Vedere spre Paradis

Elling #1

by Ingvar Ambjørnsen

Anxiosul Elling, în vârstă de treizeci și doi de ani, locuiește la periferia orașului Oslo, cultivându-și tabieturile compulsive și evitând cu îndârjire orice aventurare în „jungla“ urbană de dincolo de ușa apartamentului său. Mama lui, cu care trăiește de când se știe, tocmai a murit, eveniment care amenință să îl închidă pe Elling într-o izolare încă și mai profundă. Numai că moartea mamei aduce și o schimbare de perspectivă, la propriu și la figurat: intrând în fosta ei cameră, Elling descoperă că de la fereastra dormitorului are vedere spre blocurile vecine. De aici până la a-și spiona vecinii cu ajutorul unui telescop instalat în fostul dormitor al mamei nu este decât un singur pas. Un roman caleidoscopic, despre viața „celorlalți“, în care temele grave se conturează discret în spatele perdelei de fapte mărunte care alcătuiesc geometria existenței de zi cu zi.

„Elling este un Forrest Gump norvegian.“
Verdens Gang

„Nu ar fi o surpriză ca Ambjørnsen să ajungă un clasic al literaturii norvegiene.“
Aftenposten

Genres: Fiction, Scandinavian Literature, Roman, Novels, Humor, Contemporary, Literary Fiction

154 pages, Paperback

First published January 1, 1993

About the author

Ingvar Even Ambjørnsen-Haefs (1956-2025) was a Norwegian writer. He is best known for his "Elling" tetralogy: Utsikt til paradiset (1993), Fugledansen (1995), Brødre i blodet (1996), and Elsk meg i morgen (1999).

Brødre i blodet ("Blood brothers") was turned into a successful movie, entitled Elling, which received an Oscar nomination in the Best Foreign Film category in 2001. The English translation of the novel is called Beyond the Great Indoors.

His debut novel was a semi-autobiography called 23-salen ("The 23rd Row"), in which he criticized Norway's efforts to take care of psychically challenged individuals. In all his novels he has spoken the outsiders' cause, as he did in his break-through novel Hvite Niggere ("White Niggers") in 1986. The novel is about a young man who leads a life somewhat on the edges of normal society.

He is also known for the youth's book series "Pelle og Proffen" which circles around two detective teenagers, getting involved in all kinds of mysteries or crimes involving drugs, pollution and neo-Nazism among other things. He started this project after having read some of Franklin W. Dixon's books about The Hardy Boys. The books Døden på Oslo S, Giftige Løgner, and De Blå Ulvene of this series were also turned into successful movies. In 2005 the book Drapene i Barkvik ("The murders in Barkvik") appeared, about the teenager Fillip Moberg attempting to solve an axe murder in a small Norwegian village.

Ambjørnsen has received many prizes for his writing. Among them is the prize for the 80s best book for children and young adults (Pelle and Proffen books), the Tabu prize in 2001, Telenor Culture Award 2002, and the Brage Prize 1995.

His three Samson and Roberto books have become particularly popular in Russia, in part due to the illustrations by Nikolai Vorontsov, which also contribute carefully orchestrated local Russian-related colloquialisms to the stories.

Reviews

[Åsta Mari Aune · Rating 4 out of 5]

Skal du bare lese én halvpornografisk bok om Gro Harlem Brundtland i ditt liv, les denne. Skal du lese flere halvpornografiske bøker om Gro Harlem Brundtland i ditt liv, bør du revurdere livet ditt.

[John Hatley · Rating 3 out of 5]

For all of its humourous moments, I found this a very sad story of isolation and loneliness. His father having died before Elling was born, Elling lived happily with his mother. He never married. After her death, when Elling was 32, his world slowly begins to collapse.

