What do you think?
Rate this book
Tjukk - Føkk skammen
Da hun var liten, introduserte bestemoren Marit for søtsaker som løsningen på vonde følelser. Senere i livet førte vanskelige opplevelser til at hun spiste mer og ble større, samtidig som selvfølelsen ble mindre. Hele livet har Marit vært tjukk. Hun prøvde lenge det meste av radikale dietter og slankemetoder – uten å lykkes. Nå har hun bestemt seg for å slutte å slanke seg og heller spør seg om hvor all skammen egentlig kommer fra. Hvorfor er det å være tjukk en grunn til å være ulykkelig?
I denne boken blir vi med Marit Røste inn i en skarp, sår og humoristisk utforsking av egen historie. TJUKK er en mørk komedie om forakten for tjukke mennesker, og om hvor vanskelig det kan være å insistere på at kroppsstørrelsen ikke skal definere hvem du er.
I denne boken blir vi med Marit Røste inn i en skarp, sår og humoristisk utforsking av egen historie. TJUKK er en mørk komedie om forakten for tjukke mennesker, og om hvor vanskelig det kan være å insistere på at kroppsstørrelsen ikke skal definere hvem du er.
- GenresNonfiction
170 pages, Hardcover
First published August 27, 2024
2 people are currently reading
22 people want to read
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 9 of 9 reviews
September 24, 2024
En tidvis vond bok å lese. Forfatteren er både sinna, sårbar og reflektert, og går tett på seg selv og sine opplevelser knyttet til kropp, mat og seksualitet.
Som psykologstudent merker jeg at overspisingslidelse får stadig mer fokus, samtidig som jeg er enig med forfatteren i at samtalen om spiseforstyrrelser fremdeles stort sett handler om anoreksi og bulimi. Det mangler en formell anerkjennelse av overspisingslidelse som diagnose i Europa (den er fraværende i ICD-10), og dermed mangler stort sett også effektiv behandling.
Ikke alle med alvorlig overvekt har en spiseforstyrrelse, men for de som har det, er det "å slanke seg" sjelden noen god strategi.
Mat og kropp er komplisert – for noen mer enn andre, og denne boka rommer denne kompleksiteten.
Det er en ganske kort bok, og noen ganger syntes jeg kanskje det gikk litt fort i svingene, selv om det var mange interessante refleksjoner.
Det er som nevnt også en ganske sint bok, og jeg syns innimellom at boka ble litt for preget av sinne og bitterhet, på en måte som skapte avstand mellom meg og boka.
Jeg vil avslutte denne omtalen slik forfatteren avsluttet boka:
"Det må da være bedre å ha det bra med seg selv og være tjukk, enn å være tjukk og ha det forferdelig"
Word
Som psykologstudent merker jeg at overspisingslidelse får stadig mer fokus, samtidig som jeg er enig med forfatteren i at samtalen om spiseforstyrrelser fremdeles stort sett handler om anoreksi og bulimi. Det mangler en formell anerkjennelse av overspisingslidelse som diagnose i Europa (den er fraværende i ICD-10), og dermed mangler stort sett også effektiv behandling.
Ikke alle med alvorlig overvekt har en spiseforstyrrelse, men for de som har det, er det "å slanke seg" sjelden noen god strategi.
Mat og kropp er komplisert – for noen mer enn andre, og denne boka rommer denne kompleksiteten.
Det er en ganske kort bok, og noen ganger syntes jeg kanskje det gikk litt fort i svingene, selv om det var mange interessante refleksjoner.
Det er som nevnt også en ganske sint bok, og jeg syns innimellom at boka ble litt for preget av sinne og bitterhet, på en måte som skapte avstand mellom meg og boka.
Jeg vil avslutte denne omtalen slik forfatteren avsluttet boka:
"Det må da være bedre å ha det bra med seg selv og være tjukk, enn å være tjukk og ha det forferdelig"
Word
Read
December 13, 2024Denne boka er skrevet med hjertet, og den tydeliggjør viktige ting.
For eksempel belyser den godt hvordan andre mennesker behandler deg når du er tjukk. At ukjente folk føler seg kallet til å påpeke utseendet ditt i negative ordelag, foreslå at du skal spise mindre/ikke fortjener maten eller at du er lat, mangler selvdisiplin. At du er for bred for stolseter, klær aldri passer, du er fritt vilt for falmede komikere. Du er dum, kunnskapsløs og påfører samfunnet enorme kostnader.
All denne kollektive skammingen er sannsynligvis med på å akselerere fedmeproblematikk som bygger på spiseforstyrrelser og på psykiske lidelser, hevder forfatteren. Jeg er enig.
Boka forteller også om møtet med et helsevesen som fortsatt ikke vet nok om overvekt. De prøver å hjelpe men blir dessverre fordomsfulle og moralistiske på en urettferdig måte i sine forsøk.
