Trondheim anno 1769: Politimester Nils Bayer har lovt å holde seg unna de sterke drikker i et forsøk på å vinne kropiken Ingrid Smeddatters kjærlighet. I tillegg sliter han med helsen, men får liten tid til sengeleie. Først dukker det blodige liket av en ung jente opp i et skogholt utenfor byen. Så vender byens tidligere lege, Stadsfysikus Fredriki, tilbake etter over ett år i utlendighet, han har med seg et mystisk kabinett og en søvngjenger med profetiske evner. Bayer får annet å tenke på enn numne lemmer og hyppig vannlating. Snart virvles politimesteren inn i en spiral av hendelser, som kan vise seg å være mer dødelig enn sykdommen han bærer på.
I Doktor Fredrikis kabinett tar Jørgen Brekke en pause fra serien om førstebetjent Odd Singsaker, men leserne av disse bøkene vil likevel gjenkjenne den gretne, men skarpsindige politimesteren Nils Bayer fra Singsaker-romanen Drømmeløs, der han spiller en viktig rolle i fortellingens historiske partier.
Jørgen Brekke har skapt en interessant hovedperson i Odd Singsaker. I denne boken lar han Singsaker hvile, slik at politisjefen i Trondheim på andre halvdel av 1700-tallet, Nils Bayer, får tid til å skinne. Det jeg synes Brekke har truffet med i sine to første romaner "Nådens Omkrets" og "Drømmeløs" er parallelle handlinger i fortiden og nåtiden som gradvis knyttes sammen. "Doktor Fredrikis Kabinett" er en ren historisk kriminalroman. Brekke mestrer den mer lineære historiefortellingen og romanen har det samme spenningsdriv som tidligere Brekke-romaner. Han beskriver det historiske Trondheim på en levende måte, og bygger videre på flere av karakterene som ble introdusert i den historiske delen av "Drømmeløs". Jeg savner imidlertid spenningselement knyttet til at nåtidens øyne studerer historiske kilder og knytter undersøkelsene opp mot forbrytelser i samtid. Det er dette som har gjort Brekke sin krimlektyre unik for meg. Det arkeologiske aspektet og handlingen på flere kontinenter i "Nådens Omkrets" ga meg Indiana Jones-, Uncharted-, Bjørn Beltø- og Robert Langdon-vibber. Men jeg likte det faktisk enda bedre fordi det gjaldt mer ukjente historiske artifakter. Selv om et sidesprang var et friskt pust håper jeg Brekke på et punkt vender tilbake til oppskriften fra første og delvis andre bok.
Jørgen Brekkes to første bøker delte handlinga mellom Trondheim i nåtid og på 1700-tallet. I den tredje boka foregår alt i nåtid, mens han i denne fjerde boka, forlater sine tidligere hovedpersoner og dykker ned i det historiske Trondheim. Politimester Nils Bayer har tidligere vært en biperson fra de historiske delene av de to første bøkene, mens han denne gangen er tildelt hovedrollen. Han er en bardus og brå mann, med et fryktet temperament, men også en dyktig politimann. Det hele starter med at en ung pike blir funnet drept og politimesteren, for tida på vannvogna, lover en oppildnet allmue å komme til bunns i saken. Boka er velskrevet, til tider nesten poetisk, med gode intriger og overraskende vendinger. Det er gode skildringer av både byen, området rundt og karakterene i dramaet. Rett og slett en spennende og veldig god, historisk kriminalfortelling.
En solid 4-stjerners, og en klar 5-stjerners hadd eg ikke greid å finn fram tel drapsmannen sjøl (Trøndelag politidistrikt, hire me).
En ikke altfor bastialsk gørrat krim, som dermed også e tilgjengelig for de litt «mildere» stemte leseran. Godt skreve med god balanse mellom skildringe, replikka og tankereferat - som eg personlig syns har mye å sei for både kvaliteten på boka/historiefortelling og for leseropplevelsen. Historien og handlingas premiss e såpass gjennomført og godt organisert, at selv alle mine små undringer, spørsmål og mentale kommentara blir tilstrekkelig besvart og gjort rede for, aka; ingen lause tråda - sånt lik vi! Syns spesielt at forfatter Jørgen Brekke gjør seg flid meg å skap spenning og «mini-cliffhangers» der man lett kan sjå faren for at fortellinga bi dryg og forutsigbar, så kudos for det👏🏼 Lik også kordan han i slutten av boka redegjør for det historiske aspektet og bakgrunnen han delvis har bygd boka på. Veldig artig at handlinga foregår i Trondheim (stas), og innbefatt en pliktoppfyllende helgelending bosatt i bartebyen. Sånt kan man jo kanskje kjenn seg igjen i🤷🏼♀️
Hele historien bærer preg av at politiet på 1700-tallet manglet alle de moderne hjelpemidlene vi i dag bruker til å løse forbrytelser. Men det er en stor del av hva som gjør denne fortellingen så sjarmerende. Det er en utrolig spennende bok, historisk interessant og levende, i sin beskrivelse av skitt, armod og søle. Hele min omtale finner du på bloggen min Betraktninger
In this book we are taken back to Trondheim in 1769 and we meet the police chief Nils Bayer. After the gruesome murder of a young girl, Bayer set forward to find the killer. At the same time the former doctor Fredriki returns to the city with a cabinet containing a sleepwalker and wants to put on a show. Are the two things connected? We get to experience what it must have been like to live in a city like Trondheim over 200 years ago and we meet people of different statuses and professions. I like the historic part of the book and the mystery is also quite good. Jørgen Brekke manages to trick me several times and I like that but the book still doesn't feel as original as the first two books.