Under Huda

by Aleksander Brun

"Og hugs - når natta kjem, ikkje kik på dansarinna. Då sluttar ho å danse.» Om natta kjem skuggen til live på soveromsveggen. Ein psykiatrisk pasient slit med ei heimsøkande fortid. Ein språkforskar gjev bistand til politiet i eit uvanleg oppdrag med eit gåtefullt lydspor. Kun utstyrt med ei lommelykt leitar mannen etter kjærasten sin i den mørke skogen. Frå skogen, frå djupet, frå mørket og frå skuggane kjem dei krypande opp under huda.

Aleksander Brun (f. 1990) er opphaveleg frå Jostedal i Sogn, no busett i Bergen. Han er ein film- og bokentusiast med lidenskap for skrekk- og fantasysjangrane. Novellesamlinga Under Huda er hans debutbok.

Genres: Horror

83 pages, Hardcover

Published September 16, 2024

About the author

Aleksander Brun is a Norwegian author whose debut book, Under Huda (Under the Skin, 2024), explores the supernatural and the eerie hidden within the seemingly ordinary. Originally from the small village of Jostedal in Sogn, Brun now lives in Bergen with his wife and daughter. His passion for storytelling, rooted in his background in film studies, has led him to create compelling narratives where everyday life slowly gives way to the strange and supernatural. You can follow his literary journey on Instagram at @aleksanderbrun.

Reviews

[Nicolai Alexander · Rating 4 out of 5]

Utdrag fra min anmeldelse for Nye NOVA:

(...) Selv sier Brun at han her «utforskar det skumle og overnaturlege i kvardagslege situasjonar», og at «novellene tek utgangspunkt i det kjende og trygge, men snur det til noko urovekkande og skremmande». Dette kan jeg bekrefte; han har i de fleste tilfeller holdt seg unna elementer/troper fra både fantasy og science fiction, og de fleste av novellene befinner seg innenfor en normal virkelighet, men så blir man plutselig og voldsomt overfalt av noe monstrøst, marerittaktig eller psykopatisk.

(...)

Selv om det er færre overnaturlige elementer enn man skulle forvente av denne sjangeren, syns jeg at Brun bruker klassiske settinger og virkemidler på en god måte - som skoger, skygger, mørke skikkelser i vinduer, et forlatt hus og upålitelig forteller. Med-leser Arnstein påpeker at man kan se trekk fra kjente forfattere som M. R. James, Robert W. Chambers, Roald Dahl og Clive Barker. Han trekker også frem Junji Ito og Keiichiro Toyama. I tillegg kommer det frem fra diskusjonen at Brun lot seg inspirere av både creepypasta og manga/anime. Spesielt titanene i Attack on Titan. Slenderman ble også trukket frem.

(...)

Men der han tar seg god tid til å skape stemning og bygge opp spenning, fungerer det best etter min mening. Da får jeg utviklet empati med personene, levd meg ordentlig inn i situasjonen og kjent på det krypende ubehaget. Novellene Nokre anker bør bli liggande og Gløymde røter er derfor mine favoritter. De skiller seg samtidig klart ut fra resten av samlingen og minner meg mest om weird fiction. Her er jeg heller ikke alene om å trekke frem Lovecraft.

Jeg håper at Brun videreutvikler talentet sitt i den retningen. Dette er så klart smak og behag, men det er uansett ikke i tvil om at novellene gir god underholdning for pengene, og man ser at de er skrevet av en som er glad i sjangeren. Selv om han debuterte med samlingen i fjor, så ønsker jeg han velkommen inn i den norske skrekk-kanon, og jeg både anbefaler og håper at flere gjør det samme og leser Under huda!

---------------------------------------------------

https://www.nyenova.no/hva-lager-den-...

---------------------------------------------------


Dansarinna - ★★★

Kortprosa om en skygge på veggen.


Eit smil i mørket - ★★★

En mann ser en skummel skikkelse i et vindu.

Armane, som såg uproporsjonert lange ut i høve til resten av kroppen, hang hengslete ned langs kroppen. Skapnaden stod vendt rett mot dei med det lange andletet på skakke. Gatelysa framheva trekka; glinsande augo som låg djupt i augnehola, høge kinnbein, ein spiss nase, mørke lepar og ikkje minst – eit unormalt stort smil som syntes alle tennene. (18)

Nokre anker bør bli liggande - ★★★★★

En språkforsker blir kalt inn som spesialkonsulent for politiet. Hun skal lytte til et opptak av et avhør av en person som var eneste overlevende på en stor båt som krasjet inn mot land. Hva skjedde ute på havet? Og hvorfor er språkforskerens kompetanse relevant?

