Spark var et viktig framkomstmiddel i Norge på 1900-tallet, og den brukes fortsatt i snørike strøk. Men hvem fant opp sparken, og hvor gammel er den? Og er sparken virkelig en norsk oppfinnelse?
Boka forteller både sparkens ukjente og kjente historie, om tidligere forbud mot å kjøre i byer, om langturer på 40–50 mil, om ungenes og husmødrenes favoritt, og om en doning som bredte seg over hele landet og også har en eim av romantikk rundt seg. For den som har sparket på snøhvite eller islagte veier, glemmer ikke det. Mange blir nostalgiske når de tenker tilbake på sparkturer i yngre år.
Gotaas forteller på sin vanlige måte historier og anekdoter fra hele landet. Både det seriøse og det kuriøse. I tillegg har boka et fantastisk bildemateriale som underbygger fortellingen om en folkekjær del av vår kulturhistorie.
Thor Gotaas er en norsk folklorist og forfatter og skriver kulturhistoriske bøker med folkloristisk vinkling.
Gotaas er særlig opptatt av outsiderne i samfunnet, og også de som beveger seg mer enn vanlig, enten det gjelder som levemåte eller på fritiden. Gotaas gransker det seriøse og det kuriøse i folkelig kultur, og kombinerer detaljstudier med lange linjer for søke ny historisk innsikt.
Som folkeminnegransker er han spesielt interessert i mentalitetshistorie og skiftende holdninger, enten det er historisk, geografisk eller sosialt. Forfatterskapet omhandler emner som idrettshistorie, særlig skihistorie, vagabonder og taterfolket.
Han er cand.philol. fra Universitetet i Oslo med hovedoppgaven Holdninger til tatere sett i historisk perspektiv i 1993.
Gotaas har holdt flere hundre foredrag og kåserier de siste ti årene i mange ulike sammenhenger. Han har også gitt stemme til elleve radioserier om sitt eget bokstoff, som blant annet har gått på Norgesglasset i NRK P1. Boka "Løping. En verdenshistorie" er foreløpig oversatt til svensk, engelsk, russisk, nederlandsk, italiensk, amharisk, tysk, japansk, arabisk og koreansk. Den er under oversettelse til finsk, tyrkisk og portugusisk. En kinesisk utgave er utsatt som følge av Nobelpristildelingen 2010.
Eg har lest og likt fleire bøker av Thor Gotaas. Han sett fokus på interessante emner frå historien vår og kulturen vår, og skriv om det på ein god og engasjerende, til tider humoristisk måte. Denne boka var ikkje av dei betre. Det vart for mykje korte biter, som hadde lite med kvarandre å gjere. Brukte lang tid fordi den gjekk litt trått. Las litt om gongen. Men tema er interessant og eg var aldri i tvil om å lese ferdig. Eg kjem alltid til å eige ein spark og like å sparke.
Jeg leste kun de første hundre sidene og skumleste halvparten av de igjen. Det er noen få interessante historier og fakta, men temaet er for spesielt interesserte, og ikke fengende nok skrevet til å appellere til et videre publikum. En interessant detalj i bildet på s. 45 «Vigelandsparken i 1929, jenta ser stolt ut.» er at man i bakgrunnen kan se tretårnet som huset den uferdige Monolitten og steinhuggerne som jobbet på den. Dette faktum virker å ha gått forfatteren hus forbi.
Dette er mer en samling av anekdoter og historier fra ulike deler av landet, til dels sammenrasket. Boka har har et forsøk på en tematisk og kronologisk kapittelinndeling, men den er nokså uklar og overlappende. Det beste ved boka er billedillustrasjonene.