden vil jo vise om dette var starten på slutten for omfattende skjermbruk for barn og unge. Hun skriver absolutt bra og spennende om temaet, men er dessverre redd for at hun er litt urealistisk/for «ekstrem» i sine standpunkt. Hun drømmer seg tilbake til slik det var i hennes barndom, hvor barna gikk rundt i gatene og kjedet seg litt og klatret i trærne. Jeg tror dessverre det er vanskelig å få teknologien «tilbake i flaska», men at vi heller må tilnærme oss dette med en mer «gylden middelvei».
Hadde jeg hadde små barn nå hadde jeg uansett vært bekymret.
Første setning:
«Bring the world closer together», sier Mark Zuckerberg.
August 19, 2025
Likte Bienes Historie godt, og synes skjerm/SoMe/internett-debatten er veldig spennende. Boka er absolutt interessant, og den samler på en god måte mange argumenter man har hørt her og der om hva eksperimentet skjerm, internett og barn kan føre til. Jeg er ofte enig i konklusjonene til Lunde, men jeg liker ikke hvordan hun kommer dit. Boken er til tider helt uten nyanser og med tvilsom retorikk. Det er blant annet en lengre passasje hvor det virker som at hovedforklaringen på at Oslo-skolen har skjermer i grunntrinnet, er fordi en mann styrte, og at det er typisk menn å gjøre beslutninger som det??
Om Lunde hadde startet et parti mot skjermbruk for barn, hadde dette vært et godt partiprogram. Men jeg går ikke til partiprogrammene for å få en veloverveid og nyansert fremstilling om en sak, og jeg ville heller ikke anbefalt denne boka til noen som er nyskjerrig på skjerm-debatten. Da hadde jeg heller anbefalt Stolen Focus av Hari.
Henrik Syse sa i en debatt en gang at "Nostalgien er ikke hva den en gang var."
Om Lunde hadde startet et parti mot skjermbruk for barn, hadde dette vært et godt partiprogram. Men jeg går ikke til partiprogrammene for å få en veloverveid og nyansert fremstilling om en sak, og jeg ville heller ikke anbefalt denne boka til noen som er nyskjerrig på skjerm-debatten. Da hadde jeg heller anbefalt Stolen Focus av Hari.
Henrik Syse sa i en debatt en gang at "Nostalgien er ikke hva den en gang var."
Read
September 10, 2025Åpne dører osv, men et nødvendig bidrag til samfunnsdebatten.
November 18, 2025
En av de viktigste bøkene å lese i 2025🙏
October 29, 2024
En veldig veldig viktig bok!!
November 4, 2024
4,5 🌟 Tankevekkende og viktig bok om hvilken type oppvekst barna våre trenger, og om ansvaret vi voksne sammen må ta for å endre digital kurs både hjemme og på skolen.
July 10, 2025
Jeg tror dette er en viktig bok. Det er kanskje ikke en bok jeg har fått mange aha-opplevelser av, men den minner leseren på alvoret av den ukritiske digitaliseringen av skolen, av hjemmet og samfunnet forøvrig. Jeg møter meg selv i døra både en og to ganger. Boka er lettlest, og på den måten tilgjengeliggjør et vell av kilder. Det er flere av kildene jeg får lyst til å lese, og jeg aner meg at jeg nettopp har surret meg inn i et nytt kaninhull.
November 18, 2025
Wow, så bra! Denne bør alle med barn (eller som jobber med barn) lese.
December 3, 2025
Skremmende aktuell og superviktig! Denne bør alle lese!
November 24, 2025
Tankevekkende, skremmende. Jeg er hjertelig enig i Maja Lundes bekymringer rundt skjerm i barns hverdag (ikke minst på skolen!). Boka er en slags apell til politikerne, eller kunne vært en veldig lang kronikk. Det ligger tydelig mye forskning og research bak boka, men Lundes personlige meninger og synspunkter er sentrale. Innimellom blir kanskje hennes egne preferanser malt litt vel rosenrødt (jeg tror ikke helt på at et klasserom uten skjerm er helt uten uro, selv om jeg deler tanken om at det finnes bedre læringsverktøy), og jeg er redd det kan brukes av kritikere til å undergrave forskningsbaserte argumenter. Det blir litt vanskelig å skille hva som er Lundes egne tanker og hva hun har støtte av forskning til å si. Det blir en svakhet for meg, selv om jeg er veldig enig i det meste!