Her kan man aller tydeligst se det Tom Egeland mener med at Brun "fører en god penn og plasserer seg selv trygt i den litterære tradisjonen han skriver innenfor". Dette vil jeg kalle en klassisk weird tale - og da tenker jeg så klart på Lovecraft, men også William Hope Hodgsons maritime gysere - og den slags historier er jo noe av det jeg liker aller mest, så dette var kult og spennende! :)


Mor sin vesle prins - ★★★★★

En sønn føler seg tilsidesatt når mor får «venner» på besøk.


Ei sjel mindre - ★★

Kortprosa.

«Ein sjellaus vandrar desse skogane,» hadde den krokete og skjeggete mannen heldt fram då han overleverte nøklane til hytta […] «Ein slu, vond skapning som luskar i mørket. Den fortærer andre sjelfulle skapninger, slik at den sjølv kan få ein.» (49)

Heimkomst - ★★★

Ida har fått seg sommerjobb som pleieassistent på et psykiatrisk sykehus. Her pleier hun Eva, som lider av et alvorlig tilfelle av posttraumatisk stresslidelse. Dette skyldes omstendighetene rundt morens dødsfall. Etter å ha sett en dokumentar på Youtube blir Ida fristet til å gjøre noe risikabelt for å hjelpe Eva.


Gløymde røter - ★★★★★

Min favoritt! Stakkars Ingeborg plages av en uro. Hun har en rar drøm og oppfører seg på en måte hun ikke helt kan forklare. Hun klarer heller ikke å forklare hva som føles rart og feil ved omgivelsene sine. Litt etter litt går det opp for henne at det har skjedd noe fryktelig. På mesterlig vis klarer Brun å gi meg som leser den samme opplevelsen. Får litt sånn weird tales-følelse av det hele. Herlig!

Treet såg ut til å livnære seg på dei daude, rotne og lemlesta kroppane som både låg og hang omkring. Dei ble sutta på som vassne, overmodne frukter. (75)

I mange år så spilte jeg kortspillet Magic the Gathering, og novellen fikk meg til å huske dette bildet på et av kortene:



Kortet heter Black Oak of Odunos, og teksten under er som følger:

«Phenax promised the newly dead souls they would be spared from Erebos. In this, he did not lie.»


Under huda- ★★★★

Kortprosa. Hva er det som kryper under huden på deg, da?

[Skrekkbibliotekaren · Rating 4 out of 5]

Denne boken har jeg fått tilsendt som leseeksemplar fra forlag/forfatter. Dette påvirker på ingen måte min anmeldelse av boka.

Hele anmeldelsen finner du her: https://skrekkbibliotekaren.blog/2024...

“𝘖𝘨 𝘩𝘶𝘨𝘴 - 𝘯å𝘳 𝘯𝘢𝘵𝘵𝘢 𝘬𝘫𝘦𝘮, 𝘪𝘬𝘬𝘫𝘦 𝘬𝘪𝘬 𝘱å 𝘥𝘢𝘯𝘴𝘢𝘳𝘪𝘯𝘯𝘢. 𝘋å 𝘴𝘭𝘶𝘵𝘵𝘢𝘳 𝘩𝘰 å 𝘥𝘢𝘯𝘴𝘦.”

Slik starter Aleksander Bruns debut 𝘜𝘯𝘥𝘦𝘳 𝘩𝘶𝘥𝘢, en novellesamling bestående av 8 korte, men guffne skrekknoveller.

Jeg er ikke alltid like glad i skrekknoveller. Ofte trenger jeg tid til å bli godt kjent med en karakter/karakterer for å bli invistert i handlingen. Men mer enn det tror jeg grunnen til at jeg ikke alltid er like glad i skrekknoveller er at det er et svært vanskelig medium å skrive i. Det å klare og skremme noen på såpass kort tid som, for eksempel, Brun bruker på disse novellene er krevende. Og ofte faller det flatt for meg. Men noen forfattere får det virkelig bare til. For eksempel Stephen King eller Mariana Enríquez. Aleksander Brun faller også inn under denne kategorien. He just gets it.

Novellene er passe groteske, samtidig som at jeg tror samlingen kan være en god introduksjon til skrekksjangeren, enten for voksne lesere som ikke har lest skrekk tidligere, eller som en god “overgangsbok” for ungdom som vil inn i voksenskrekken. For, selv om novellene tar opp emner som kannibalisme og eldritch horror, er de skrekkelige og skremmende, uten å bli alt for grafiske. Og groteskhet var på ingen måte noe jeg savnet, det som skjer i det skjulte kan være minst like skremmende som de mest groteske detaljene en forfatter kan gi deg.

