Jeg tilhører vel en av de som mener Koloss er den beste norske romanen etter Hamsun sine verk. Ca. 20 år etter jeg leste Koloss, ble jeg altså nylig ferdig med min andre bok av Alnæs, nemlig Gemini. Så med skyhøye forventninger må jeg vel innrømme jeg tidvis var litt skuffa. Likevel mistenker jeg at det er min egen tilkortkommenhet som leser som gjorde at jeg ikke alltid lot meg rive med her, for på det beste traff denne romanen meg som en slegge! Etter å ha kommet midtveis ville jeg gitt denne romanen maks 3/5, men etter en forrykende tur til resthelvete siste halvdel kan jeg ikke annet enn å oppjustere litt.
En liten advarsel likevel: Dette er en av de mer krevende romanene å henge med på som jeg har lest i hele mitt liv, etter Ulysses og Brødrene Karamasov, hvor sistnevnte er en av de få bøkene jeg har startet på som jeg simpelthen bare ga opp. Men selv om Gemini var en tung og lang reise for min del, var den likevel definitivt verdt bryet til slutt!