Når det er sagt heier jeg veldig på Maja Lunde, og håper hun får til å skape endring i samfunnet, både med klimakvartetten og med denne boka og skjerm og barn ❤️
Når det er sagt heier jeg veldig på Maja Lunde, og håper hun får til å skape endring i samfunnet, både med klimakvartetten og med denne boka og skjerm og barn ❤️
February 18, 2025
Fem stjerner fordi det bare er for alle å lese denne. Nå! Som bok kunne den vært bedre skrevet - feks ganske rotete lagt opp - men budskapet er så viktig for oss, de yngste generasjonene, og de som kommer. Som nybakt tobarnsfar som er bekymra for egne barn skolegang om noen år treffer det også en aktuell nerve, og gir meg plenty med skyts å plage skoleledelsen og andre foreldre med.
Maja Lunde er sint, direkte, det er ikke mangel på pekefingre, og kanskje er det noe vi trenger akkurat nå? Jeg har (og hadde allerede) gått over til en gammeldags Nokia mesteparten av tida, og vil sterkt oppfordre alle andre til å gjøre liknende grep.
Favorittsitat:
- Og på toppen av det hele blir den digitale dingsen sendt hjem til leksearbeid. Så når Markus på sju eller Emma på ni skal jobbe selvstendig om ettermiddagen, plasseres de i et virtuelt tivoli og bombarderes med enda flere fristelser. (s. 71)
- "Kompetanse er det dummeste ordet jeg vet", sa en av sønnene mine da jeg spurte ham om hva han forbandt med ordet, og han fortsatt med å si at "kompetanse er det ENESTE de snakker om i skolen, vi skal liksom ikke lære noe, bare vise at vi kan ting. (s. 112)
- Det er så lett for oss foreldre å tenke: "Hva kan jeg gjøre for at barna mine skal ha det så behagelig som mulig?" Men barna har faktisk mer nytte av at vi tenker: "Hva skal til for at barnet mitt blir et dugandes menneske?" Det er viktigere at barna liker seg selv enn at de liker deg. (s. 130)
- Du får ikke minner for livet gjennom å se på TikTok. (s. 137)
- Kunst er fantastisk. Den sterke kraften i mennesket, vår endringskapasitet, våre enestående kommunikative og empatiske evner er fantastiske. Kjærlighet er fantastisk. Naturen er guddommelig fantastisk.
En iPad, derimot - ikke fantastisk. (s. 137)
Maja Lunde er sint, direkte, det er ikke mangel på pekefingre, og kanskje er det noe vi trenger akkurat nå? Jeg har (og hadde allerede) gått over til en gammeldags Nokia mesteparten av tida, og vil sterkt oppfordre alle andre til å gjøre liknende grep.
Favorittsitat:
- Og på toppen av det hele blir den digitale dingsen sendt hjem til leksearbeid. Så når Markus på sju eller Emma på ni skal jobbe selvstendig om ettermiddagen, plasseres de i et virtuelt tivoli og bombarderes med enda flere fristelser. (s. 71)
- "Kompetanse er det dummeste ordet jeg vet", sa en av sønnene mine da jeg spurte ham om hva han forbandt med ordet, og han fortsatt med å si at "kompetanse er det ENESTE de snakker om i skolen, vi skal liksom ikke lære noe, bare vise at vi kan ting. (s. 112)
- Det er så lett for oss foreldre å tenke: "Hva kan jeg gjøre for at barna mine skal ha det så behagelig som mulig?" Men barna har faktisk mer nytte av at vi tenker: "Hva skal til for at barnet mitt blir et dugandes menneske?" Det er viktigere at barna liker seg selv enn at de liker deg. (s. 130)
- Du får ikke minner for livet gjennom å se på TikTok. (s. 137)
- Kunst er fantastisk. Den sterke kraften i mennesket, vår endringskapasitet, våre enestående kommunikative og empatiske evner er fantastiske. Kjærlighet er fantastisk. Naturen er guddommelig fantastisk.
En iPad, derimot - ikke fantastisk. (s. 137)
January 11, 2025
Good reflections from Maja on this one. Sosial media is not a good thing.
The Phone/computers is taking to much time from us.
Where is the fun nowadays?
When I read the Book I reflected on my childhood. I was out playing with my friends. "Boksen går" "gjømsel" "ring på spring". We did Just walk around in the Woods. Building cabins in the trees. We even started an "dog farm". Lasted for nearly a day until our parents found out.
Through stones, nearly set my friends dads shred on fire. Because we tried to put matches with fire in our mouth.
I did play, I do play video games still. But that was social. We talked, interacted and made tactics to win the game. Together. Sometimes we gather five people for "boot camp". Great fun. Miss the younger days.
But we still can play outside. Nothing is stopping us. Take your children outside.
Thanks for reminding me of the good times, Maja.
The Phone/computers is taking to much time from us.
Where is the fun nowadays?
When I read the Book I reflected on my childhood. I was out playing with my friends. "Boksen går" "gjømsel" "ring på spring". We did Just walk around in the Woods. Building cabins in the trees. We even started an "dog farm". Lasted for nearly a day until our parents found out.
