Are Kalvø, norsk satiriker og forfatter. Han debuterte i 1994 med boken Absolutt Oslo. Senere har han blant annet gitt ut «håndboken» Kunsten å vere neger (1996), mediesatiren Men fjernkontrollen min får du aldri (1997) og Harry (1999), som gir oss den fullstendige beskrivelsen av Harry-Norge. Dessuten han han utgitt satirebøkene Bibelen 2 (2002, laget sammen med Steffen Kverneland), Syden (2002) og Våre venner kinesarane (2007).
Dinna får faktisk full pott, eg skrattlo gjennom heile greia🤣 So sjukt gøy å høyre noken bryte ned alle små finurligheta og merkelig vane med å bu på ein bitteliten plass kontra i ein by. Veldig relaterbar for ein guling med splitta personlighet som har adresse i Kristiansand✨✨😇😇 Gir meg lyst te å flytte heim LOL
Sjarmerende, morsom og tidvis rørende vakker og ettertenksom (som når han forteller om hvordan han dro til London da kona hans døde), men litt for ofte blir det for mye Are Kalvø på sitt mest Are Kalvøske for min del
Gøyal og interessant historie om forskjeller på bygd og by! Humoristisk skrevet og et interessant blikk på den evige diskusjonen om hva som er best av bygd og by, selv om vi nok har ulike konklusjoner hehe
Føler meg truffet. Både dag jeg selv er fra bygd, men bor i oslogryta, ogEr bedre på Heidegger enn platting. Eneste spørsmål jeg har. Hvor mye platting er det på Utsira? Like mye som i resten av distriktet, eller ingen grunnet vind? Alt i alt en god bok.
Småmorsom hele veien, og litt lun og tidvis sårbar humanisme. Den får deg til å reflektere rundt hva som er viktig i livet. Samtidig har den jo ikke kjempestor dybde, men det handler vel også noe om hva slags bok den er tenkt å være.
Det som gjør at Kalvø hever seg litt over det jevne er observasjonsevnen. Evnen til å finne de små detaljene som sier deg noe om en person eller situasjon - med humor.
Også fikk den meg til å innse hvor mye jeg savner Hallo i uken.
Ei morsom og overraskande tankevekkande bok om det evige temaet: kva er best av bygd og by? Are Kalvø og kjærasten drar til Utsira, Norges minste kommune og til London. Der skal dei samanlikne og finne svaret på dette. Og dei skal bygge bru mellom to ulike kulturar. Men kva er eigentleg "frihet" som alle meiner å finne på bygda, i byen? Eg likte godt den liksom-dokumentariske stilen, som er akkurat passe tøysete og har ein stor grad av gjenkjenning.
Jeg likte ideen bak denne boken veldig godt - å bo en måned i Norges minste kommune og en måned i en av Europas største byer for så og sammenlikne, men jeg synes desverre ikke resultatet ble så underholdende som det kunne ha blitt.