Dette er en ærlig beretning om et ytterst skambelagt tema. Alle fordommene tjukke folk møter er grunnsteinen i mye dårlig selvfølelse. Et destruktivt selvhat som gjør noe med hvordan man håndterer også alt annet i livet.
Boka viser hvordan fedmeproblematikk neppe er fullt så selvforskyldt som mange forståsegpåere vil ha det til. Men det er null tvil om at å slite med overvekt gir dårlig livskvalitet for mange.
Unikt og imponerende at forfatteren våger å være så ærlig og personlig. For meg er dette et nesten urørbart tema!
Håper at det kan åpne øynene til noen å lese denne personlige beretningen. Ja, den er til tider sint og problemfokusert, men kanskje blir det også litt sånn når man bruker så mye av livet på å løse et så godt som uløselig problem?
For eksempel belyser den godt hvordan andre mennesker behandler deg når du er tjukk. At ukjente folk føler seg kallet til å påpeke utseendet ditt i negative ordelag, foreslå at du skal spise mindre/ikke fortjener maten eller at du er lat, mangler selvdisiplin. At du er for bred for stolseter, klær aldri passer, du er fritt vilt for falmede komikere. Du er dum, kunnskapsløs og påfører samfunnet enorme kostnader.
All denne kollektive skammingen er sannsynligvis med på å akselerere fedmeproblematikk som bygger på spiseforstyrrelser og på psykiske lidelser, hevder forfatteren. Jeg er enig.
Boka forteller også om møtet med et helsevesen som fortsatt ikke vet nok om overvekt. De prøver å hjelpe men blir dessverre fordomsfulle og moralistiske på en urettferdig måte i sine forsøk.
Dette er en ærlig beretning om et ytterst skambelagt tema. Alle fordommene tjukke folk møter er grunnsteinen i mye dårlig selvfølelse. Et destruktivt selvhat som gjør noe med hvordan man håndterer også alt annet i livet.
Boka viser hvordan fedmeproblematikk neppe er fullt så selvforskyldt som mange forståsegpåere vil ha det til. Men det er null tvil om at å slite med overvekt gir dårlig livskvalitet for mange.
Unikt og imponerende at forfatteren våger å være så ærlig og personlig. For meg er dette et nesten urørbart tema!
Håper at det kan åpne øynene til noen å lese denne personlige beretningen. Ja, den er til tider sint og problemfokusert, men kanskje blir det også litt sånn når man bruker så mye av livet på å løse et så godt som uløselig problem?
November 16, 2024
En sterk, personlig og skarp biografi. Humoristisk og veldig på kornet, fikk meg til å le høyt, men også gråte. Tar for seg skam og fordommer, mest knyttet til kropp, men også til legning. Bør leses!
Favoritter fra boka:
"Utredningen på DPS må sies å være noe av det mest langtekkelige og utmattende jeg har vært med på i hele mitt liv. Slike utredninger må jo alene kunne være grunn til alvorlig psykisk sykdom, for maken til repetitiv og kjedsommelig skjemautfylling skal man lete lenge etter (...) Og hvor mange ganger må jeg krysse av på skjemaer at jeg IKKE er suicidal? Og sette på skala nøyaktig hvor deprimert jeg er AKKURAT NÅ? (...) Hun jeg har gått til i et halvår, er visst bare en som utreder, så jeg må nok fortelle hele livshistorien min på nytt. EN. GANG. TIL. (s.121-122).
"Ja, det kan selvfølgelig være skadelig å være veldig tjukk over lang tid. Men er det et GARANTERT problem? Eller er det mer som en faktor som kan påvirke i feil retning? Som for eksempel det å røyke, drikke alkohol eller å være veldig inaktiv? Og hvis vi er så bekymra for helsa til tjukke mennesker, hvis det er omsorg som ligger til grunn for denne oppførselen, hva da med den psykiske helsa? Hvorfor trumper den fysiske helsa alltid den psykiske? For min del så er det jo det fysiske aspektet som har vært det aller verste, og det er det også for de aller fleste andre tjukke. All skammen. For stemmene til håndballtreneren, mobberne, de fleste jeg har møtt i helsevesenet, alle som noensinne har snakket stygt om meg eller kommentert kroppen min, de lever videre inni hodet mitt. Det de har fortalt meg gjennom årenes løp, har dessverre blitt en slags sannhet for meg, og det koster meg dyrt å kjempe imot alt dette som har blitt sagt om kroppen min. Men jeg gjør det. Jeg kjemper. Med nedd og klør." (s.167).
