What do you think?
Rate this book
Francis Meyers lidenskap
Den 53-årige litteraturprofessoren Francis Meyer tror han lever godt med sitt aleneliv, helt til han en dag - på første forelesningsrad - oppdager Nadia Rezer Lindtner. Hun er 26 år gammel, norsk-iransk masterstudent, og hun vil ha ham som veileder. Samtidig blir francis trukket inn i det besynderlige funnet av et 300 år gammelt Petter Dass- manuskript -som raskt skal vise seg å romme mer enn noen aner.
555 pages, Paperback
First published January 1, 2007
About the author
Henrik H. Langeland
15 books54 followersHenrik Helliesen Langeland is a Norwegian novelist and literary researcher.
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 17 of 17 reviews
July 30, 2026
Nei denne falt dessverre ikke i smak. Som tidligere Blindern student likte jeg godt beskrivelsene fra Universitetet, og jeg kunne sitte og fnise litt av noen av de beskrivelsene Langeland kommer med. Jeg opplevde dog at jeg kunne forutse hva som skulle skje i boken, og jeg opplevde mange av hendelsene som svært urealistiske - det er en roman, men når den er plassert på Blindern i 2007 så forventer jeg noe realisme her.
December 25, 2024
Den her syns e va veldig artig, men det tru e æ fordi e har gått nordisk sjøl. Anbefales for alle norsklærera.
February 1, 2025
Humrer av alle Blindernbeskrivelsene. Boken har dessuten en oppriktig spennende handling som gjør at sidene flyr av gårde.
June 26, 2024
For en fest av en bok. Henrik Langeland rykker oss med inn i en
Boken kan leses på flere måter, og det elsker jeg. Den er en herlig underholdningsroman med infame universitetsintriger og -romanser. Det er gåter vi må løse og steder vi må reise, nesten som i en krim. Men det er også en ode til litteraturvitenskapen. Vi lærer masse om begreper som intertekstualitet, om lyrikkens vesen, om faglig uenighet, om hvordan all litteratur trekker på annen litteratur. Universet er helstøpt og detaljert, og alle karakterene er nyanserte. De fleste er ordentlig flerdimensjonale.
Jeg elsker bøker som gir hint til litterære forelegg eller mønsterhistorier, og var ikke det minste overrasket over slutten - bare dypt tilfreds.
Hadde boken vært dårligere om den var mindre morsom og spennende? Nei, det kan jeg ikke forestille meg.
Boken handler om hvordan kjærlighet gjør blind. Nadia mener forelskelse er det motsatte av kjærlighet, og jeg tror Langeland er litt enig.
Forelskelse er noe som skjer inne i deg - det handler ikke egentlig om den andre. Kjærlighet er handling overfor den andre - men her er det fort gjort å bli blendet og styre av veien.
Temaer er lidelsen i lyrikken og lyrikken i lidelsen. Om hvordan lidenskap kan gjøre godt og vondt - svinge mellom lidelse og pasjon.
Jeg tror Francis er oppkalt etter Frans av Assisi. Han som stod for ydmykhet og beherskelse. Men så blir han en annen når han møter Nadia. Alt dette er inne i ham selv, men han har aldri agert på det før.
Jeg vet ikke om Langeland er mest håndverker eller mest kunstner. Men dette er skikkelig, skikkelig bra håndverk.
Boka er skikkelig datert (veldig 2007), men jeg har samtidig/likevel blitt veldig klar for å lese Rosens navn av Umberto Eco, en bok som nok er et viktig forbilde for denne :)
Boken kan leses på flere måter, og det elsker jeg. Den er en herlig underholdningsroman med infame universitetsintriger og -romanser. Det er gåter vi må løse og steder vi må reise, nesten som i en krim. Men det er også en ode til litteraturvitenskapen. Vi lærer masse om begreper som intertekstualitet, om lyrikkens vesen, om faglig uenighet, om hvordan all litteratur trekker på annen litteratur. Universet er helstøpt og detaljert, og alle karakterene er nyanserte. De fleste er ordentlig flerdimensjonale.
Jeg elsker bøker som gir hint til litterære forelegg eller mønsterhistorier, og var ikke det minste overrasket over slutten - bare dypt tilfreds.
Hadde boken vært dårligere om den var mindre morsom og spennende? Nei, det kan jeg ikke forestille meg.
Boken handler om hvordan kjærlighet gjør blind. Nadia mener forelskelse er det motsatte av kjærlighet, og jeg tror Langeland er litt enig.
Forelskelse er noe som skjer inne i deg - det handler ikke egentlig om den andre. Kjærlighet er handling overfor den andre - men her er det fort gjort å bli blendet og styre av veien.
Temaer er lidelsen i lyrikken og lyrikken i lidelsen. Om hvordan lidenskap kan gjøre godt og vondt - svinge mellom lidelse og pasjon.
Jeg tror Francis er oppkalt etter Frans av Assisi. Han som stod for ydmykhet og beherskelse. Men så blir han en annen når han møter Nadia. Alt dette er inne i ham selv, men han har aldri agert på det før.
