Margaret, er du i sorg

by Maria Kjos Fonn

Margaret er seks år da moren tar sitt eget liv. Hun får hjelp til å skyve sorgen og sjokket bort av faren, fantasien og ulike barneleker, men smerten forsvinner ikke. Den er bare gjemt unna.

Som voksen begynner hun å studere medisin, og stilt overfor sykdom og død vekkes barndomstraumet til live. Hun har alltid kunnet ty til fantasiene fra barndommen og fått hjelp av dem, men nå endrer de form og blir mer uforutsigelige. De leder henne ikke lenger bort fra, men rett inn i det vonde, og ting begynner å slå sprekker.

Genres: Novels, Contemporary, Fiction, Roman, Audiobook

180 pages, Hardcover

First published January 1, 2024

About the author

Maria Kjos Fonn (f. 1990) ble nominert til Tarjei Vesaas' debutantpris og mottok Aschehougs debutantstipend for novellesamlingen Dette har jeg aldri fortalt til noen i 2014. Romanen Kinderwhore kom ut høsten 2018. Den fikk strålende kritikker, er oversatt til flere språk og ble blant annet nominert til Brageprisen og P2-lytternes romanpris. Maria Kjos Fonn arbeider også som frilansskriben

Reviews

[Nina (ninjasbooks) · Rating 5 out of 5]

Ingen skriv om det ubeskrivelige så vakkert som Kjos Fonn. Denne kjem til å sitte i, lenge.

[Marie H.D. · Rating 4 out of 5]

4 stjerner🌟

«De ber meg om å trøste lille Margaret. Holde henne i hånda. Men jeg er lei av å slepe på henne og de blasse, slappe vingene som ikke duger til å fly med, som om hun drar på en båre av sitt eget framtidige lik. Det er nok av psykologer som tar seg av henne.»

Noen bøker gnistrer fra første side. De fanger deg, holder deg fast, nesten tvinger deg til å lese videre. ‘Margaret, er du i sorg?’ har ikke den samme gnisten som ‘Heroin chic’, der hver setning nærmest eksploderer i en slags poetisk råskap. Nei, i ‘Margaret, er du i sorg?’ må man inn i materien, under overflaten, for å finne gnistene. Men de er der. Og når de endelig kommer til syne, midtveis, føles de som glør som svever og plutselig antenner noe – både i Margaret og i meg som leser.

Margaret er en karakter som har gått gjennom noe så grunnleggende vondt at det er som om hele livet hennes er preget av det, som en usynlig skygge. Hun er seks år når moren tar sitt eget liv, og sorgen forsvinner ikke, den bare gjemmes bort. Og der ligger kanskje bokas styrke – Maria Kjos Fonn skildrer en smerte som er både skjult og tydelig, en smerte Margaret nesten er lei av å bære, men som hun heller ikke kan slippe.

Setningene er harde, ærlige, som om Margaret er blitt like sliten av sin egen sorg som hun er av hele verden. Og er det ikke sånn mange av oss føler det av og til? At vi bærer på små versjoner av oss selv – barn, ungdommer, gamle minner – som vi helst skulle latt være igjen et sted?

Men det er noe jeg liker veldig godt med hvordan Fonn formidler Margarets historie: hun gir aldri noen lettvinte svar eller enkle løsninger. Det finnes ingen magisk forløsning for Margaret, ingen psykolog eller medisin som kan tørke bort det mørket som har fulgt henne siden barndommen. I stedet blir vi som lesere dratt dypere inn i hennes psyke, og akkurat når ting begynner å rakne for henne, skjer det noe med språket også. Det blir mer intenst, nesten hypnotisk. Jeg leser, nærmest i lysets hastighet, fordi det smerter å lese, men på en vakker måte. Språket blir på sitt beste når Margarets liv og psyke begynner å slå sprekker, og det er noe Fonn virkelig kan: å la ordene speile karakterens indre kaos.

Selv om boken kanskje ikke helt nådde opp til forventningene mine etter ‘Heroin chic’, så etterlot den seg et varig avtrykk. Den er rå, ufiltrert, og like ubehagelig som den er vakker. Kanskje er det sånn sorgen må formidles – ikke som en lineær prosess der alt til slutt blir bra, men som et uforutsigbart landskap vi må lære oss å navigere i, selv når vi helst vil snu ryggen til og gå en annen vei.

Jeg gir ‘Margaret, er du i sorg?’ fire av fem stjerner. Kanskje ikke fordi den var perfekt fra start til slutt, men fordi den våget å gå dypt. Det er en bok som treffer deg, selv om du kanskje ikke ser det med en gang. For noen kan den kanskje være til hjelp. For andre er den en påminnelse om at vi alle har våre små versjoner av oss selv—litt rotløse, litt hjemløse—som vi av og til må holde i hånda, selv om vi helst vil slippe taket.

[Neda Alaei · Rating 5 out of 5]

10/10! Lenge siden jeg har lest noe så jævlig vondt. Kanskje sist jeg leste noe av forfatteren?

