Cosmos er en uimodståelig roman om en ung mand, der samler flasker og forsøger at finde en mening med at være på afveje. Lucia Odoom har skrevet en moderne brevroman og en skæbnefortælling om global ulighed, venskab og forelskelse.
Cosmos er kommet til Europa fra Ghana som bådflygtning. Nu arbejder han som flaskesamler i København for at skrabe penge sammen til et hus til sin elskede lillesøster. Over WhatsApp skriver han hjem til sin familie i Ghana: tante Dora, pastor Emanuel og søsteren Effie. I sine beskeder fortæller Cosmos om Kragerne, den lille gruppe af afrikanske migranter, han er blevet en del af: tvillingerne Femi og Kofi, der uploader dansevideoer på TikTok og drømmer om et gennembrud, og den lidt ældre Odofu, der deler ud af sin viden om alt fra dresscodes til danskernes uskrevne regler. Cosmos skriver om at sove under åben himmel i byens parker og mærke kulden komme snigende, sammen med tvivlen om sin plads i verden. Og han fortæller om Elizabeth, som han møder i en af byens afrikanske hårsaloner. Hun åbner en ny verden for Cosmos, og han kaster sig tøvende ud i forelskelsen.
2,5 Fortællingen er egentligt ret sympatisk, og nuancerne i flygtningens perspektiver er gode. Selve formen med temmelig lange og formfuldendte beskeder virker påfaldende på WhatsApp. På samme bemærkelsesværdige måde bliver nogle indforståede detaljer mellem Cosmos og Effie udpenslet for læseren, men det ville man aldrig formulere sådan i en besked til en, man delte et minde eller en historie med. Her spænder formen også ben for troværdigheden. Den lidt for lette vej til catwalken bidrager også til en unødvendigt urealistisk del af historien.
Meget kort, og syntes ikke rigtig det talte til bogens fordel. Karaktererne kunne sagtens være udpenslet mere, og der skete faktisk ikke rigtig nogen karakterudvikling. Men meget nem at komme igennem, og godt skrevet. Var også vild med bogens præmis, og skrevet fra et perspektiv man læser for sjældent i dansk litteratur.
Var meget skeptisk, men endte alligevel med at KØBE den på en treat-urself-dag jeg havde forleden. Må bare sige, at jeg elskede den og læste den meget hurtigt og er meget ærgerlig over, at den ikke var dobbelt så lang :// sad at skulle undvære den. Kæmpe recommend om en migrants liv i dk
“Vi kan ikke slå os ned, jeg kan ikke forsørge hende, ikke engang dele udgifterne. Hun kan kun få mig og min ånd, mine tomme lommer og min rastløshed.”
“Du er den første, jeg fortæller det til. En del af mig frygter, at det aldrig bliver til et barn, at det bare vil vokse inden i mig som et fysisk tomrum efter Cosmos, og at barnet ligesom ham vil forsvinde.”
This entire review has been hidden because of spoilers.
I går kjøpte eg Cosmos av Lucia Odoom på Politikens Boghall. Ein sterk brevroman som består av Cosmos sine meldingar til søstra, tanta og ein pastor heime i Ghana. Cosmos har flykta i båt over Middelhavet, arbeidd for slavelønn i Italia og komme seg til København - ein by der ein har den luksusen å kunne plukke opp flasker og boksar folk har kasta frå seg og få penger for dei. Penger som han kan sende heim til søstra og niesa som skal bygge hus i Ghana. Livet i København blir skildra på ein nøktern måte, full av undring over nordbuarane sine vanar og skikker. Boka er ikkje moraliserande, men likevel ei sterk påminning om at flyktningar er mennesker og at det er mykje levd liv bak ein som leiter etter tomflasker i søpla. Eg har fått nokre slike litterære påminningar tidlegare - då eg las De som ikke finnes av Simon Stranger og då eg las Gå, gikk, har gått av Jenny Erpenbeck. Og kvar gong har eg sitte igjen med ei underleg kjensle av skam over å vere født i velferdsstaten Norge. Eit privilegium det er lett å gløyme. Cosmos er bare 150 sider og ei bok det gjekk raskt å lese. Men eg kjem ikkje til å gløyme ho like raskt.
Virkelig fin bog, som desværre ender lidt brat. Kunne sagtens have været videreudviklet/udfoldet yderligere og være en halv gang længere eller dobbelt så lang.
Brevstilen var ikke helt min kop te i begyndelsen. Men karaktererne er stærke og skinner nemt og hurtigt igennem, så efter at lade mig rive med i Cosmos’ processer blev den alligevel enormt fængende. Let læst, både grundet formatet, men også særligt grundet forfatterens sikre stil, samt behagelige og elegante sprogbrug og slutteligt, Cosmos’ vigtige historie og spændende refleksioner. Jeg synes, alle skal læse denne bog. Den giver et kærkomment bud på de følelser, der rører på sig hos mennesker, der vælger at rykke teltpælene op, og forsøger at finde sig til rette, i et nyt land og et nyt liv.
