«Jeg tror jeg må fortelle om det. Forklare det. Til Maja. At jeg ikke forstår ting. Altså, helt grunnleggende ting. For hun har noen forventninger, i hvert fall nå etter at jeg sendte den meldingen. Hun trodde sikkert at jeg funka. Forventa at jeg funka. Som normalt, som et vanlig menneske. Og jeg tror jeg må prøve å få henne til å forstå at det ikke stemmer.» Spiro forteller historien om hvordan Frida ble til Frida, og om vennskapet med Maja og de andre venninnene. Frida kan aldri helt gli inn i gjengen: Hun er alltid oppmerksom på det som er annerledes med henne, som hun vet at alle andre ser. Det eneste stedet hun har kunnet være seg selv, er hos mormor, for mormor forstår henne. Men nå er hun gammel, og de snakkes sjeldnere. Kanskje vil mormoren heller aldri se henne som den hun egentlig er. Med stor følsomhet og litterær autoritet beskriver Øxnevad ønsket om å bli seg selv også for andres blikk.
Okay so yeah, this one got me from page one. The book starts with around 10 or so pages describing the main character's struggle with not understanding how anything works, not being able to fit in, being so dysfunctional that she can't even enter a cafe without feeling super anxious about how others will see you, of being out of place. All these struggles, from the very first page, felt so deeply relatable to me. And that felt affirming! The last trans story I experienced “I Saw The TV Glow” had the opposite effect, the plot was confusing and everything was told through metaphors that I just couldn’t grasp so I was left feeling discouraged about my own thoughts. But not here!!! So I’m really happy I got to read this book c:
So Spiro is told through the head of a trans woman going through her transition. The decision has already been made before the start of the book, so instead the book focuses on the awkward phase of having no clue as to what to do now. Of feeling awkward, unsure, afraid. Of hating oneself. Of wanting to make changes but being too exhausted to actually take the steps to make them. All these thoughts feel so real to my own experience, it’s almost scary! But also, it made me happy knowing that yeah, I’m actually not alone in all this. Someone else has had these thoughts and decided to write a book about it. Things I’ve hated about myself and thought of as just social anxiety or autism may have another answer, and this book helped me see those connections. Or maybe trans people just are socially anxious in general, I dunno. What matters is it connected with me!
The book is separated into three parts all with a 2 year gap, where the main character Frida is in different phases of her transition. The second part was especially sad as at that point she had already been out of the closet in two years yet still felt so out of place. So that part was a bit discouraging, but I think it is great that the book does set expectations in the right place. That it will take time for things to feel natural. I’m still too early to have been there myself, but it felt real enough reading, I could relate to the thoughts. I think this book is really good if anyone is curious about what it’s like having such thoughts really!
The final section of the book has a different focus from the rest, focusing on a specific life event instead of Frida’s thoughts in general. Here we do get to see Frida be more comfortable in her own skin, although it is quite overshadowed by what happens in the chapter. Which I guess is the right way to go about it. Life is just life after all, once the transition has happened life goes on, no fanfare or anything. The book even shows some characters still unable to accept the change, which yeah, that’s going to happen. There’s no happy ending here, we can just hope Frida’s life will improve going forwards.
So yeah, that’s Spiro! A book I really found myself relating to. Maybe I’ll relate to it even more as my own personal journey continues, only time will tell! I really am happy I decided to pick this book up, and now I am curious to check out the authors other works!
This entire review has been hidden because of spoilers.
Flott ny bok fra Molly Øxnevad! Svært gode, men vonde, beskrivelser av oppvekst og tanker på spekteret, i prosess med å bekrefte kjønn. En nær mormor som skjønte alt i barndommen, men likevel ikke er god alliert når hun blir gammel, og om svært gode venner - slike skulle alle hatt!
Just finished this, just in time for Pride month. It left me with goosebumps, wow! A unique insight in the transformation of a young man turning to a woman. It’s written by Norway’s first trans author. I’m grateful this exists, very well written and a beautiful story.
Var ikke forberedt på at denne skulle være trist. Øxnevad er ekstremt god til å beskrive følelser og omgivelser på en måte som treffer meg rett i hjertet. Skulle ønske hele boken var like god som del 3.
Har allerede snakket med mormor i dag, men jeg sender en melding til.
«En sånn rød amerikansk scooter» fikk tilbake lesegleden min etter 1 års pause. «Spiro» ødela den umiddelbart.
Dette er ikke en bok for meg. Jeg mistenkte at «en sånn rød amerikansk scooter» var en selvbiografi. Men jeg ignorerte det, da det var en nydelig og oppslukende bok. Etter atter en Morten, Jannike, Lone, og Mormor, er det enda tydeligere at bøkene til Øxnevad fremstår som selvbiografiske.
Det er synd jeg ikke likte denne boken. Føler ikke jeg kan gi 1 stjerne, da jeg ei heller var målgruppen til denne boka. Men sånt er ikke like lett å lukte på forhånd. Hadde vel håpet at boken skulle ta sted en tid etter Frida’s overgang fra han til henne? En vanlig hverdag? Men dette er bare ønsketenkning basert på vaskeseddelen, som var noe villedende. Men det er vel kanskje poenget med en vaskeseddel.
Skrivestilen var ei heller noe jeg var særlig begeistret for. Stagnant og lite flyt. Igjen, her sammenligner jeg Spiro med En Sånn Rød Amerikansk Scooter. Men det går ikke, for eneste likhetstegn er forsåvidt forfatter og navn på litterære figurer. En Sånn Rød Amerikansk Scooter er fortsatt en av de beste bøkene jeg har lest i år.
En god bok med mange relaterbare tema. Kjenner meg igjen i mye, jeg tror mye av tematikken dekker de fleste skeive mennesker. Jeg ble truffet av mange situasjoner Frida opplevde, og kansje aller mest over tenking og følelsen av at man ikke vet hva som er rett i sosiale situasjoner.
Jeg liker at boken er relativt kort og måten den er skrevet på. Den oppgir heller ikke for mye informasjon, som får en til å tenke. Noe jeg er stor fan av.
Blir fire av fem stjerner for min del. En svært god bok, gleder meg til å lese det neste Molly gir ut!
En sånn bok som det bare finnes en av. Om du har en venninne som er trans, les denne. Om har en transkvinne som kjæreste, en transjente som datter, så vil denne la deg se henne og tankene hun ikke alltid selv klarer å forstå.
Skikkeleg sår bok om å vere trans (og potensielt på autismespekteret?) Syns skrivestilen var litt vrien å komme inn i, litt for munnleg språk på ein måte.