Margreth Olins mor har aldri vore som andre mødrer. Kanskje skulle ho ha vore kunstnar sjølv. Ho arbeidde på handelslaget, det var ein kunst, det òg. Ho var fylt av song og kjærleik. Etter tretti år som filmskapar vert Margreth overmanna av livet og veit ikkje korleis ho skal takle det. Som alltid reiser ho heim for å søkje råd hos foreldra sine. Resultatet er filmen "Fedrelandet", men slutten blir ikkje som ho hadde tenkt.
Song til mor er ei øm forteljing om livslang kjærleik - til naturen, til kunsten, til mor og far.
At the book store, we sold a lot of copies of this one, and I got my hands on an advanced readers copy. But sadly, 15 pages in, and this was not my cup of tea. As I understood it, the book is about the life of the mother of the author; the title directly translated “song for mother”. I read the back cover again and got a bit confused why I wanted to read this in the first place, because it did not sound like a book that would catch my attention. As mentioned at the start of this review, we sold a lot of this. I am happy that a lot of people loved this; if you like moving stories with nature descriptions, and based on real life experiences, then this is the book for you✨ (One more book off my book shelf—there’s a lot lol)
En av (om ikke den (det vet jeg ikke enda, det er fortsatt en del igjen av året)) beste boka jeg har lest i år. Satt med tårer i øynene gjennom hele boka. Nydelig skrevet om relasjoner og naturen. Jeg hørte på soundtracket til filmen mens jeg leste deler av boka, og det gjorde boka om mulig enda bedre.
Jeg husker da jeg så Fedrelandet for første gang 23 august 2023 på Oslo Filmfestival. Margreth Olin var der for å ha en samtale om filmen. Og jeg husker hun fortalte om morens død, dager etter premieren utendørs (og bare to uker før denne visningen). Det rørte meg, og det ga et annet perspektiv til filmen, som jo egentlig handler om hennes forhold til faren. Så jeg er glad for å få ta del i hennes forhold til moren også.
Dette er absolutt en bok du bør lese hvis du vil lese en poetisk roman som kommer til å røre deg dypt. Hvis du vil føle at livet er viktig og lekent og fint hver dag. Og den er selvfølgelig skrevet på nynorsk.
Skildringene av morens dødsøyeblikk er nesten til å bli målløs av, og det er virkelig - virkelig - virkelig trist lesning, men på den gode måten. Respektabel debutroman!
Ei intens og poetisk skildring av mor. Filmskaparen debuterer som romanforfattar. Ho skriv frå eige liv. Om dramatiske hendingar, om å oppleve sjukdom i nær familie og miste mora. Dei var tett knytt saman. Det viser heile boka med familiehistorie og tilbakeblikk. At ho er redd for å miste dei som er nær, blir sagt fleire gonger. Og vi veit at det er akkurat det som skal skje. Vi får høyre om prosessen med å lage filmen Fedrelandet, kor ho filma naturen og turar i fjella der ho kjem frå, Olderdalen. Gjennom fire årstider gjekk ho med faren. Naturen er viktig for familien og ho sjølv. Jostedalsbreen er mektig. Under innspelinga av filmen fekk ho gå inn i ein bresprekk. Det ga meg assosiasjonar til Isslottet (Vesaas). Isen er kald, vakker, farleg og representerer noko tidlaust. Men aller mest handlar boka om mora, som kom frå enkle kår. Som oppmuntra ho til å skrive det ho såg. Som kanskje drøymde om å skrive sjølv. Karrieren hennar var å drive eit handelslag. Ho fortalde historier til barna sine, song mykje og kunne ofte smile når ho satt for seg sjølv. Det er ein harmoni som vi kan lære av. Det er ikkje materiell suksess, men det er ei indre kraft og eit sterkt samhald som pregar foreldra/familien. Det er tette band, arbeidsglede, ein onkel med Downs, relasjonar mellom generasjonar og ein stor kjærleik til naturen. Olin brukar eit poetisk språk og har plass til tankar, observasjonar, minner og sakte skildringar av det ho ser og har sett gjennom livet. Boka har mykje luft. Det er korte kapittel uten namn. Song til mor har ulike tydingar. Mora likte å synge, og ho song det ho hadde lært av faren sin. Men det er også ei song som hyllar mora. Varm og tilstades. Denne boka trur eg mange vil like!
