I en liten grend, i et falleferdig hus, vokser en gutt opp under svært vanskelige kår.
Faren er en utspekulert sadist, moren alvorlig psykisk syk. Og gutten selv, han er egentlig en jente.
Hele grenda vet at familien er fattig. De vet at han og moren sanker pinner i skogen for å fyre om vinteren, og at klærne de går i og tingene de har, kommer fra noen andre.
På skolen kalles han for «fattigkassen» og «femi», og hjemme venter farens ondskapsfulle påfunn.
Heldigvis har han venninnen Line. Dit stjeler gutten med seg morens underkjoler, og der lekes det bryllup, nonne og prest. Lines familie har til og med kjøleskap, de har toalett inne i huset, og vaskekluter i forskjellige farger.
Eva Bekkelund-Eriksens «Gutten» er en rystende roman. Det er en fortelling om å vokse opp som fattig og utstøtt, men også om kampen for å overleve i en verden der farene lurer overalt.
Ei sterk bok om oppveksten til et transbarn på 60- og 70-tallet. Vondt og nært om omsorgssvikt, fattigdom, overgrep, et avvisende helsevesen, men også håpefulle beskrivelser av viktigheten av vennskap. Forfatteren Eva Bekkelund-Eriksen, som var en av de første i Norge som fikk kjønnsbekreftende behandling, beskreiv det slik i et intervju: "Noen ganger er ett menneske nok til å tåle livet".
Trodde det va ei ekte historie, men ble lurt der altså. Lettlest med ei god handling som drives fremover. Dog ikke min kopp te med slike romaner. Får alltid vondt inni mæ og hvem utsetter seg for slike følelser frivillig da?
3,5 En lettlest bok om en veldig vond oppvekst med en sadistisk far, en psykisk syk mor, mobbing og fattigdom, og i tillegg er hovedpersonen egentlig en jente.
Brutal historie om å vokse opp i økonomisk, sosial og kulturell fattigdom, og om å kjenne seg annerledes midt i dette. Minner om bøkene av Thomas Korsgaard. Fint og nært skrevet.