[Ylva Lyssand · Rating 3 out of 5]

Denne boken tar deg rett inn i hodet til en fyr som på ingen måte er A4. Den har morsomme og utrolig rare beskrivelser av Ellings opplevelser og valg. Kommer til å lese mer av bokserien

[Ingvild Lillemoen Hjelle · Rating 2 out of 5]

Endte på terningkast 3 i bokklubb men blir 2 av 5 stjerner her. Liker historien på en måte og den var gøy å snakke om i bokklubb, men å lese selve boken var egentlig litt kjedelig og lite givende.. skrivestilen traff meg bare ikke helt og jeg synes den var litt tung.
Likevel litt fristet til å lese bok 2 så det sier jo noe det da

Samlet terningkast fra bokklubb: 4

[Astrid Rolfsen · Rating 3 out of 5]

Nesten 4! Morsom, absurd og småtrist. Ingen tvil om at Ambjørnsen kan skrive. Ellings tankerekker ble tidvis så detaljerte og på vidden at jeg mistet interessen og lengtet etter liiitt mer handling.

[Jarle Jensen · Rating 3 out of 5]

Fått et helt nytt syn på Gro Harlem Brundtland

[Marit Perdy]

kva i alle dagar

[Edvart Svingen · Rating 4 out of 5]

Sosialrealisme på sitt beste(?). Artig og ensomt. Gleder meg til utviklingen.

[Andreas K · Rating 5 out of 5]

... ganske morsom ... veldig trist?

[Vygandas Ostrauskis · Rating 3 out of 5]

3,5/5

Sunku rašyti apie knygą, kuri nepatiko. Sunku todėl, kad pasąmonėje slypi mintis: o gal nesugebėjau joje įžvelgti kažką esminio, kažkokių poteksčių, autoriaus slėpinių? Tuo labiau, kad kaip skelbiama, I. Ambjornsen – vienas žymiausių norvegų prozininkų.

Iš kitos pusės – reikia pripažinti, kad papasakoti pirmu asmeniu psichopato (jei švelniau – sutrikusios psichikos žmogaus) pergyvenimus, atskleisti mąstyseną – tikrai nelengvas uždavinys, kai pats esi normalus žmogus, – tad pagarba autoriui.

Pagrindinis romano veikėjas – trisdešimt vienerių metų silpnaprotis, motinai mirus likęs be priežiūros ir sumanęs nusipirkti teleskopą. Apie tai, kaip tokiu būdu stebimas svetimas gyvenimas, parašyta nemažai knygų; ši – nėra didelė išimtis, be to, juk patys puikiai žinome, kaip elgiamės, kai manome esantys nematomi... Pasakotojas prisipažįsta, kad prie teleskopo „Tapdavau dievu, prieš kurį atsiskleidžia vaizdas į rojų“ – todėl ir knygos pavadinimas toks. Ar man joje atsiskleidė kažkas naujo, ypatingo – ne, tikrai, ne.

Šiaip jau toleruoju įvairius autorių metodus, skatinančius susidomėjimą savo kūriniu, bet šįkart (bent jau man atrodo) autorius šiek tiek peržengė ribas – taip negerbti savo gimtosios valstybės vadovės (tuo labiau, pačiam gyvenant Vokietijoje) tikrai nedera. Turiu omenyje ilgametės (ir pirmosios moters) Norvegijos ministrės pirmininkės Gru Harlem Brundtland (tikra pavarde ir pareigomis!) įvedimą į knygą pamišėlio klejonėse, ir tai daroma ne kartą ir ne du... (Pvz. „Vaje, kaip ji išsižiojo! Ir kokia jai teko porcija! Tų spermų pakaktų visai saulės sistemai apgyvendinti“). Netgi jei taip sapnuose klejoja jaunuolis, prisipažinęs: „Kurį laiką sunkios paauglystės rytais mane apimdavo beveik nesuvaldomas noras nužudyti motiną.“
Nenoriu atskleisti knygos turinio, nors jis vargu ar kurį skaitytoją nustebins. Ar skaitysiu kitas autoriaus knygas (yra parašyti net trys „Vaizdas į rojų“ tęsiniai) – ne, tikrai ne.

[Øystein Berge · Rating 5 out of 5]

Fantastisk bok, også nå 25 år etter jeg leste den første gang. Trist, utrolig morsom og alvorlig på samme tid. Hvert avsnitt er en litterær fest. Et skattekammer av en bok!