Novellene er ikke særlig nyskapende, men er en utrolig deilig frisk pust i norsk litteratur. Språket er utrolig godt, og Brun får virkelig skrekken til å krype seg inn under huden på deg. Min absolutt favoritt i samlingen var 𝘎𝘭ø𝘺𝘮𝘥𝘦 𝘳ø𝘵𝘦𝘳, en folk horror aktig novelle som fungerte utrolig godt for meg! Tittelnovellen også, 𝘜𝘯𝘥𝘦𝘳 𝘩𝘶𝘥𝘢… altså wow!

Dette er en utrolig vellykket debut fra Brun, og jeg gleder meg til å se hva som kommer fra han i fremtiden! 𝘜𝘯𝘥𝘦𝘳 𝘩𝘶𝘥𝘢 får av meg (trommevirvel…) 𝐓𝐄𝐑𝐍𝐈𝐍𝐆𝐊𝐀𝐒𝐓 𝟓!🎲

[Sheena Forsberg · Rating 4 out of 5]

Review in English as ~99% of my bookish friends aren’t Norwegian.

This marks the 5th of my Norwegian horror (and horror-adjacent) reads of 2025 and the first time reading one written in Nynorsk (which was a nice change).

Although maybe not the most experimental or groundbreaking collection, it is one of those collections where you can easily imagine possible artwork for the different stories. Brun manages to create an atmosphere that far exceeds the stories’ few pages and would work well both as an introduction for those new to horror or as comfort reads for those who are well versed in the genre. An impressive introduction to this author.
Each story serves as an enjoyable amuse bouche showcasing a wide range of horror stories: you’ll find everything from grief horror, the cosmic, subversive Bluebeard folktale-vibes, body horror to stories that pay homage to the childhood stories of ‘things that go bump in the night’.

I’ve added an overview of the stories below (I’d avoid reading if you want to be spared light spoilers). My favorites have been marked with an “*”

-Dansarinna (“The Dancer”):
“And remember, do not look at the dancer when night falls or she’ll stop dancing”
A short story bordering on a vignette.
A boy’s late mother would tuck him into bed with an odd “don’t look at the dancer or she’ll stop dancing” to see him off into sleepytown. What follows is a tale of a boy seeing a shadow dancing every night. At first believing it’s a dream (or near-dream) state, he soon learns otherwise and will come to regret not having listened to his mother.

-Eit smil i mørket (“A Smile in the Dark”):*
A tense tale told from an urban setting. A young man takes his dog out for night walks at only to realize that someone is watching and smiling at them from the 3rd floor. In spite of his reservations, he goes walking again; but this time the visage has moved even closer
-and it doesn’t intend to stop there.
Ticks a lot of boxes in spite of its brevity; disturbing presence, the feeling of being watched/followed and claustrophobia.

-Nokre anker bør bli liggande (“Some Anchors are Better Left Where They are”): *
A translator is called in to assist the police discerning a recording of a witness statement.
Said recording is of the sole survivor from a ship that arrived with the dead and mutilated crew and his recounting of the events that lead up to the tragedy. White noise meets cosmic horror.

-Mor sin vesle prins (Mother’s Little Prince”):
A basement with secrets and a mother putting her boy to bed while expecting a visitor. Vague Bluebeard vibes but with a (supposes) sex worker at the center of it.

-Ei sjel mindre (“A soul less”):
A man looks for his girlfriend in the forest he was warned against entering; one said to be stalked by an entity intent on consuming those with souls.

-Heimkomst (“Homecoming”):
A temp working in district psychiatry feels a particular connection to one of their catatonic patients and (in hubris) decides to put the patient through an unfortunate trial of exposure therapy that she won’t survive to forget. Decent possession horror with a fair sprinkling of psychological terror.

-Gløymde Røter (“Forgotten Roots”):*
A girl is awoken at night and sees a presence halfway down the stairs in the dark. Thinking it’s just her father she goes back to sleep only to wake to a day with a subtle feeling of unease and a succession of slightly odd events; worker boots in a tree (there one moment and gone the next), inexplicably cooking too much for breakfast, shoes that don’t belong in her home )as far as she can remember). A tale firmly planted in the weird and possibly my favorite story of the lot.

-Under Huda (“Beneath the Skin”):*
The eponymous story of the collection follows a guy as his girlfriend can’t stop picking at a spot (or possibly something worse). A good example of body horror done well in very few pages. One that I (a notorious ‘picker’) couldn’t avoid relating to.

[| Marvikkis | · Rating 3 out of 5]

[3.0 / 5.0] ★★★✩✩
Ebok, Norsk (Nynorsk), Bookbites/Biblioteket

Yikes! 😲. Litt ymse kvalitet på novellene, men noen av dem var skrekkelig gode! Tenker det blir så som så med nattesøvnen!