Jeg vet ikke om Langeland er mest håndverker eller mest kunstner. Men dette er skikkelig, skikkelig bra håndverk.
Boka er skikkelig datert (veldig 2007), men jeg har samtidig/likevel blitt veldig klar for å lese Rosens navn av Umberto Eco, en bok som nok er et viktig forbilde for denne :)
May 12, 2025
Pretensiøs og ofte forutsigbar, men likevel spennende og morsom lesing.
At boken er pretensiøs er sikkert ment som et ironisk virkemiddel, men av og til ble det så mye at jeg måtte legge boken fra meg.
Og fryktelig urealistisk at han møter på alle overalt! Fredrik Skavlan? Eksen og datteren i Bergen? Hyttedama? Dette ble litt for mye av det gode.
Usikker på om forfatteren har vært på en treningssenter noen gang, det er INGEN som bruker lårpress-maskinen, i hvert fall ikke som det første de gjør når de kommer på gymmen. Denne scenen klarte jeg nesten ikke lese.
Likevel en generelt fornøyelig leseopplevelse! Tross forutsigbarhet var det morsom og spennende lesing, og tross noen irritasjonsmomenter koste jeg meg med boken. Likte også hvordan handlingen hang sammen med Tristan og Isolde motivet. Morsomt med Blindern-referansene.
En slags guilty pleasure!
At boken er pretensiøs er sikkert ment som et ironisk virkemiddel, men av og til ble det så mye at jeg måtte legge boken fra meg.
Og fryktelig urealistisk at han møter på alle overalt! Fredrik Skavlan? Eksen og datteren i Bergen? Hyttedama? Dette ble litt for mye av det gode.
Usikker på om forfatteren har vært på en treningssenter noen gang, det er INGEN som bruker lårpress-maskinen, i hvert fall ikke som det første de gjør når de kommer på gymmen. Denne scenen klarte jeg nesten ikke lese.
Likevel en generelt fornøyelig leseopplevelse! Tross forutsigbarhet var det morsom og spennende lesing, og tross noen irritasjonsmomenter koste jeg meg med boken. Likte også hvordan handlingen hang sammen med Tristan og Isolde motivet. Morsomt med Blindern-referansene.
En slags guilty pleasure!
August 26, 2026
Boken starter bra. Både den historiske skattejakten og den smått ulovlige flørten/romansen med Nadia som vi gradvis blir intordusert for er fengende. Francis fremstår også som en ganske fyldig karakter, men en troverdig bakhistorie og et liv både før og etter tiden vi følger han i boken. Men. Og det er et stort menn. Etter rundt 300 sider begynner det å rakne både her og der. De gjentagende seminarinvitasjonene som først var litt vittig begynner å bli repeterende og overtydelig i sin satire. Diktstrofer gjentas i det kjedsommelige (og overtydelige) og plotpoeng fra andre verker (som Genanse og verdighet og Davinci koden) får deler av boka til å kjennes som noe man har lest før.
I tillegg endrer etterhvert Nadia karakteren seg fra å være en smart, verdensvant og sosialt kløktig ung kvinne. Til en irrasjonelle og unnvikende tenåringsjente. Det samme gjør Francis og vi havener i det enormt klisjefylte løpet der kjærlightsplottet enkelt hadde løst seg hvis karakterene bare snakket sammen som vanlige mennesker. Akkurat dette preger forsåvidt hele romansen mellom de to, men det er først i begynnelsen av romansen dette gir mening. Gitt skjevheten i maktforholdet mellom de to er det klart de må trå varsomt i starten, men etterhvert som de begynner å vise flørten offentlig, gir det ikke lenger mening at de to ikke kan snakke sammen om skikkelige. Dermed blir etterhvert romanens sentrale romanse både kjedelig og uinteressant. Etterhvert som det blir klart at alt alltid går pretagonistens vei blir også den historiske skattejakten vi følger gjennom boka forutsigbar. For ikke å snakke om den uendelige strømmen av damer som stadig kaster seg ettter litteraturprofessoren på merkeligste og minst troverdige vis.
Konklusjon: Den starter bra, men blir etterhvert både gjentagende, i overkant gjenkjennelig og flat. Terningkast 2,5 (runder opp til 3 pga. bokas sterke start).
I tillegg endrer etterhvert Nadia karakteren seg fra å være en smart, verdensvant og sosialt kløktig ung kvinne. Til en irrasjonelle og unnvikende tenåringsjente. Det samme gjør Francis og vi havener i det enormt klisjefylte løpet der kjærlightsplottet enkelt hadde løst seg hvis karakterene bare snakket sammen som vanlige mennesker. Akkurat dette preger forsåvidt hele romansen mellom de to, men det er først i begynnelsen av romansen dette gir mening. Gitt skjevheten i maktforholdet mellom de to er det klart de må trå varsomt i starten, men etterhvert som de begynner å vise flørten offentlig, gir det ikke lenger mening at de to ikke kan snakke sammen om skikkelige. Dermed blir etterhvert romanens sentrale romanse både kjedelig og uinteressant. Etterhvert som det blir klart at alt alltid går pretagonistens vei blir også den historiske skattejakten vi følger gjennom boka forutsigbar. For ikke å snakke om den uendelige strømmen av damer som stadig kaster seg ettter litteraturprofessoren på merkeligste og minst troverdige vis.
