Alle kan trenge en familie. Og Vilma jobber med saken.
Vilma Veierød er blitt en seksuelt erfaren kvinne. På selveste nyttårsaften, og et stykke ut i det nye året. Hun er blitt gravid også. Med Robert, som har verbal Tourettes og akkurat passelig med hår på brystkassa.
Men selv om livet begynner å falle på plass, føles tilværelsen farlig. Verden er jo full av toksoplasmose og blåmuggost og rekorder i fødselsvekt. Og etter fødselen, når man skal være mor? Kan man elske, hvis man selv aldri ble elsket?
Vilma har også død familie å ordne opp i. Nå kjøper hun livets første flybillett, og drar til London for å rydde i sin fars leilighet. Der dukker det opp en fullskrevet notatblokk som vender opp ned på hele familiehistorien.
Vilma for alltid er en humoristisk og hjertevarm roman om alt man bærer med seg, om lengselen etter tilhørighet, og hvordan man kanskje blir hel.
For en nydelig, vakker bok. Vilma er umulig å ikkje bli glad i, og det var en fryd å vere med på hennes reise med alle bekymringene rundt å bli mor. Det var nokre virkelig morsomme scener også, som løfta fortellingen fleire hakk. Mesterlig prestasjon!
Wilma er herlig. Nevrotisk og rørende naiv minner hun meg om Elling. Jeg leser med humring, smil, noen tårer og gapskratt. Liker det veldig veldig godt.