What do you think?
Rate this book
Det kinesiske rommet
2027. Skillet mellom kunstig intelligens og menneskelig bevissthet er for lengst utvisket på internett. Står den fysiske verden for tur?
I teknologimetropolen Shenzhen i Kina sjokkeres en småbarnsmor av at ektemaken foreslår at de skal kvitte seg med deres fire måneder gamle baby: familieutvidelsen har senket livskvaliteten hans utover det akseptable.
I delstatshovedstaden Sacramento i California blir en toppolitiker brått påfallende velformulert, men lanserer stadig mer urovekkende politiske ideer.
Og et sted i Negev-ørkenen i Israel våkner en programmerer opp i et lukket rom, totalt isolert fra omgivelsene.
Verden over faller mennesker inn i en underlig passiv tilstand, og selvmordstallene stiger dramatisk. Filosofen Philip Vinge er blant de få som mistenker at det har brutt ut en ny og farligere pandemi: Et virus som angriper selve meningen med livet. Men i Philips hjemland Norge, verdens fredeligste og tryggeste land, tror nesten ingen på dette viruset. Til det er både myndigheter og innbyggere for logiske, for rasjonelle … nærmest som maskiner.
Det kinesiske rommet er en filosofisk thriller om eksistensielle spørsmål: om sannhet og fortellinger, og om hva det vil si å være et menneske.
I teknologimetropolen Shenzhen i Kina sjokkeres en småbarnsmor av at ektemaken foreslår at de skal kvitte seg med deres fire måneder gamle baby: familieutvidelsen har senket livskvaliteten hans utover det akseptable.
I delstatshovedstaden Sacramento i California blir en toppolitiker brått påfallende velformulert, men lanserer stadig mer urovekkende politiske ideer.
Og et sted i Negev-ørkenen i Israel våkner en programmerer opp i et lukket rom, totalt isolert fra omgivelsene.
Verden over faller mennesker inn i en underlig passiv tilstand, og selvmordstallene stiger dramatisk. Filosofen Philip Vinge er blant de få som mistenker at det har brutt ut en ny og farligere pandemi: Et virus som angriper selve meningen med livet. Men i Philips hjemland Norge, verdens fredeligste og tryggeste land, tror nesten ingen på dette viruset. Til det er både myndigheter og innbyggere for logiske, for rasjonelle … nærmest som maskiner.
Det kinesiske rommet er en filosofisk thriller om eksistensielle spørsmål: om sannhet og fortellinger, og om hva det vil si å være et menneske.
Hardcover
Published October 11, 2024
4 people are currently reading
74 people want to read
About the author
Jan Grue
23 books106 followersAuthor and academic.
My work deals first of all with embodiment - with what it means to be a body in an endlessly complex world. I've worked in various genres, combining literary exploration and elements of science fiction and speculative fiction, publishing five short story collections, a novel, and several children's books.
My book of autobiographical non-fiction, I Live a Life Like Yours, was first published in Norwegian in 2018. “The book will, in all likelihood, linger as a mile stone signifying that a new maturity is reaching autobiographical literature in Norwegian non-fiction,” wrote Morgenbladet’s Ane Farsethås. Dagbladet’s reviewer called the book ”a literary masterpiece that I recommend in the strongest terms!”, giving the book five stars. The book went on to win the Literary Critics’ Award and has been nominated to the Nordic Council’s Literature Prize – as the first Norwegian non-fiction book in 50 years. The English translation, published by Farrar, Straus and Giroux, will be available in August, 2021.
My work deals first of all with embodiment - with what it means to be a body in an endlessly complex world. I've worked in various genres, combining literary exploration and elements of science fiction and speculative fiction, publishing five short story collections, a novel, and several children's books.
My book of autobiographical non-fiction, I Live a Life Like Yours, was first published in Norwegian in 2018. “The book will, in all likelihood, linger as a mile stone signifying that a new maturity is reaching autobiographical literature in Norwegian non-fiction,” wrote Morgenbladet’s Ane Farsethås. Dagbladet’s reviewer called the book ”a literary masterpiece that I recommend in the strongest terms!”, giving the book five stars. The book went on to win the Literary Critics’ Award and has been nominated to the Nordic Council’s Literature Prize – as the first Norwegian non-fiction book in 50 years. The English translation, published by Farrar, Straus and Giroux, will be available in August, 2021.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 11 of 11 reviews
October 10, 2024
[2.75/5.0]
Jan Grues roman «Det kinesiske rommet» følger hovedpersonen Ingrid, en lingvist som utforsker grensene mellom menneskelig bevissthet og kunstig intelligens. Gjennom hennes forskning og personlige relasjoner stiller boken dype spørsmål ved hva det betyr å forstå og være bevisst.
