Asya er sinna på foreldrene som aldri lærer seg norsk. Hun er sinna på læreren som aldri uttaler navnet hennes riktig. Hun er sinna på søsteren som er gift med en drittsekk. Og på gutten hun er forelska i, som er sammen med en som ikke er henne.
Jenter som meg er en rasende, morsom og tankevekkende fortelling om å vokse opp mellom to kulturer.
Herlighet, for en debut! Enig i anmeldelse i Dagbladet; denne boken tetter et hull i norske ungdomsbøker. Skrevet med varme og troverdighet, ikke minst med skikkelig snert og humor.
En godt skrevet bok, denne er klassifisert som en ungdomsbok, men jeg vil påstå at de aller fleste voksne burde også lese denne. Utrolig gode skildringer av å være 16 år.
Hva mer kan jeg si om denne boka enn at jeg satt på sofa og bare stirret inn i veggen når jeg leste den ferdig? At den gjør meg glad, trist og bekymret? Glad at vi kvinner med innvandrerbakgrunn ikke er alene. Trist, at vi lever i en verden der det å eksistere er nok for andre folk se på oss som mindre enn dem. Bekymret at hvis jeg kommer til å få barn, så er de ikke 100% norske. Skal de møte de samme fordommene som meg?
[...] minner meg på at jeg ikke er herfra, at jeg aldri kommer til å være herfra, aldri helt hundre prosent, uansett hvor hardt jeg prøver.. Disse følelsene har jeg hatt siden jeg har flyttet til Norge. Det spiller ikke noe rolle at jeg trives i dette vakre landet. At jeg kommer fra et vest-europeisk land og derfor, i følge noen i samfunnet vårt "ikke kjenner til diskriminering". Denne boka peker på akkurat det som gjør meg så trist. Uansett hvor hardt vi prøver, hvor flytende vi snakker norsk, hvor hardt vi jobber, noen skal alltid tro at vi ikke er mer enn, som jeg ofte har hørt, "jævle utlendinger".
Selv om jeg blir trist når jeg leser denne boka, er jeg så glad og stolt at noen har satt ord på følelsene sine. Følelsene våre. Jeg håper at mange innvandrere, og sine barn, skal lese denne boka og føle seg litt mindre alene. At de kommer til å skjønne at det er flere av oss der ute.
Tusen takk, Bibi Fatima Musavi, for at du har skrevet denne boka. Vi trenger flere av dem.
Fin, morsom, og sår bok om 16 år gamle Asya som forteller sin historie om «jenter som henne» - du veit, de der med hijab og navn du ikke kan uttale riktig og utenlandske foreldre, men som tross alt er født og oppvokst i Norge. Asya er en skarp og tøff, men også usikker og sårbar, karakter som jeg tror mange kan kjenne seg igjen i. Det har vært noen romaner for voksne med liknende tematikk de siste årene, så jeg synes det er godt å se representasjon for barn og unge også.
Det er noe veldig refreshing med å lese en historie om en utlending skrevet av en utlending.
Selv om hovedkarakteren har så mange nedturer, kan ikke alle historier være feel-good. Noe må vise de forskjellig realitetene våre søstre går gjennom.
Forfatteren har ett veldig fargerikt språk og døøødelig humor. Man blir veldig invitert inn i Asya sitt liv og blir sint på hennes vegne. Jeg gleder meg til å få kusinene mine til å lese denne boka og høre deres tilbakemeldinger.
Jeg vil også dele dette avsnittet som jeg elsket:
«…Da jeg kom hjem igjen, spurte Baba om eplet smakte godt, og jeg svarte jeg aldri hadde spist det, jeg dyppa det i maling. Baba trengte ikke å si det, for jeg forstod det der og da. At han hadde dratt til butikken bare for å kjøpe epler til meg, og at han hadde valgt det fineste han fant og putta det i ryggsekken min. At eplene var dyre, dyrere enn vanlige epler. At han veldig gjerne ville at jeg skulle ha spist eplet fordi han ville det beste for meg. Jeg forstod det der og da. Hvor høyt han elsket meg, selv om han aldri hadde sagt det. Selv om han fremdeles ikke har sagt det. Men han trenger det ikke, for jeg vet.»
Kjempe fin bok som ganske godt forklarer hvordan det ofte er være en jente som Asya. Jeg var litt redd for at målgruppen for boka var yngre enn meg, men tvert så blir du raskt nysgjerrig og interessert på Asya og hvorfor hun er som hun er. Det var fint å få et litt annet og på mange måter eget perspektiv på en gruppe som blir snakket for og om, istedenfor meg.
Det eneste som provoserte meg grenseløst er hvordan hun beskriver foreldrene hennes ved flere tilfeller blant annet «Når jeg tenker over det, vet jeg faktisk ikke om foreldrene mine har hjulpet meg med noe som helst i livet. Bortsett fra å lage matpakker til meg på skolen, da». Jeg skjønner at det er en fiktiv historie og det inkluderer humor noe som krever en hårfin balanse, dette syns jeg ikke funka.
Lettlest og skarp ungdomsroman som gir et tankevekkende bilde av hvordan det er å leve som norsk, andregenerasjons innvandrer.
