Knivtid

by Kim Hiorthøy, Rikke Oberlin Flarup (Translator), Kirsten Vestergaard Mikkelsen (Translator)

KNIVTID er 50 korte, morsomme, tragikomiske og genkendelige historier. Mange af dem handler om at fortælle historier, om historierne, der bliver fortalt, og om dem, der fortæller dem. Ofte begynder de roligt og tilforladeligt for derefter at tage nogle vilde – indimellem hallucinatoriske – drejninger og rejser ned i tilværelsens mørke kroge.

Kim Hiorthøy (f. 1973) er en norsk kunstner og illustrator. Han har tidligere skrevet Du kan ikke svigte din bedste ven og blive god til at synge samtidig (2002), som udkom på Arkiv for Detaljer i 2019.

303 pages, Paperback

First published January 1, 2022

About the author

Kim Hiorthøy is a Norwegian electronic musician, graphic designer, illustrator, filmmaker and writer.

Reviews

[Terje]

[3.0/5.0]
Av og til sier jeg at Erlend Loe skriver sært og rart og virker å være en snodig skrue. Sammenlikna med Kim Hiorthøi er Erlend Loe en dresskledd revisor i et lite eller middels stort revisorfirma i Førde. Denne samlinga er totalt skrudd og hinsides merkelig, men på sitt eget lille snurrige vis er den fascinerende også. Litt som å lese innholdsfortegnelsen til Otto Franz’ Belgiske Vafler baklengs, på rumensk. Eller kanskje ikke. Jeg liker katter.

[Krister Andersen]

Vil ikke rate egentlig. Vil bare si at æ likte den. Goodreads må steppe opp

[Maria Solhaug]

grep er gøy!

[Frode Gaustad]

Interessant. Spennende. Rar. Morsom. Forvirrende. Uventet. Og mange andre ord. En uvanlig opplevelse. Litteratur kan være så mye. Men jeg er ikke sikker.

[Eirik]

Jeg vil ikke si at det er ei dårlig bok, men det er vanskelig å kalle den spesielt bra heller. Noen av historiene her var faktisk ganske så originale og interessante, problemet var bare at de var så korte at jeg ikke rakk å bry meg noe særlig om det som skjedde.

Andre historier her var kjedelige, eller bare så rare og abstrakte at det er vanskelig å si hva jeg syntes.

Paradokset her er at selv om det er så mange visstnok uavhengige fortellinger, så er mange av dem særdeles like hverandre. Noen ganger er det åpenbart med vilje, andre ganger føler jeg det er rein mangel på kreativitet.

Det jeg uansett må si, er at dette jo må være selve bibelen for Oslo-hipstere med forfatternykker. Byen navngis sjeldent, men det er så åpenbart utfra språket og personbeskrivelsene. Menneskene er ganske levende og troverdig beskrevet, men jeg klarer dog ikke å tro på at de alle sammen er forskjellige folk, da de ligner altfor mye på hverandre.

[Maria]

9/10 stars

Funny, disturbing and weird.

[Agnes]

Kanskje den merkeligste boka jeg noensinne hadde lest. Jeg ante ikke hva jeg ga meg inn i. Kjente deler av tiden at jeg ønsket at historien hang mer sammen, for å kunne fordype meg i historien og verdenen sånn man pleier å kunne gjøre i bøker ellers. Underveis måtte jeg smile av alt det bisarre, og de små overlappene mellom noen av historiene. Mange av historiene fikk meg til å føle og tenke mye, selv om de var ganske vage overfladisk sett. Jeg tror denne boka vil bli boende i meg i lange tider. Anbefales.

[bern10var]

Lettlest og underholdende, selv om boken fremstår som en samling av bare begynnelser, uten slutt. En serie ufullendte historier. På en måte fungerer det ganske bra. Det er bare litt irriterende. Samtidig viser det seg at man ikke trenger mange linjene på å etablere en scene, eller et miljø. Boken fremstår slik som en opplisting av ulike skisser eller tablåer, der noen er løselig koblet til hverandre, men tilsynelatende uten at det har noen betydning utover at leseren vil gjenkjenne elementer fra en tidligere skisse. Man blir ikke klokere. Men heller ikke dummere. Antakeligvis.

[Apostrophel]

Unik.

[Pernille Fathi]

Særegen og fascinerende

[Ida]

Jaok 🤷‍♀️🙃

[Einar Pedersen]

Mer kunst enn bok, et herlig flettverk av minifortellinger. Noe treffer bedre enn annet, totalen er likevel vanskelig å få ut av hodet en god stund etter å ha blitt ferdig med den. Fornøyelig.

[Vilde Østerholt]

Sånn type bok der jeg lo høyt for meg selv mens jeg leste, og måtte lese biter av den høyt for mamma sånn at hun også kunne le høyt. Anbefales.

[Eline]

Gøy og rar. Typen små historier du kommer på igjen imens du sitter på bussen flere dager etter du leste dem, og fniser og stusser litt over, som en kombinasjon av humor og hverdagsfilosofi.