Sanna står midt i en livskrise. Ekteskapet hennes er halvdødt, og en ny kollega vekker til live farlige følelser. Hun rømmer fra mann, barn og jobb - redd for hva hun kommer til å gjøre hvis hun blir.
Men ingenting blir enklere under Middelhavets sol. Langt hjemmefra oppdager Sanna sider av seg selv hun har gjemt bort, og moralen hennes blir for alvor satt på prøve.
Gjennom dramatiske hendelser møter hun Evelyn, en eldre kvinne med en koffert som rommer en tragisk kjærlighetshistorie.
Selv om de to kvinnene er svært ulike, finner de et fellesskap som skal endre dem begge.
Kvinner som reiser alene, er en roman om valgene som forandrer alt og om hvordan man lever videre med dem - og om å innse at livet er en ligning som ikke går opp
En bok jeg ikke hadde hørt noe om før jeg leste den, dermed viste jeg ikke hva jeg skulle forvente. Første del var treg, og det tok nok 100-150 sider før jeg begynte å bli engasjert i historien.
Det jeg likte best med boka, var utviklingen av vennskapet mellom de to kvinnene. Det føltes ekte og varmt, og det var lett å bli investert i relasjonen deres. Jeg satt igjen med et håp om at de holder kontakten videre, og at Sanna kanskje til og med lar Evelyn bli en slags del av familien sammen med døtrene.