[Emilie · Rating 4 out of 5]

Pennen til Ambjørnsen, stemmen til Nordin og personligheten til Elling i en fantastisk, rar symbiose.

Lydboken tok boken til et nytt nivå for min del. Elsker spesielt scenen da Elling planlegger hva han skal si i telefonen om han skulle ringe til Rigmor Jølsen, som var underholdende da jeg leste boken for mange år siden, men med stemmen til Nordin i øret tok jeg meg selv i å humre godt.

[Ragnhild Romøren · Rating 4 out of 5]

Kul liten bok. Spennende å gå inn i andres fantasi

[Kim Arne · Rating 5 out of 5]

Årets leseprosjekt i sommer er å pløye igjennom Elling-bøkene, og ende opp med den siste som kom ut i slutten av mai. Jeg leste Elling-bøkene i forbindelse med særoppgave i 10. klasse tilbake i 2005, så det å lese romanene på nytt igjen i en alder av 27 må vel nesten sies å være som å lese dem helt på nytt.

«Utsikt til paradiset» klarer å fange sorg og ensomhet på en strålende måte, til tross for at de to ordene ikke nevnes med et ord gjennom hele romanen. Elling har mistet det eneste han har i livet – moren – og prøver å fylle tomrommet med å spionere på naboene gjennom et koreansk teleskop.

At tidene har forandret siden 1992 merker man også i det som må være den mest elleville sex-scenen i norsk litteratur på denne siden av Knausgård – hvor ingrediensene er Gro Harlem Brundtland, en erigert hestepenis og oralsex som nesten ender i kvelning. Spørs om den samme scenen hadde gått gjennom krenkometeret dersom man puttet Erna Solberg inn i den samme scenen i 2019.

Det forklarer vel for øvrig en hel del hvordan humoren til yngstemann til Hammerstad sine utviklet i senere år etter å ha lest dette i en alder av 13 år.

[Edita · Rating 5 out of 5]

Ingvar Ambjornsen in a tragicomical way describes Elling who after his mother’s death daily observes his neighbours noticing that the first impression and the view can bitterly deceive. People are not as they seem. He thinks that everyone of us lives in his own separate planet or maybe even in a separate universe. The solitude is our real essence. Loneliness may force people to do strange unexplainable things. The only thing that helps is to ironise yourself...

[Thomas Thorsen · Rating 3 out of 5]

Hva leste jeg egentlig?

Ambjørnsen tar oss med inn i hodet på en voksen mann som er alt annet enn "normal". Som følge av morens forventa død må Elling venne seg til en ny hverdag, samt fylle den med noe. Hva dette "noe" er, det er vanskelig å si. Hovedsakelig består det i å fantasere, noe som gjøres svært mye. Handling er det lite av i boken, men den er heller fylt opp av lange tankeseanser om alt fra fantasier om landsmoderens bakende, til hva politimannen over gata egentlig gjør til kona si.

Alt i alt svært merkelig, men absolutt verdt tiden den tok.

[Vetle · Rating 3 out of 5]

«Som ung mann begynte jeg å samle på Gro Harlem Brundtland. Jeg kjenner livsløpet hennes ut og inn, men det er ikke først og fremst personlige og politiske opplysninger som interesserer meg. Det jeg samler på, og som jeg nitid klipper ut av aviser og tidsskrifter, er bilder av henne, Gros uttrykk, holdning. Jeg har Gro i allslags vind og vær, jeg har henne i politisk storm på Stortinget og i ruskevær på Finnmarksvidda. Jeg har Gro i Rio, jeg har Gro i Wien og på Odda. Jeg har Gro i bluse og skjørt, i fritidsbukse og genser, jeg har henne i Gallakjole og i samedrakt. Og jeg har henne i våtdrakt. På seilbrett. Gro i utfordrende positur idet hun legger kroppens tyngde mot vindens drag – her representerer hun selve symbol-bildet av seg selv. Hun er kjerringa mot vinden, kvinnen som trives best der det stormer mest. Jeg husker ikke helt hvor jeg fant bildet, men jeg tror det var i Dagbladet en gang på åttitallet. Jeg har støpt det inn i plast av praktiske grunner. For det nytter ikke å nekte: Gro Harlem Brundtlands kraftige endeparti svøpt inn i bare en tynn hinne av gummi, er et syn som taler til en enslig manns høyrehånd.»

