Ole Jørgen Benedictow er alltid god. Jeg har ikke lest andre bøker av ham, men noen artikler (og faktisk også på noen forelesninger - en imponerende kunnskapsrik mann). Denne boka er selvfølgelig solid som bare rakkeren, og det er interessant å lese om hvordan han (og historikere generelt) kan regne seg fram til de nesten mest utrolige detaljer ut fra de tross alt rimelig sparsomme kildene vi har. Jeg likte også gjennomgangen av hvorfor det er akkurat loppene - ikke lus! - fra akkurat den svarte rotten - ikke den brune! Og ikke fra mennesket! - som sprer pestbakterien, og hvor lang tid man kan regne det tar fra første infiserte loppe til epidemien er et faktum. At han også med rimelig sannsynlighet kan si noe om hvilket skip (ikke navn, men hva slags skip og hvem som eide det) som kom til Bjørgvin i 1349 og hvorfor det må ha vært et utbrudd året før med utgangspunkt i Oslo, syns jeg er imponerende og jeg liker å følge argumentasjonsrekkene.
Allikevel savner jeg noe av det store menneskelige dramaet. Jeg har lest Yngvar Ustvedts bok mange ganger, den er noe eldre og ingen er like god som Benedictow uansett, men den er allikevel mer fengende, uten at jeg helt kan sette fingeren på hvorfor.
Men om du er interessert i Svartedauden (er det mulig å ikke være det?!?) så er dette en veldig solid og interessant gjennomgang av pesten, dens spredningsmønster og langtrekkende konsekvenser for Norge.