[Hannah · Rating 3 out of 5]

Alt i alt var jeg så investert! Men en to tre for mange metaforer som ikke ga mening !!!!!! Så tre stjerner it is ⭐️ ⭐️ ⭐️

[Sjur Selsvik · Rating 3 out of 5]

Jeg synes beskrivelsene fra barnets perspektiv er veldig gode. Barnets blikk på psykisk sykdom og problemer i familie er sårt og virker realistisk. Ambivalensen i barnets forhold til moren før selvmordet er det jeg liker best i boken.

Språket som brukes av den «voksne» er også av og til veldig godt. Men tidvis glir det nesten mer over i en essayistisk, nesten kunstig, stil. Hvert fall en stil som tar meg mer ut av handlingen, enn inn i følelsene. «Jeg var verdens yngste kirurg. Jeg var ferdig utdannet på barneskolen. Jeg hadde lært å kutte vekk det triste…» er forsåvidt godt skrevet. Men mengden av slike refleksjoner blir fremmedgjørende og gjør at fortelleren virker ikke lenger å være hovedpersonen. Språket og formen drar meg bort fra nærheten til hovedkarakteren. Kanskje er det meningen, men fungerer ikke helt 10/10.

Skal også sies at den tidvis er morsom. For eksempel er beskrivelsen av ny leilighet «Leiligheten har kaffemaskin og hvitløkspresse» god og sier så veldig mye mer enn hva setningen består i.

Absolutt god, interessant, sår og verdt å lese.

[cowboy · Rating 4 out of 5]

Elsker alltid å lese Maria K.F. sine skildringer av mor og datter!!

[Ingrid Røe · Rating 5 out of 5]

Inspirert av Axel til å jobbe meg gjennom forfatterskap, så fortsatte på Maria Kjos Fonn sin tredje roman! Hun fikk meg til å felle noen tårer på toget nordover mot Trondheim. Sterkt, fint, vondt og ærlig!

[Else Karin · Rating 5 out of 5]

Boka har tung tematikk, men var utruleg godt skriven. Eg høyrde ho på ljodbok i ei lytting.

[Siri Kårhus · Rating 3 out of 5]

Margaret, er du i sorg er en intens roman som griper tak i det mest sårbare i mennesket – sorgen over seg selv, over det som ikke kan sies, og over det som går tapt før vi forstår det.
I et av de mest gripende kapitlene (s.92) får vi en refleksjon over hvordan sorg kan være en uuttalt kunnskap – noe hjertet vet, men hjernen ikke kan tenke. Her avsløres de eksistensielle problemene Margaret strever med. "Alle sorger har samme kilde. 'Det er Margaret du sørger over.' Dette er et nøkkelpunkt: Sorgens kilde er Margaret selv. Det er en dyp innsikt i hvordan vi kan sørge over oss selv, den arven vi bærer med oss, som preger livskvaliteten, til tross for forsøk for å unngå den nedstemthet dette påfører.
Gjennom intertekstuelle referanser (bl.a. til Hopkins - "It is the blight man was born for, / it is Margaret you mourn for."), understrekes at Margaret ikke bare sørger over tapet av moren, men også over hvordan morens psykiske sykdom kan påføre barna sykdom og lidelse. "Det virker som om selvmordet ganske enkelt er en grunnleggende del av en person – like uforanderlig som å ha blondt hår eller brune øyne. Noen gjør det, andre ikke."
Boka har en dyster undertone, til tross for at det ender lovende. Dessverre opplever jeg ikke avslutningen overbevisende. Jeg opplever boka som krevende; tematisk, det å forstå symbolikk, og intertekstuelle referanser. Men jeg innser at jeg sannsynligvis ville fått mer utbytte dersom jeg hadde brukt mer tid på boka og hadde diskutert den i en lesesirkel!

[Merete Bratsberg Aae · Rating 5 out of 5]

Margaret er ei jente som bærer tilsynelatende er vellykka. Hun er skoleflink og iherdig, studerer til å bli lege. Men hun bærer også på en stor sorg, og den slår henne helt ut da hun kommer til et visst punkt i utdanningen.

Mora begikk selvmord, og Margaret føler at hun er skyldig, enda hun bare var 6 år gammel den gangen og mora var alvorlig psykisk syk. Tilbakeblikkene kommer innimellom nåtidsplanets handling. Vi får et stadig mer tydelig bilde av hva som har skjedd. Men samtidig blir nåtids-Margaret mer og mer uskarp. Det sniker seg inn angstanfall og manier. Ikke gå på streker for eksempel. Hun tåler heller ikke å se Rema-poser, av en årsak som avdekkes etter hvert.

Margaret har en kjæreste som prøver å støtte henne, men hun forsvinner inn i sin egen verden. Begynner å ta Ritalin og blir avhengig og i ubalanse. Hun blir gravid med kjæresten, tar abort, og føler dermed på at hun har tatt livet av både moren sin og et ufødt foster.