Asya står opp for seg selv og har mye integritet. Hun ville kanskje vært den ultimate mest bad ass feministiske jenta ever, om det ikke var for at hun også har enormt med selvforakt. Og Asya er sint. Foreldrene tikker av på alle utlendingsklisjeene hun kan tenke seg; det er ingen nordmenn som klarer å uttale navnet hennes riktig; og hun får ikke engang jobb på Burger King fordi Karen muligens vil ha et problem med at hun bruker hijab.
"Jenter som meg" er en viktig bok som er både morsom og trist, med en innfallsvinkel som skildrer tanker jeg kjenner igjen fra min egen ungdom, men med andre bekymringer jeg aldri trengte å tenke på. Det var en interessant følelse å kjenne på.
Boka er skrevet i et format som minner om en dagbok hvor kapitlene ofte er korte, men bringer effektivt frem poenget.
Absolutt tankevekkende lesing med en vinkling jeg gjerne vil se mer av i litteraturen. Bibi skriver på en skarp og leken måte, og jeg ser allerede frem til den neste boka hun skriver.
Dette er litteratur flere kunne hatt godt av å lese, for å sette seg inn i problemstillinger de aldri selv ville opplevd, på grunn av privilegier de ikke selv har lagt merke til.
En fantastisk bok alle burde lese. Bibi skriver først og fremst sjukt morsomt, men også hjertevarmt, nært, tankevekkende og ikke minst om viktige tema! Denne boka trengte vi 🩷 Tårer i øynene og mye latter gjennom hele boka.
I boka følger vi Asya, som er ei ung, muslimsk jente født og vokst opp i Norge. Hun er skoleflink og sint. Venner har hun ikke så mange av, så hun er mest hjemme på fritida. Foreldrene har en del forventninger til henne og søsteren. Hun stiller harde krav til seg sjøl. Søsteren er eldre og veldig pen. Hun har gjort som foreldrene ønsker, og er nå gift med en annen muslim. Asya står i en kryssild av rettferdighetssans, opprørstrang og kulturkollisjon. Hun vil være en stolt muslim, men har samfunnets blikk på seg. Og det blikket bruker hun på en sjølironisk måte. Det gir boka både alvor og komikk. Fordi hun spiller på lesernes og samfunnets fordommer. Siden vi ser verdens gjennom hennes øyne, er det veldig lett å se kampen hennes og ta hennes parti. Hun får ikke de jobbene hun søker på. Det er støtende med hijab. Men, som hun sier, har hun innvia livet til å ikke passe inn i en stereotypi av ei muslimsk jente. Søsteren er en kontrast. Mannen hennes er ikke en sympatisk skikkelse. En forelskelse kompliserer hverdagen. 17. mai-gutten, som hun kaller ham, er jo opptatt. De blir venner, men han er uoppnåelig. Boka er tankevekkende. På side 115 beskriver hun seg sjøl: kvinne, minoritet, synlig muslim, ikke spesielt vakker, foreldre uten utdanning, to bestemødre som er analfabeter og en søster som ikke har større ambisjoner i livet enn å jobbe på Joker. Det føles som om det er henne mot verden. Språket flyter godt, har en del innslag av muntlig slang. Det er troverdig og lett å lese. Boka er en av fem titler som er nominert til Uprisen for 2025. En veldig god debut!
For ei fantastisk bok! Fortellingen om svært viktige utfordringer for alle mennesker med innvandrerbakgrunn i Norge, på en helt unik og morsom måte. Jeg elsker Jenter som meg! Asya er ikke alene. Jeg gråt og lo samtidig! Denne boka anbefaler jeg till alle, både til nordmenn og utlendinger, tror at det kan hjelpe mye med å forstå hverandre.
Denne likte jeg supergodt. Lettlest og lett å ta inn. Den bør være tilgjengelig i alle bibliotek for ungdom. Det er mye å føle seg alene om, som dukker opp i denne boka, mye tanker inni hodet som kan være flott for andre som har følt seg alene om det samme å få lese. Den er ogås fin for andre å lese, for å få noen perspektiver på hva andre kan stå i.
Veldig god bok som endelig setter ord på ulempene som jenter fra andre kulturer opplever. Jeg forstår henne godt og fortellingen treffer meg i hjertet. Men jeg savner en refleksjonen over at det er hennes eget valg, som kompliserer livet. Det er nok vanskelig å gjøre noe med familien og kulturen man vokser opp i. Men hvis hun velger å gjøre segregering tydelig, må man finne seg i konsekvensene.
Spennende bok som gir innblikk i hvordan det er å være muslimsk jente med hijab som bor på Nordstrand i Oslo og går på videregående. Boken føler Asya sin hverdag i et halvår, og deler erfaringer og tanker som majoritetssamfunnet kanskje ikke tidligere har erfart selv. Brukte 20 sider før jeg kom inn i handlingen, men etter det var det veldig lett å lese og henge med. Korte og gode kapitler
En fin, rørende og viktig stemme fra de som ofte ikke høres i det offentlige ordskiftet. Denne bør alle lese, den gir et viktig innblikk i hvordan det kan være å vokse opp i Norge når man ikke er hvit og en del av majoritetskulturen.
Ok novel for youth/young adults about a high school girl from an immigrant family. Could have been more funny (branded as funny) and deeper in the challenge of being a Third Culture Kid.
This is the author's debut novel and she's already been rewarded with several literature prices. I dfinitely recommend this book - it is well-written and both touchy and fun.
Lest i forbindelse med studie om barne- og ungdomslitteratur. En ungdomsroman om det å vokse opp mellom to kulturer, fylt med både sinne, tristhet og humor.