[Trey Stone · Rating 4 out of 5]

Under Huda is a collection of weird, goose-flesh inducing horror stories. Almost all feature a protagonist that sees, hears or experiences something that's a bit off, and then right at the end there's a strange twist and a horrifying reveal. I enjoyed all of them, but Gløymde røter, about a girl whose house seems to be inhabited by someone, or something other than herself was definitely my favorite.
Brun's writing is good. It's direct and to the point, yet descriptive and detailed where it needs to be. I felt like a few perhaps missed the mark a little toward the end - I caught myself trying to guess the twist, and was kind of disappointed when I was right, when there wasn't something more.
All in all, a great horror story collection. I only wish there were more and that the book was longer. Recommended to any Norwegian reader, and let's hope an English translation is right around the corner.

[OdaKarlsen · Rating 4 out of 5]

En god, variert og grøssende novellesamling! Enkelte av novellene kryper virkelig under huden på deg.

[Arnstein · Rating 4 out of 5]

Ought one to delve further, to discover what abysmal incarnation can be found underneath it all? – don't look, don't lift the veil, don't even consider it.

None of the protagonists in Under huda (translation: Under the Skin) are cats, but the book certainly argues that few things are as detrimental to our well-being as curiosity. It's a common theme in ghost story literature, that there are things, places, and phenomena which one should to stay clear of. Here that warning – don't seek these things out! – is taken a step further, because there is no reason to believe that whatever malice can be found, is willing to stay put once it is.

So, if your mother says,

“And remember – when the night comes, don't look at the dancer. Because then she'll stop dancing.” (p. 7; reviewer's translation)

– would you not wonder why she would stop, and what would happen if she does? But people don't just dance like shadows on your bedroom wall; one should know better than to look. But averting ones eyes night after night, affecting ones every attempt to go to sleep, isn't tenable forever. One looks in the end, of course one must, and gets answers.

But what if your mother tells you to take the sleeping pill so you don't see the strange man visiting? Should you take it or should you try to find out what is going on?

Or what if your dog freezes under the window of the smiling man? Or if a man tells you to watch out for that which lives in the woods and seeks to consume your soul? Or if a patient of a mental ward only reacts to one stimuli, the house where her mother was found dead? Do you seek these places out?

If something crawls under your skin, don't you want to know what it is?

According to Under the Skin the answer is 'no.' Like with traditional weird horror, the less you find out, the better you're off.

Yet while the influences of weird fiction isn't absent from this collection, there is more of the postmodern ghost story here, including elements of creepypasta and horror anime. The components span from the legacies of M. R. James and Robert W. Chambers, through those of Roald Dahl and Clive Barker, and all the way to Junji Ito, Keiichiro Toyama, and Victor Surge. Old blends with new, which it can do perfectly well since the fear of the unknown is a constant in our human predicament. Times change, but we don't seem to, not in this regard. Our eyes still seek what they should know better than to do.

She lay coated in her own sweat.
   “He... Help,” stuttered Eva, but her voice cracked the second the words left her lips. The shadow descended from the roof with the feet first, right above where she was sleeping. They were bare. The skin was gray.
   “No ... Not again,” she whimpered. The shadow rotated slowly as it descended – just like she remembered. The memory was etched into her remembrance like a branding into an ox's skin. (p. 55; reviewer's own translation)

That quote is how 'Heimkomst' (translation: 'Homecoming') begins, and it serves as a good example of how this collection works its spell. The language is often curt to the point that it borders on the stoic. It keeps insight away from the reader, it denies it. Cruel, as the most potent breadcrumbs are those who yield the bare minimum of understanding. Yet, the text can be quite descriptive when it wants to, and often is when answers unfold and the reader is left regretting having sought out such descriptiveness.

This style also leaves the stories as quick reads. It's easy to pick up the book, read a story while enjoying fifteen to twenty minutes of unoccupied time, and then put it down. However, most of the stories stay for far longer – once curiosity get's the better of you, they are unlikely to stay put on the pages.

[Kjell-Vidar Teig · Rating 4 out of 5]

En "koselig" liten sak med forholdsvis enkle og rett-fram skrekkhistorier. Jeg kosa meg gjennom hele boka, som gjerne kunne vært litt lenger… eller kanskje var det nettopp det korte formatet som gjorde den så givende? "Mor sin vesle prins" var en strålende historie, mens "Gløymde røter" var bokas høydepunkt.

[Maja Kvendseth · Rating 4 out of 5]

Rask lesning. Et knippe korte skrekkhistorier. Ikke verst, men kanskje litt lite substans i det som ligger bak. Utelukker ikke at det kan være gjort med vilje for at leseren skal være mer deltakende i fantasien.