Nei, dette er ikke sant, men det er oppsummeringa jeg fikk fra ChatGPT[*]. Nokså vagt, ullent og svevende, så på en måte er det allikevel et helt greit sammendrag av denne uvanlige fortellinga.
Boka har et spennende premiss: noe, som ingen skjønner helt hva er er, og mange benekter eksistensen av, gjør mennesker over hele verden likegyldige og suicidale. Vi følger personer fra Norge, USA, Russland, Kina og Israel som på hvert sitt vis prøver å kjempe mot denne vage trusselen, og ikke minst prøve å skjønne hva de egentlig kjemper mot. All denne vagheten og hintinga gjør at jeg savner mangel på framdrift i handlinga, og det gjør at boka etterhvert virker fryktelig stillestående og ensformig. Ikke før 54% inne i boka blir det endelig avslørt at trusselen er . Det går med altfor mange sider med repetitive og til forveksling like beskrivelser av utviklinga av personligheten til dem som er ramma av det mystiske syndromet, i hvert fall når forlaget omtaler boka som en «filosofisk thriller». Det er rett og slett for mange like skjebner til at jeg klarer å se poenget med et såpass stort persongalleri. Når den endelige løsninga kommer på bokas siste sider har jeg mista interessen, og man må sannsynligvis være filosof for å synes at konklusjonen er tilfredsstillende. Eventuelt må man like Bing & Bringsværds mest outrerte romaner. Jeg får rett og slett aldri helt tak i filosofien bak historien.
Grue skriver greit nok, selv om språket verken er spesielt spennende eller fritt for klisjeer og slitne virkemidler. Karakterene er ikke spesielt troverdige, men det er nok heller ikke meninga at de skal være. Han er på sitt beste når han legger den litt slitsomme seriøsiteten til side og heller nærmer seg Knut Nærum-aktig humor. De ikke alltid like rosende beskrivelsene av høyskoleeehh… universitetet OsloMet og omtalen av Blindern som «det ekte universitetet» er selvfølgelig veldig morsomt for en som har grodd fast i UiO. Karikert ledelse- og administrasjonslingo er også alltid rasende festlig.
For meg blir boka for lang, til tider kjedelig og repetitiv, med for lite hard sci-fi og ordentlig problemeatisering av KI. Den hadde sannsynligvis fungert bedre for meg som en novelle.
[*]: passende nok, dette er jo tross alt en bok der kunstig intelligens spiller en viktig rolle.
Jan Grues roman «Det kinesiske rommet» følger hovedpersonen Ingrid, en lingvist som utforsker grensene mellom menneskelig bevissthet og kunstig intelligens. Gjennom hennes forskning og personlige relasjoner stiller boken dype spørsmål ved hva det betyr å forstå og være bevisst.
Nei, dette er ikke sant, men det er oppsummeringa jeg fikk fra ChatGPT[*]. Nokså vagt, ullent og svevende, så på en måte er det allikevel et helt greit sammendrag av denne uvanlige fortellinga.
Boka har et spennende premiss: noe, som ingen skjønner helt hva er er, og mange benekter eksistensen av, gjør mennesker over hele verden likegyldige og suicidale. Vi følger personer fra Norge, USA, Russland, Kina og Israel som på hvert sitt vis prøver å kjempe mot denne vage trusselen, og ikke minst prøve å skjønne hva de egentlig kjemper mot. All denne vagheten og hintinga gjør at jeg savner mangel på framdrift i handlinga, og det gjør at boka etterhvert virker fryktelig stillestående og ensformig. Ikke før 54% inne i boka blir det endelig avslørt at trusselen er . Det går med altfor mange sider med repetitive og til forveksling like beskrivelser av utviklinga av personligheten til dem som er ramma av det mystiske syndromet, i hvert fall når forlaget omtaler boka som en «filosofisk thriller». Det er rett og slett for mange like skjebner til at jeg klarer å se poenget med et såpass stort persongalleri. Når den endelige løsninga kommer på bokas siste sider har jeg mista interessen, og man må sannsynligvis være filosof for å synes at konklusjonen er tilfredsstillende. Eventuelt må man like Bing & Bringsværds mest outrerte romaner. Jeg får rett og slett aldri helt tak i filosofien bak historien.