Bogen blev i den grad læst hurtigt, både grundet dens længde men også den medrivende følelse der forfulgte fortællingen. Det er en skøn bog der kommer bag om “flaskesamler-karakteren” som man til tider støder på i København og det at længtes, men på samme tid at savne. Man følger det flyvske sind, karakteren Cosmos, der forlader sit hjemland, i hvad der virker som en spontan stillingtagen, for at skulle til Europa og tjene penge til familien i Ghana. Som Cosmos skriver sine oplevelser ned finder man den længsel og savn han har til familien der hjemme, men finder også en optimistisk tryghed i at trives sammen med de andre samlere og den potentielle kærlighedshistorie der langsom udfolder sig.
Ughhh… som en der arbejder med hjemløse migranter i Kbh (også fra Vestafrika), har jeg været bange for at læse denne bog…
For det første bliver jeg nød til at påpege en fejl i fortællingen, som forgår helt i starten af bogen.
Den 13. august forklarer Cosmos, at han har mødt en “pige med en langs hals, som skældte ham ud”. Men den 18. august, dvs. 5 dage senere, fortæller Cosmos, at han ser en kvinde, for første gang, sidde på en salon og få flettet hår, som ender med at skælde ham ud. Den 23. august ser han hende så igen, og det er så kvinden (Elisabeth) med den lange hals, som han formentligt, skulle have mødt for første gang den 18. august og ikke flere uger inden d. 13. så? Det hænger ikke sammen, desværre :(
Min overordnet kritik af bogen er hvor urealistisk den virker. Jeg tror ikke på, at Cosmos er ghaneser (som datter af en ghanesisk far), men at Lucias virkelighed twister sig for meget sammen med denne fiktive Cosmos. Jeg tror feks. ikke på, at Cosmos ville kunne finde på, at skrive alle de kærlighedsdetaljer til sin egen søster via Whatsapp…
Hjemløshed, social udsathed, fattigdom og flugt gør også noget ved et menneske, og det synes jeg ikke heeelt man kan mærke, at Cosmos har været igennem.
Til sidst: dette er en vigtig fortælling og det er fantastisk at Lucia gør opmærksom på de mange forskellige (og marginaliserede) liv, der bliver levet i Kbh.
En helt igennem fantastisk roman. Den fremviser et klart syn på global ulighed. Samtidig er det en utrolig intim fortælling om en kærlighed, der blomstrer i den mest uventede situation. Slutningen af bogen knuste mit hjerte, men var alligevel smuk og betydningsfuld. Lucia Odom er strålende, hun har et stort talent og et skarpt øje. Jeg glæder mig til at læse mere fra hende i fremtiden.
den var fin, havde haft lidt for høje forventninger tror jeg. hvis man har læst previewet har man ca læst bogen men det synes jeg ikke nødvendigvis er en dårlig ting. har ikke besluttet mig hvad jeg synes om slutningen
virkelig en god bog - der var nogle flotte og rørende beskrivelser af savn og følelsen af ikke at høre til, og hvorfor det kan være nødvendigt at rejse væk. men jeg manglede simpelthen noget mere indsigt - jeg er blevet efterladt med lidt flere spørgsmål end svar. jeg kunne måske godt have ønsket mig en besked eller to fra familien, for at få et lidt bedre indblik i dynamikken og relationerne.
dog er jeg stor fan af skrivestilen, observationer og anekdoterne. helt klart en anbefaling.
Hurtigt læst, virkelig fangende og rørende! Jeg kan virkelig godt lide at læse om verdner, der slet ikke ligner min egen. Litteraturen er en så givende måde at blive klogere på! Spændende at se København gennem øjnene på en flaksesamler, der har emigreret fra Afrika for at tjene penge hjem til sin familie, og i små udpluk følge med i hans oplevelser, tanker og følelser. Selvom det er skønlitteratur, er det meget virkelighedstro. En fin, sårbar og poetisk lille fortælling om det at forlade sit land og prøve at finde fodfæste i tilværelsen <3
Rigtig fin og tankevækkende fortælling med en fortæller hvis historie nok ikke er skrevet om særlig mange gange før. WhatsApp formatet virkede dog lettere utroværdigt og forstyrrende.
Jeg tror ikke, brevromaner er noget for mig. Jeg har svært ved at acceptere, at Cosmos fortæller/forklarer sin familie ting, de tydeligvis ved. Hvorfor fortæller han dem om hændelser, de var en del af? Altså, jo, for at læseren kan få adgang til den info, men det gøres ikke på en måde, som virker flydende for mig. Det virker stift og uorganisk.