Kometjenta

by Victoria Durnak

Tretten år gamle Sol oppdager at foreldrene har delt bilder av henne i sosiale medier siden hun ble født, uten å spørre om hennes samtykke.

Som en slags hevn, eller kanskje et forsøk på å gjenvinne kontrollen, bestemmer hun seg for å slutte å snakke.

Etter hvert henvender en stemme seg til henne. Denne gir Sol tilgang til en indre, fri verden, som snart fletter seg inn i – og påvirker – hennes fysiske virkelighet.

Genres: Contemporary

203 pages, Hardcover

Published January 1, 2024

About the author

Victoria Durnak er forfatter og billedkunstner.
Hun debuterte i 2010 med diktsamlinga «Stockholm
sier». Hun har siden gitt ut flere diktsamlinger og kritikerroste romaner.

Reviews

[Kine Albrigtsen]

Absurd. Så absurd at jeg ikke vet om jeg skjønte helt hva som skjedde, men jeg likte det likevel?

[Tale]

Fort og gæli, og ganske absurd, men på en god måte (tror jeg)!

[Ida]

Sol oppdager at foreldrene hennes har delt bilder og videoer av henne på nett siden hun var baby. Som en slags hevn slutter Sol å snakke.

Dette premisset virket spennende. Jeg likte de delene av boka som handlet om hvordan Sol bearbeider at private øyeblikk har blitt delt på nett for hele offentligheten, og hennes forhold til foreldrene hennes, og hennes valg om å la vær å snakke.

Men for meg ble boka ødelagt av "fantasiene" til Sol. Nesten hver eneste scene oppløses i en eller annen syk dagdrøm hvor Sol for eksempel slår til noen så hele rommet fylles med blod og hun nesten drukner i blodet og flyr avgårde på en rosa sky (ikke en faktisk scene, jeg husker ikke detaljene). Det var ikke interessant å lese om, og det ble altfor mye av det. Som når noen insisterer på å fortelle deg alle detaljene av drømmen sin, det blir fort kjedelig.

Synd at et så spennende tema forsvant i en upålitelig og uinteressant fortellerstemme.

[Terje]

[4.0/5.0]
Det er vanskelig å være 13 år, og for Sol blir ikke noe bedre av at hun føler seg svika og forrådt av foreldrene sine. Som hos en ekte tenåring er alle følelser skrudd opp til 11, men det stillferdige ungdomsopprøret hennes er kanskje mer uvanlig.

Fortellerstilen er humoristisk og lettere absurd. Leseren er hele tida er inne det opprørske hodet til Sol, og alt som skjer er filtrert gjennom den livlige og groteske splatterfantasien hennes. Den usedvanlig upålitelige fortellerstemmen leker med ord, bilder og med leseren.

Og spesiell, sær, fin og sår bok om oppvekst, opprør, svik og savn. Og om å finne seg sjæl.

[Rose Rydning]

En veldig godt skrevet bok på mange måter, men har i mine øyne noen mangler. Den var fengslende og lettlest. Det ble til slutt vanskelig å skille mellom fantasi og virkelighet, som jeg tror var meningen, men som gjorde leseopplevelsen dårligere for meg. Jeg ville gi den en 4, men på grunn av mangel på god avslutning ble det en 3er.

[Ani]

Likte den dårligst av Durnaks bøker, og tror jeg har lest alle. Spennende premiss forsåvidt, men med alle «fantasiene» som det etterhvert blir vanskelig å skille fra det virkelige blir det for abstrakt og absurd. Tror kanskje jeg ikke helt skjønte den heller, selvom jeg tror det også handler om sorg i tillegg til det åpenbare tema om foreldres digitale deling av sine barn.

[Peter Kihlman]

Etter en forfriskende og gledelig overraskelse med "Tommel opp. Smilefjes. Regnbue" ble dette en gedigen nedtur. Plott som bare roter rundt i ring og ingen sterke karakterer. Noe godt språk, men ellers uengasjerende og overdreven suppe.

[cassandra]

Jeg syns denne boka var veldig vond og veldig morsom på samme tid. En smule treg i starten, men tok seg veldig opp. Smart skrevet med masse gode beskrivelser og en troverdig ungdomlighet. Veldig artig bok egentlig

[Sanne Mathiassen]

Noe av det vakreste jeg har lest på lenge.

[Marlene Seljeskog Østebø]

Hadde ganske høye forventninger basert på tittel, cover og tematikk, - og ble skuffa :(

[Thea]

Følte den kunne vært mye mer