En fortelling om vennskap, kjærlighet og overlevelse i en by full av dop og håpløse sjeler. Det finnes vel ingenting morsomt ved dette? Jo da. Masse.
Hørt om den boka her eller? Den handler om meg, Vito. Jeg har skrivi den sjæl, for det er ingen andre som kommer til å gjøre det, ingen bryr seg om oss kidsa som vokste opp i Porsgrunn på 90-tallet. Men jeg gjør det, jeg bryr meg masse, og nå er den klar, fortellinga om industribyen som fikk så ufattelig mange triste skjebner. Men ta det med ro, det er ikke en trist bok, den er egentlig ganske morsom. Alle er med, Jo-Jo og Mahad, Kaja 2000 (jeg glemmer aldri henne), og Halvor og Alvarez, de er på makka non stop, og pappa er wasted som vanlig, til og med rektor Larsen er med, han karen der redda livet mitt på et tidspunkt. Hva mer kan jeg si? Ikke tro på alt du leser.
Å, hjelp. Her var det mye jeg slet med. Typisk oppvekstroman som har latt seg inspirere av mange andre oppvekstromaner... og har den egentlig en handling? Et plott? Eller handler det bare om å fortelle minner fra en oppvekst som man tenker var unik. Ellers: Likte veldig godt å lese om musikk og hiphop'en, og samtalene med rektor.
Nei, denne likte eg ikkje i det heile tatt. Forstår kor forfatteren vil hen, han mestrer det dessverre ikke. Språket er i tillegg svært inkonsekvent mellom muntlig og skriftlig samtidig som boken minner litt for mye som et forsøk på å etterligne andre norske bøker i samme sjanger. Måtte dra meg gjennom boka for å fullføre
3,5⭐️ «Noe du er forsvaaar, og Noa trodde han sa du er for svær, og rusla tilbake med bøyd hue» nei Noa åå😭syns den var bra, men ikkeno banebrytende. Likte å lese den da, ville liksom ikke stoppe.
En heftig oppvekstroman fra Porsgrunn på 1990-tallet. Stikkord er dårlige venner, rus, vold, dårlig trivsel på skolen og forelskelser. Narkotika, slossing, men også vennskap og allianser. Foreldrene er litt fjerne. Mora russisk, faren nordlending. Jobber på verftet og drikker. Det er rektoren som får ham på sporet av noe positivt og en vei ut av elendigheten. Fin skildring av ham. Ellers er skolen tafatt og sender ham ut i spesialundervisning, noe han egentlig ikke trenger. Han trenger et annet miljø. Språket er muntlig, prega av slang, dialekt og gatespråk. Litt slitsomt å lese når man bare tar referansene til grenlandsdialekta. Men det speiler miljøet og holdningen til personene. Musikkreferanser, 2pac. Dette er referanser jeg ikke har noe forhold til, men det matcher innholdet. Opprør, oppgitthet, men også noen referanser til urettferdig behandling, rasisme i USA. Siden han er barn av en innvandrer, er han litt utenfor sjøl, men han ser jo ut som de andre, og dermed dysser han mest ned den delen av kulturen sin. Han forteller at det bare er fyll og tull på den sida av familien. Jeg har lest intervju med forfatteren og dette er knytta til hans egen oppvekst. En mørk roman med et håp på slutten.
enkel, likte den egentlig. Mulig mye fordi jeg er fra Skien og synes det var litt spennende sånn sett. Men manglet litt utvikling for at jeg skulle like den bedre? Men kanskje det var sånn historien skulle være.
Mye er glemt allerede, det er jo egentlig bare en yappe bok om noen som vokste opp i Porsgrunn på 90-tallet🤷♀️ Hvis du likte da vi var yngre, liker du nok denne også🤙
Oppvekstroman fra Porsgrunn. Kunne i utgangspunktet funket men skrevet på kebabnorsk. Sliter med å forstå hvorfor forfatteren velger et slikt språk når det ikke fantes på den tiden handlingen er lagt. Orker antagelig ikke å lese ferdig denne.
Liker oppvekstroman-delen, men er skikkelig lei språket. Blir som å lese samme boka om og om igjen, og synes forfatter er litt for påvirket av visse andre romaner skrevet på kebabnorsk. Denne burde liksom føles litt original siden den har handling fra 90-tallet, men gjør ikke det.
Digger denne!! Han skriver som ungdommer snakker, så er virkelig en kosebok man ikke trenger å anstrenge seg for å lese. Kult språk og morsomme replikker