Grue skriver greit nok, selv om språket verken er spesielt spennende eller fritt for klisjeer og slitne virkemidler. Karakterene er ikke spesielt troverdige, men det er nok heller ikke meninga at de skal være. Han er på sitt beste når han legger den litt slitsomme seriøsiteten til side og heller nærmer seg Knut Nærum-aktig humor. De ikke alltid like rosende beskrivelsene av høyskoleeehh… universitetet OsloMet og omtalen av Blindern som «det ekte universitetet» er selvfølgelig veldig morsomt for en som har grodd fast i UiO. Karikert ledelse- og administrasjonslingo er også alltid rasende festlig.
For meg blir boka for lang, til tider kjedelig og repetitiv, med for lite hard sci-fi og ordentlig problemeatisering av KI. Den hadde sannsynligvis fungert bedre for meg som en novelle.
[*]: passende nok, dette er jo tross alt en bok der kunstig intelligens spiller en viktig rolle.
February 2, 2025
Mange gode observasjoner og tanker om KI, men ikke minst hvordan vi mennesker gir myndighet til systemer (for eksempel målstyrings- og målingsverktøy) som til syvende og sist gjør oss til ikke-tenkende roboter.
En medisin mot dette kan kanskje være å interagere mer med mennesker, lese flere slike bøker og prøve å være mer tilstede i verden.
En medisin mot dette kan kanskje være å interagere mer med mennesker, lese flere slike bøker og prøve å være mer tilstede i verden.
November 18, 2024
Hold dere fast, jeg har lest en NORSK bok! Ikke bare en bok som er oversatt, men som faktisk er skrevet på norsk. Det er jaggu ikke hverdagskost, mye fordi jeg synes norsk litteratur ofte er enten 1. kjedelig eller 2. krim. Det kinesiske rommet er ingen av delene, heldigvis (selv om jeg kan se for meg forlaget forsøke å stappe den i krimboksen eller kanskje «teknologisk thriller»-boksen av salgshensyn).
Spør du meg, derimot, har Jan Grue skrevet en vaskeekte SF-grøsser, og den er riktig så vemmelig til tider. Handlingen foregår i ganske nær fremtid og starter med at noe uhyggelig slipper løs (hva, skjønner vi snart). Etter hvert flytter handlingen seg til Oslo, der filosofiprofessoren Philip Vinge med økende grad av gru og paranoia oppdager at flere og flere av menneskene rundt ham ikke oppfører seg som normalt lenger – de later rett og slett å ha fått personligheten sin erstattet med kunstig intelligens.
Det er en god del humor og satire med her, spesielt i skildringen av universitetsmiljøet på OsloMet (der administrasjonen er bekymret over de økende selvmordstallene blant unge mennesker, fordi frafallet virker negativt inn på studieprogresjonen), og i de absurde situasjonene som oppstår når man må forklare hvorfor det er opprørende at noen kaster seg foran en trikk – men uhyggen kommer snikende innpå, og det er noe virkelig, virkelig foruroligende ved å høre de følelseskalde svarene fra mennesker i ekstremt følelsesladde situasjoner (det er så uncanny valley at det kryper oppetter ryggraden).
For meg skinner boka sterkest i miljøskildringene og de små vignettene der vi møter andre bifigurer og ser hvordan de blir påvirket av KI-viruset. Derimot får jeg ikke plottet helt til å fungere, og i siste tredjedel av boka oppleves det mer som om hovedpersonen(e) gjør ting fordi handlingen krever det enn fordi det er en naturlig måte å reagere på. Jeg skal også villig innrømme at slutten irriterte meg kraftig, jeg har fryktelig liten sans for slike måter å avslutte romaner på. Men starten og midtpartiet er riktig glimrende.
Spør du meg, derimot, har Jan Grue skrevet en vaskeekte SF-grøsser, og den er riktig så vemmelig til tider. Handlingen foregår i ganske nær fremtid og starter med at noe uhyggelig slipper løs (hva, skjønner vi snart). Etter hvert flytter handlingen seg til Oslo, der filosofiprofessoren Philip Vinge med økende grad av gru og paranoia oppdager at flere og flere av menneskene rundt ham ikke oppfører seg som normalt lenger – de later rett og slett å ha fått personligheten sin erstattet med kunstig intelligens.
Det er en god del humor og satire med her, spesielt i skildringen av universitetsmiljøet på OsloMet (der administrasjonen er bekymret over de økende selvmordstallene blant unge mennesker, fordi frafallet virker negativt inn på studieprogresjonen), og i de absurde situasjonene som oppstår når man må forklare hvorfor det er opprørende at noen kaster seg foran en trikk – men uhyggen kommer snikende innpå, og det er noe virkelig, virkelig foruroligende ved å høre de følelseskalde svarene fra mennesker i ekstremt følelsesladde situasjoner (det er så uncanny valley at det kryper oppetter ryggraden).