Omsider finner hun sinnet sitt, får blåst ut og kommer i en slags balanse hun kan leve med. Det er en fin slutt på boka. Den er jo ganske mørk, men det er en renselse og en ny start på slutten som gjør godt å lese.

Det jeg kommer til å huske best fra boka er beskrivelsene av den gradvise overgangen til psykosene.

[Lilli Marie · Rating 5 out of 5]

Elsker, elsker, elsker!! Det finnes ingen andre som skriver om sorg, tap, traumer og menneskelig overlevelse med en slik nerve som Maria Kjos Fonn.

[Anki · Rating 3 out of 5]

Nærmere 3,5 stjerner

Kort, lettlest, åpent og ærlig om sorg

[Ane Ellasdatter · Rating 5 out of 5]

TW: selvmord. Helt nydelig skrevet. Så intens, men alikevel ikke for mørk. Veldig god formidling av kompliserte følelser. Letta over at det slutter med håp.

[Kristine Hegle · Rating 3 out of 5]

3.5/5.

[Berit · Rating 3 out of 5]

var litt usikker på hvordan jeg skulle rate denne boka. Den var ganske medrivende, men litt rotete og oppstykket. Så kom jeg til at dette nettopp speiler følelsene til hovedpersonen og kaoset som herjer i henne etter årevis med ubehandlet sorg/traume.

[Naomi]

ganske så trist, effektivt fortalt og medrivende

[Hedda Andreassen · Rating 5 out of 5]

En ufiltrert og fantastisk godt skrevet bok! Om hvordan hendelser og barndom kan forfølge en inn i voksenlivet- og konsekvensene av dette.
Gleder meg til å lese de andre bøkene hennes🌼

[lena · Rating 4 out of 5]

grining, mer grining, og atter grining

hver gang eg satt meg ned for å lese boka så endte det med at eg grein så mye at eg måtte ta en pause hahhaha

SÅ BRA OG VAKKERT SKREVET, var nesten som poesi

forbanna dypt og trist tema

[Ole-Andreas Brastad · Rating 5 out of 5]

Wow! Igjen, dette må jo være Norges beste forfatter

[Tine Waage · Rating 3 out of 5]

ikke like fengende for meg som de forrige hun har skrevet. men enkelte sider traff godt

[Leena · Rating 3 out of 5]

3.5 ★

«Hvor lenge skal jeg sone for en forbrytelse andre har begått?»

[Aurora Schmidt Galaaen Grindaker · Rating 4 out of 5]

Min første Kjos Fonn, fy faen. Har ikke ord. Ekstremt vond, veldig ærlig og fantastisk språkføring. Er redd for å ta abort nå og enda reddere for selvmord. LITT vel mye romantisering av sistnevnte tematikk.

[Marie]

Maria Kjos Fonn!

[Inez Hagen · Rating 5 out of 5]

Psykologen heter Helene og ser ut som en q-tip.

[Mads Grødem · Rating 4 out of 5]

Syns stadig at Fonn skriver veldig godt, men at det drukner en smule i det sensasjonalistiske materialet. Starter knallsterkt her i det litt mer subtile antydende, men ender i en tilnærmet romantisering av selvmord. Hadde vært interessant å følge denne karakteren i en litt mer tilbakeholden utvikling, uten at vi må til full psykose.

[Sofie Andersen · Rating 4 out of 5]

Det var godt denne boken var kort, fordi den var ganske grusom å lese. Dog en veldig interessant skildring av flere heftige temaer som selvmord, vanskelige familieforhold, sorg, abort og psykose. Forfatteren skildrer psykosen på en måte som lar leseren leve seg inn i det, sammen med hovedpersonen. Så det var kult.

[Christine Yang · Rating 4 out of 5]

En bok om sorgen etter å miste moren sin til selvmord. Om tabuet, savnet og skyldfølelsen, om grensene mellom sorg og psykiske lidelser, om å ta farvel og å komme seg videre.

«Det heter at livet går videre. Men livet er jo her hele tiden. Det er døden som går videre.»

😭

[Nora · Rating 4 out of 5]

Har sjeldent lest noe så sårt, vondt, samtidig vakkert og menneskelig. En god bok om død, selvmord, psykose og abort, noe som kan være vanskelig å anbefale blindt, men så absolutt verdt en gjennomlesning.

[Mette Løkeland · Rating 4 out of 5]

Eg går frå stress og irritasjon over denne kontrollerte medisinstudenten som krasjlander grunna barndomstraumet sitt. Mora tok sjølvmord då dei var heime åleine. Fin gang gjennom psykisk nedtur og retur. Boka er sorgfull og håpefull på same tid.

[Maria Flatland · Rating 4 out of 5]

Denne boken gjorde veldig inntrykk, hvorfor? Fordi den toucher inn på det mest sårbare ved å være menneske, redselen for å ikke være god nok, jaget, sammenligningen, og når en forsvinner inn i sitt sorte hull og håper at ingen legger merke til det.