Favoritter fra boka:
"Utredningen på DPS må sies å være noe av det mest langtekkelige og utmattende jeg har vært med på i hele mitt liv. Slike utredninger må jo alene kunne være grunn til alvorlig psykisk sykdom, for maken til repetitiv og kjedsommelig skjemautfylling skal man lete lenge etter (...) Og hvor mange ganger må jeg krysse av på skjemaer at jeg IKKE er suicidal? Og sette på skala nøyaktig hvor deprimert jeg er AKKURAT NÅ? (...) Hun jeg har gått til i et halvår, er visst bare en som utreder, så jeg må nok fortelle hele livshistorien min på nytt. EN. GANG. TIL. (s.121-122).
"Ja, det kan selvfølgelig være skadelig å være veldig tjukk over lang tid. Men er det et GARANTERT problem? Eller er det mer som en faktor som kan påvirke i feil retning? Som for eksempel det å røyke, drikke alkohol eller å være veldig inaktiv? Og hvis vi er så bekymra for helsa til tjukke mennesker, hvis det er omsorg som ligger til grunn for denne oppførselen, hva da med den psykiske helsa? Hvorfor trumper den fysiske helsa alltid den psykiske? For min del så er det jo det fysiske aspektet som har vært det aller verste, og det er det også for de aller fleste andre tjukke. All skammen. For stemmene til håndballtreneren, mobberne, de fleste jeg har møtt i helsevesenet, alle som noensinne har snakket stygt om meg eller kommentert kroppen min, de lever videre inni hodet mitt. Det de har fortalt meg gjennom årenes løp, har dessverre blitt en slags sannhet for meg, og det koster meg dyrt å kjempe imot alt dette som har blitt sagt om kroppen min. Men jeg gjør det. Jeg kjemper. Med nedd og klør." (s.167).
This entire review has been hidden because of spoilers.
November 30, 2024
En presis beskrivelse av helsevesenet og systemet rundt. Jeg tror mange som lever med overspisingslidelse kan kjenne seg igjen, også i det forvirrende selvbildet man blir påført og også strever med selv.
En personlig beretning som trengs i stemmene om spiseforstyrrelser.
En personlig beretning som trengs i stemmene om spiseforstyrrelser.
October 8, 2024
Denne burde alle lese, den er så viktig.
October 21, 2024
3.5 stars
Solid kampskrift og selvbiografisk fortelling. Her er det siterbare setninger i fleng. Bonuspoeng for omslaget 💪. Fin å høre som lydbok.
Solid kampskrift og selvbiografisk fortelling. Her er det siterbare setninger i fleng. Bonuspoeng for omslaget 💪. Fin å høre som lydbok.
February 19, 2025
3,5 ⭐️
Tidvis vond, men innsiktsfull bok, preget av mye frustrasjon. Jeg vet ikke helt hva forventningene mine var da jeg begynte å lese boka, men fin var den, og den er absolutt verdt å lese.
Tidvis vond, men innsiktsfull bok, preget av mye frustrasjon. Jeg vet ikke helt hva forventningene mine var da jeg begynte å lese boka, men fin var den, og den er absolutt verdt å lese.
February 27, 2025
Denne boka er vond og provoserende omtrent hele veien.
Hun er ærlig om opplevelsene på "fat-camp". Opplegget virker ydmykende, og reglene der er helt dust. De later som det ikke er en slankekur, men teller kiloer hele veien. Selvmotsigende opplegg. Å konstant gå på slanker`n er jo en spiseforstyrrelser på et eller annet vis. Beskrivelsene av mormoren hennes var nydelige, selv om spisingen ble et problem allerede der. Det er vondt å lese om mobbingen og opplevelser som er helt absurde når man tenker over det. Jeg synes blant annet det er helt grusomt at så mange lærere bare sier rett ut at ho er for tjukk til å ha verdi. Lurer på om sånne mennesker har selvinnsikt?! Tror de at de er mer verdt enn andre og at de er helt perfekte selv? Jeg blir matt. Folk må seriøst slutte å kommentere andres kropper.
Hun er ærlig om opplevelsene på "fat-camp". Opplegget virker ydmykende, og reglene der er helt dust. De later som det ikke er en slankekur, men teller kiloer hele veien. Selvmotsigende opplegg. Å konstant gå på slanker`n er jo en spiseforstyrrelser på et eller annet vis. Beskrivelsene av mormoren hennes var nydelige, selv om spisingen ble et problem allerede der. Det er vondt å lese om mobbingen og opplevelser som er helt absurde når man tenker over det. Jeg synes blant annet det er helt grusomt at så mange lærere bare sier rett ut at ho er for tjukk til å ha verdi. Lurer på om sånne mennesker har selvinnsikt?! Tror de at de er mer verdt enn andre og at de er helt perfekte selv? Jeg blir matt. Folk må seriøst slutte å kommentere andres kropper.
July 4, 2025
4.5 🌟God bok! Dyster, men gode refleksjoner. Viktig bok.
Displaying 1 - 9 of 9 reviews