For meg skinner boka sterkest i miljøskildringene og de små vignettene der vi møter andre bifigurer og ser hvordan de blir påvirket av KI-viruset. Derimot får jeg ikke plottet helt til å fungere, og i siste tredjedel av boka oppleves det mer som om hovedpersonen(e) gjør ting fordi handlingen krever det enn fordi det er en naturlig måte å reagere på. Jeg skal også villig innrømme at slutten irriterte meg kraftig, jeg har fryktelig liten sans for slike måter å avslutte romaner på. Men starten og midtpartiet er riktig glimrende.
February 28, 2025
Hva gir et liv verdi? Har alle liv verdi? Et kognitivt virus bryter ut i en pandemi og gjør nesten alle mennesker det rammer til flate roboter. De blir nyttemaksimerende, rolige, milde - og livsfarlige. De beregner nytte langt fram i tid, mangler empati totalt, og synes f.eks at barnehagebarn bare bør sitte på iPad. Alt som betyr noe er det som kan telles og måles. Mange kan ikke lenger ta vare på seg selv, kan ikke lenger tenke en fri, kreativ tanke, og mange tar livet av seg. Eller av folk rundt seg. Grue stiller i denne romanen en rekke filosofiske spørsmål, som «Hva er rasjonalitet». Han vil knytte sammen rasjonalitet og humanitet. Hva gjør oss til mennesker? De tingene vi mennesker gjør for hverandre. Boka tar opp mange store spørsmål og ideer, og det passer godt å lese den nå, i en tid hvor forakten for svakhet er i ferd med å velte vår verdensorden, kuppe politikken totalt med sin fascisme.
Men som roman fungerer ikke boka særlig godt. Det blir for mange repetisjoner, det blir for flatt, og aldri ordentlig spennende, selv om boka er lettlest. Det jeg tar med meg videre, er filosofien.
Men som roman fungerer ikke boka særlig godt. Det blir for mange repetisjoner, det blir for flatt, og aldri ordentlig spennende, selv om boka er lettlest. Det jeg tar med meg videre, er filosofien.
January 14, 2026
Ble helt helt hektet og hang med lenge. Syns alle karakterens perspektiver var spennende og interresant. Eneste hønen jeg har å plukke er slutten. Som jeg bare ikke helt forstod tror jeg, men den føltes litt rusha, selv etter en lang bok. Den bare var ikke så lett å tygge over. Og en veldig merkelig kjærlighetsvri for ingen grunn, menmen. Ellers var den tankevekkende, guffen, morsom og ville anbefalt. (Pluss fordi jeg <3 Bislett)
February 15, 2025
Et kaleidoskopisk blikk på mennesket som avhumaniserer seg selv i jakten på effektivitet og rasjonell perfeksjon. Noen ganger grøssende gjenkjennelig, noen ganger provoserende, noen ganger direkte morsomt. Alltid smart og tankevekkende. Anbefales!
September 20, 2025
Science fiction og filosofisk thriller av Jan Grue. En ny pandemi er kommet i verden, et virus som angriper meningen med livet. Mennesker blir likegyldige og rasjonelle, nærmest som maskiner. Noen mennesker blir suicidale. Filosofen Phillip i Norge begynner å ane at noen står bak dette og han reiser til USA for å finne løsning på situasjonen. Spennende i starten med mange ulike parallelle historier. Ikke så spennende slutt. Det virker som forfatteren ville litt mye. Språklig ikke det beste.
January 18, 2025
Er du klar for en filosofisk thriller om eksistensielle spørsmål: om sannhet og fortellinger, og om hva det vil si å være et menneske? Les denne!
https://tinesundal.blogspot.com/2025/...
https://tinesundal.blogspot.com/2025/...
February 7, 2025
Vet ikke om jeg skal hylle denne boka opp i skyene, eller dømme den på avslutningen som for meg ble en smule mjæææhh. Før de siste sidene var jeg keen. Nå? Må tenke litt på den. Anbefales om du liker det mørkt mørkere...
January 18, 2025
For en fascinerende bok! Jeg ville bare lese og lese videre i boka og samtidig ville jeg at den aldri skulle ta slutt! Takk til Jan Grue for en skikkelig bra leseopplevelse!
March 20, 2025
3.6 ⭐️
Displaying 1 - 11 of 11 reviews