Det blir frekke angrep og kaos i feltet når Pondus & co må håndtere både en lokal mafioso og byens politiske overhode. Ordfører Dimle kommer i skade for å promillekjøre gjennom en fartskontroll i feil kjørefelt og med betalt selskap på fanget. På hjemmebane imponerer Pondus med å huske bryllupsdagen, men dessverre ikke sin egen.
Frode Øverli byr på både drømmetreff fra langt hold og smarte avslutninger i grov offside i det nyeste kapittelet av hele Norges humorserie, og i motsetning til i Premier League blir alle scoringene her stående.
Selv de billigste ordspill blir flyvedyktige når de havner i hendene på Frode Øverli. For mannen kan TEGNE, for dere få som ikke visste dette. Men i Pondus-bok nummer 23, 23 meter offside, er det også tydelig at kjernen i dette universet kunne trengt en sterkere motor til Øverlis vitale uttrykk.
Og kjernen, det er kameratene Pondus og Jokke. De går på pub, snakker om fotball og skulker unna treningssenteret. De har det helt fint.
Lenge kom morsomhetene i serien fra Jokkes promillefylte privatliv. Når Jokke og Pondus nå er stødige småbarnsfedre som bor vegg i vegg, mangler det noen lange storylines som kunne utfordret dem litt.
I stedet må sidefigurene stå for underholdningen: Rundbrenneren Eddie, de homofile naboene Tito og Baltazar, drikkfeldige lærer Alke og bussjåførene Hugo og Ivar.
Trofaste Pondus-lesere vil kjenne igjen Frode Øverlis måte å bygge opp stripene sine på; ofte kommer poenget i form av å vise et større utsnitt av situasjonen enn i begynnelsen. Andre ganger er stripen nesten et illustrert ordspill, altså nokså enkel humor. (Hvordan oversettes et navn som Ruth-Ine, ordspill for rutine (altså hvor kjedelig dette mennesket er), til engelsk?)
Hovedpersonen Pondus har, som Asterix i den serien, vært ankeret i kaoset rundt ham gjennom hele seriens liv. Etter 25 års sjelefred (hvis vi holder Liverpool-lidenskapen utenfor) er det kanskje på tide å dytte Pondus litt ut av komfortsonen for serieskaper Frode Øverli?