Når den det er vanskeligst å se i øynene, er deg selv. Torill har vært den store divaen i norsk teater, og nå har hun takket ja til en siste rolle. Dette blir comebacket etter den patetiske avskjedsforestillingen for noen år siden, som fisla ut i en nitrist distriktsturné. Men nå! Denne høsten skal bli hennes. Datteren Rut vokste nærmest opp i morens garderobe på teatret, men selv har hun ikke stått på scenen etter at hun ble gravid med en instruktør det siste året på Teaterhøgskolen. Relasjonen mellom mor og datter vakler, det koker av metoo-oppgjør i Norge, og Ruts historie trekkes frem igjen - mot hennes vilje. Siste akt er en freidig, vemodig og kompleks fortelling om å miste kontrollen over sin egen historie, og om å vinne den tilbake igjen.
Kaja Andrea Bræin Hovig is a Norwegian actress, singer and author.
She graduated from the Norwegian National Academy of Theatre in 1998, and has since acted both at Det Norske Teatret (the Norwegian Theater) and at Nationaltheatret (the National Theatre).
Hovig is married to musician Andreas Utnem. They have one child.
3,5 stjerner - jeg kjedet meg halvt i hjel de første 100 sidene (det er mange sider å gi boka en sjanse), før det endelig ble spennende, rørende, gripende, vondt og ikke minst tankevekkende.
Jeg vet ikke om det fungerte så bra med to perspektiver. Kunne klart meg med Torill, syns Rut ble så basic. Men samtidig likte jeg boka godt og handlingen. Men hallo? Hva skjer med den brå slutten der?!!
Starten var 10/10 og veldig bra skrevet. Midten føltes som en eneste langt kapittel i påvente av en åpenbar slutt. Slutten levde ikke opp til all ventingen, men var sikkert noe glupt der jeg ikke forstod.
Dette syntes jeg faktisk var helt vanvittig bra. Fascinerende gode karakterer som jeg elsker like mye som jeg hater og kjenner med så smertefullt igjen i og hater meg selv for å relatere til. Lekende lett språk og sømløse skifter mellom de to perspektivene. Rett og slett en fryd å lese syntes jeg faktisk
Jeg tror ikke på noen av karakterene, hverken Torills raske forfall eller Ruts kavende livsførsel virker inn på meg på noe vis - kanskje bortsett fra dialogen på de to siste sidene. Historiens tankevekkende bakteppe med #metoo i norsk teaterbransje er dessverre ikke nok til å gjøre meg berørt eller opprørt, når karakterene overspilles så til de grader. Synd, for ideén bak romanen er god.
Likte denne skikkelig godt! Har nok en sammenheng med at jeg liker forfatteren som skuespiller også. Ekstra spennende med teaterinnblikket som Torill gir