Through stones, nearly set my friends dads shred on fire. Because we tried to put matches with fire in our mouth.
I did play, I do play video games still. But that was social. We talked, interacted and made tactics to win the game. Together. Sometimes we gather five people for "boot camp". Great fun. Miss the younger days.
But we still can play outside. Nothing is stopping us. Take your children outside.
Thanks for reminding me of the good times, Maja.
November 21, 2025
Jeg er nok ikke helt i målgruppen.
Jeg er enig i hovedbudskapet - alle bør bruke mindre skjerm. Men boken er veldig ujevn. På sitt beste presenteres viktige poenger fra forskning og kritiske stemmer i skjermdebatten, på sitt verste høres det ut som elevrådet som kommer med veslevoksne råd til hvordan de voksne skal navigere en kompleks verden - «hvis bare alle kunne gjort sånn og sånn».
Mange partier kjenner jeg meg ikke helt igjen i som lærer i videregående skole, og boken er definitivt best når forfatteren snakker fra sitt perspektiv som forelder med barn i Osloskolen.
Dersom du ikke kjenner noe til problemstillinger ved sosiale medier, skjermbruk og digitalisering av skolen, er dette et sted å starte - men boken bør nok leses mest som et manifest og halvt som et essay der forfatteren reflekterer over sitt eget forhold til skjerm og drømmer om sin egen barndom.
Jeg er enig i hovedbudskapet - alle bør bruke mindre skjerm. Men boken er veldig ujevn. På sitt beste presenteres viktige poenger fra forskning og kritiske stemmer i skjermdebatten, på sitt verste høres det ut som elevrådet som kommer med veslevoksne råd til hvordan de voksne skal navigere en kompleks verden - «hvis bare alle kunne gjort sånn og sånn».
Mange partier kjenner jeg meg ikke helt igjen i som lærer i videregående skole, og boken er definitivt best når forfatteren snakker fra sitt perspektiv som forelder med barn i Osloskolen.
Dersom du ikke kjenner noe til problemstillinger ved sosiale medier, skjermbruk og digitalisering av skolen, er dette et sted å starte - men boken bør nok leses mest som et manifest og halvt som et essay der forfatteren reflekterer over sitt eget forhold til skjerm og drømmer om sin egen barndom.
November 17, 2025
Veldig godt skrevet og mange kloke tanker.
Tydelig at denne boka er til politikerne og de med makt, men også foreldre og skolen. Synes forfatteren får fram at det er noe som må skje på et høyere nivå, og at det er vanskelig å gjøre noe som helst som et enkeltmenneske.
Veldig hard og streng til tider. Kanskje det tyder på mine egne scrollevaner? Tror også er det er nødvendig, og synes Lunde er flink til å si at dette er faktisk ikke barn og unge sin feil. Dette er voksne - og særlig voksne med makt - sin feil og det er de som må gjøre noe med utviklingen. Hva som faktisk skjer blir jo spennende. Vurderer å kjøpe sånn at jeg kan lese meg opp videre på i alle fall det som blir sagt om lesing.
Ane Dahl Torp er også en meget god innleser.
Tydelig at denne boka er til politikerne og de med makt, men også foreldre og skolen. Synes forfatteren får fram at det er noe som må skje på et høyere nivå, og at det er vanskelig å gjøre noe som helst som et enkeltmenneske.
Veldig hard og streng til tider. Kanskje det tyder på mine egne scrollevaner? Tror også er det er nødvendig, og synes Lunde er flink til å si at dette er faktisk ikke barn og unge sin feil. Dette er voksne - og særlig voksne med makt - sin feil og det er de som må gjøre noe med utviklingen. Hva som faktisk skjer blir jo spennende. Vurderer å kjøpe sånn at jeg kan lese meg opp videre på i alle fall det som blir sagt om lesing.
Ane Dahl Torp er også en meget god innleser.
April 8, 2025
Grundig og gjennomtenkt om hvordan skjerm og skjermtid påvirker barn og deres utvikling i en moderne digital verden. Tar et oppgjør med digitaliseringen av grunnutdanningen og hvilke (mangler på) begrunnelser som ligger bak. Påpeker hvordan teknologi- og spillselskaper tjener seg rike på å gjøre barn (og voksne) avhengige av sosiale medier og andre apper, på bekostning av barns kognitive og sosiale utvikling og med psykisk uhelse, manglende konsentrasjon og sosial dissonans i hjem og samfunn som konsekvens. Etter å ha lest boken er jeg rett og slett forbannet, og kommer definitivt til å la dette ble en kjernesak for meg i årets valgkamp.
Displaying 1 - 30 of 50 reviews