Konklusjon: Den starter bra, men blir etterhvert både gjentagende, i overkant gjenkjennelig og flat. Terningkast 2,5 (runder opp til 3 pga. bokas sterke start).
December 30, 2017
Another great book by Langeland! I have some difficulty imagining the social interactions that take place in his books though, and here it’s even in a setting I know; my old university. I love the email invitations to various lectures Francis gets from the linguistics department, they are spot on (I used to receive such emails myself) and his weakness for pastries.
August 13, 2021
Nadia er riiimelig irriterende og irrasjonell, og boken kunne vært 300 sider kortere om folk snakket sammen. MEN underholdende bok og godt skrevet. Min første langeland! Ikke den siste:)
June 23, 2026
Jeg storkoste meg med boka, men de siste 100 sidene var seige å komme seg gjennom. Jeg bryr meg ikke om Petter Dass tbh. Jeg tror boka kunna ha blitt kuttet ned noe for å holde godt tempo
August 6, 2020
Ekstremt velskrevet satire om livet på UiO som professor. Denne boken slår Helene Uri langt ned i støvlene.
September 18, 2019
Sterk firar.
January 13, 2014
En vittig og herlig fiksjon fra øvre Blindern. Det er formelig som om man kan lukte linoleumen fra Niels Treschows hus sive opp mellom boksidene. Kort fortalt: Litteraturprofessor Francis Meyer finner interesse i yndig studine, og et forsvunnet Petter Dass manuskript. En dårlig skjult allusjon til Da Vinci-koden kan en kanskje tenke, men likevel kan jeg ikke fri meg fra tanken om at dette er et helt bevisst og intendert grep fra Langelands side. Noe som også benevnes i en samtale mellom professor Meyer, og en journalist fra Aftenposten - fiffig. Et annet metafiktivt grep, er når Langeland selv skriver seg inn med en birolle. På mange måter likt som da Cervantes dukket opp i sitt eget verk - Don Quijote - som en forfatter verdt å merke seg. Fra et internt litteraturvitenskapelig perspektiv, vil jeg si det også var kostelig å følge de beskrevne forelesningsrekkene - henholdsvis fra emnene LIT1301-03 og LIT2000 - i en spenningsroman. Langeland har et gnistrende språk, godt litterært driv og knivskarpe beskrivelser fra Akademia.
September 10, 2013
En underholdende bok om en middelaldrende litteraturprofessor ved universitet i Oslo som blir betatt av en kvinnelig student i slutten av 20-åra. Han forsøker å kombinere jobb, forskning, bokskriving og forelskelse, men opplever at forelskelsen dessverre har en tendens til å gjøre det vanskelig å konsentrere seg om andre ting. Han er også belemret med en litt for god fantasi og litt for liten forståelse av kvinnen han kurtiserer. Mer enn en gang tenkte jeg med meg selv, "kom igjen mann, snakk med henne istedet for å lage scenarier i eget hode om hvordan ting kommer til å utspille seg!" Men, i likhet med mange av mine tidligere lærere/forelesere, hørte han sjelden etter...
Boka er relativt lettlest, til tross for et ganske stort omfang, og gir leseren et innblikk i skandinavisk lyrikk og litteratur, samt en mulighet til å forestille seg det akademiske miljøet på Blinder`n (for alle oss som aldri har hatt gleden av å studere der :-)).
Boka er relativt lettlest, til tross for et ganske stort omfang, og gir leseren et innblikk i skandinavisk lyrikk og litteratur, samt en mulighet til å forestille seg det akademiske miljøet på Blinder`n (for alle oss som aldri har hatt gleden av å studere der :-)).
November 18, 2007
Boka er kritikerrost og skal i løpet av neste år filmatiseres, angivelig med Kim Haugen i rollen som Francis Meyer. Forfatteren gir en livaktig skildring av miljøet på Blindern og historien er ganske søt og fengslende. Her er imidlertid masse ord og begreper innen lyrikken/litteraturens verden som jeg strevde litt med. Har du studert litteratur, vil jeg absolutt anbefale den.
August 4, 2011
God beskrivelse av akademisk åndsnobberi fra UIO, faktisk bedre enn Helene Uri sin bok om samme miljø. Begge kjenner universitetet på godt og vondt og beskriver navlebeskuelsen med stor humor Boken er spennende og fin å lese. Man blir en dannet person av å lese Langeland
June 7, 2014
A great story, but ended rather suddenly, as if the author had got homself entangled and couldn't be bothered to sort it all out.
February 16, 2016
Rolig skildring av universitetsvärldens och dess underliga inhabitanter. Men ganska seg och huvudpersonen är en slusk. Vad vill den?
Displaying 1 - 17 of 17 reviews