Jeg begynte å hikste på stranda, såpass at Markus trodde jeg hadde fått en alvorlig melding og ble bekymret, før jeg klarte å presse ut «BOK» mellom tårene - til hans lettelse.
Det som fikk meg tilbake på bakken, var at Ingeborg fikk denne meldingen fra faren som hadde lest samme bok «Tårene kom flere ganger💦». Det kan få enhver ut av gråt!
Ellers: Den er jo veldig klisjéfull, men jeg likte det og koste meg med det. Nydelig språk!
Jeg har dessverre ikke sett Fedrelandet. Filmen og produksjonen av filmen er en sentral del av historien. Det ville mest sannsynlig gitt meg en bedre og mer fullstendig leseropplevelse. Det er ikke tvil om at mor til Ailin var et interessant og ikke minst et godt menneske. Og hun var utvilsomt elsket av folka rundt henne. Det kommer godt fram i fortellinga. Det er rørende, men jeg synes ikke det nødvendigvis blir en god roman av fortellinga. Det er en svært personlig bok, men noen passasjer blir altfor høystemte. Beklager kynismen - lover å se filmen ved første anledning
En rørende bok om nær og kjærlig relasjon til foreldre, slekt ,hjemsted og natur. Takk for at vi fikk bli kjent med Magnhild gjennom boka, det var både godt og sårt å lese.
Det er menneska sitt finaste arbeid. Å ha eit bilete av nokon som den andre kan vekse inn i, eit rom å falle og reise seg i, endre seg i. Eit rom å vere liten i, eit rom å vere stor i. Eit rom å sole seg i og verte elska i. Dei fekk det med heimanfrå." . .
Dette var en utrolig vakker bok, og skrevet som en hyllest til foreldrene. Tårene trillet men jeg leste, og jeg måtte ta pauser innimellom. Anbefales på det varmeste!
Med poetisk presisjon speler ho på dei hjartestrengane vi alle har - livet, døden, kjærleiken og naturen. I ei vakker nynorsk språkdrakt tek Olin oss igjennom tankar og minner på ein måte det er umogleg å ikkje bli berørt og inspirert av. Samstundes som ho tvinner minner og tankar saman, regisserer ho truverdige og sterke scener som ein kan kjenne i hud og hjarte medan ein les. Det er imponerande kunst å ha auge som ser og finne ord som kan fange så mykje av lyset og livet i oss. Ei slik bok eg gleder meg til å lese omatt allereie før eg er halvegs i første lesning.
Dette er en bok man bør lese litt sakte, når man har god tid (det gjorde ikke jeg). Begynnelsen av boka føltes litt treig, men den tok seg veldig opp mot slutten. En varm, poetisk og fin kjærlighetsfortellingen fra en datter til en mor - sånn sett skiller boka seg litt fra andre bøker jeg har lest før. Jeg fant frem filmen "Fedrelandet" da jeg var omtrent halvveis (så ca. 5 minutter), og syntes boka ble enda bedre da jeg leste den med "Margreth sin stemme".
Rørende bok om det som kan være det fineste og kjæreste vi har. Våre foreldre. Hjemstededer vårt. Naturen. Kjærligheten, toleranse for ulikhet, balansen mellom individualitet og det kollektive. Og mye mer. Anbefales!
Et stykke kunst hvordan Olin klarer å skildre familiebånd som man kjenne seg igjen i, drømme seg bort i og se opp til. Så ekte, med godhet, kjærlighet og forståelse, uten at det blir pompøst og sentimentalt. Vakreste boken jeg har lest!
En helt nydelig, liten bok, et brev til en åpenbart høyt elsket mor (og far). Og så måtte jeg så klart se filmen Fedrelandet etterpå, siden boka delvis handler om den. Fin den og, men de aller vakreste bildene fikk jeg i boka.