[Marte S. Karlsen · Rating 2 out of 5]

Småtrist bok. Føler meg rar etter å ha lest Elling sine fantasier og drømmer om Gro Harlem Brundtland

[Bokkjellden · Rating 3 out of 5]

I Utsikt til paradiset Ambjørnsen skriver om viktige temaer, som på en måte redder boka for meg. Men jeg kommer uansett til å fortsette serien.

Resten av omtalen finner du på bokkjellden.com.

[Anniken Løvskogen · Rating 4 out of 5]

åååå Elling <33 Jeg gikk rett og dro for gardinene i leiligheten, men så deilig å le av absurde situasjoner og detaljer i samfunnet man aldri har tenkt på

[Sara · Rating 4 out of 5]

Så morsom og relaterbar, men også veldig dyster og helt ute. Det bikka over da for å si det sånn. Veldig spent på de neste Elling bøkene…

[Christine Yang · Rating 4 out of 5]

Tragikomisk og trist om et lite liv i det sosialdemokratiske Norge. Ensomhet, utenforskap og psykisk uhelse. Morsomt, men ubehagelig. 🥲

[Frida Røvik · Rating 4 out of 5]

Elling er en skikkelig raring, som jeg både får hjerte for og blir irritert på. En bok om sosialdemokratiet og om det å være på siden av samfunnet og titte inn, og ønske en del i det.

[Rudi]

Først da jeg var ferdig med boka, ble jeg overbevist om at jeg likte den. Ideen bak boka er mannen som bor i ei boligblokk og spionerer på sine naboer (og dikter videre på det han ser). Bakteppet er leiligheta han overtar etter mora dør. Men jeg har sett et par av Elling-filmene, og jeg vet dermed sånn noenlunde hvem Elling er. Ved å gå inn i boka uten å vite noe om ham, er det trolig en fornøyelse å skjønne mer og mer om hans personlighet gjennom hvordan han (uvitende) avslører seg selv i sine tankestrømmer. Det er ikke ei særlig lang bok, men flere ganger merka jeg at jeg fikk nok av Ellings dikterier. Men når det først skjedde noe i boka - når man ser hvordan Elling opptrer i verden (opp mot hvordan han opptrer i eget hodet) - blir den mye mer interessant. Og trist. Og morsom.

Jeg tror jeg hadde likt boka bedre om jeg ikke alt hadde en forestilling om hvem fortelleren var, men det endte likevel opp i en fornøyelig opplevelse til slutt.

[Roxana · Rating 3 out of 5]

Carte mai ciudată ca asta n-am mai citit.

[Ane Ellasdatter · Rating 4 out of 5]

Tenk at jeg ikke har lest om Elling før nå! Men det synes jeg man skal ta seg tid til, for den har holdt seg ganske godt.

Den indre dialogen og forestillingsevnen hans er til tider veldig morsom, samtidig som historien mellom linjene er litt trist.

[Adrian · Rating 3 out of 5]

Gøy å få være med inn i hode til Elling. Full av fantasi og tanker.
Elling trur han har full kontroll, men har han egentlig det?

[Halvdan Orning · Rating 4 out of 5]

Føles som en salig mix av Solstad og Loe. Liker han Elling jeg - så ekstremt mye stolthet og anstendighet i all sin galskap.

[Stine Numme · Rating 3 out of 5]

3,5✨

[Silje Lien Sveen · Rating 4 out of 5]

Landet på 4🌟 bare fordi jeg synes den ble bittelitt seigere å lese i andre halvdel. Men likevel en nydelig bok, kommer til å lese resten av Elling-serien<3