Han har arbeidet bl.a. som matros på sjøen og på bibliotek. Ved Norges musikkhøgskole utdannet han seg på klassisk gitar. Han har spilt i flere lokale band i Moss, og han har spilt i Superfamily hvor han først var en av danserne før han tok over bassen som vokalist Steven Wilson til da hadde traktert. Høsten 2006 forlot Lirhus Superfamily for å konsentrere seg mer om skrivingen. Han debuterte på Oktober forlag høsten 2005 med romanen "Skogen er grønn". Den ble lytternes utvalgte til P2s Romanpris-konkurranse samme høst. I 2006 utkom romanen "Til øya". Lirhus har studert ved forfatterstudiet i Bø.
En liten bok om de mørke, destruktive kreftene som finnes i noen miljø på sosiale media. Ei ung jente vi ikke får vite så mye om, bruker mye tid på sosiale medier. Hun hater livet sitt, skolen og det meste rundt henne. Hun lengter etter å ha ekte venner. På nettet har hun et slags fellesskap og med Trude, ei upopulær, tjukk jente i klassen. Kontakten mellom jeg-personen og mora er ikke så åpne. Mora stiller spørsmål, jeg svarer, men snakker ikke sant. Har du spist? Hvordan hadde du det på skolen i dag? «Mamma kjenner meg ikke.» «Hvis jeg er blid, lar mamma meg være i fred.» «Før pleide mamma å gi meg nattakos.» Sosiale medier, fulle av selvskading og deprimerte innlegg. De følger begge en konto med ei som ønsker å ta livet sitt som kaller seg Skilpaddeskall. Bildene og stemningene fra suicidale kontoer forfølger henne og hun blir ikke kvitt dem. Innlegga får mange kommentarer. Jeg-et drømmer om å dø. Det er lite ekte kommunikasjon i boka. Det sendes meldinger, og det skrives i kommentarfelt. Symboler i massevis. Hjerte hjerte hjerte. Men det oppleves ikke som hjertelig. Hun er misfornøyd med seg sjøl, spiser lite, skjærer tenner. Hele tida dirrer mobilen med nye varsler. Hun og mora ser på Friends på tv. Ingen i romanen er egentlig venner. Og Friends er vel kanskje heller ikke noe folk bryr seg så mye med for tida. Ingenting som skjer har nærhet. Det er bare sosiale medier som er nær på en mørk og negativ måte. Det er lite tekst. Boka er veldig lettlest. Leser søker bok.
Fytti dette var fælt. Dette er en bok som dukket opp i alle kanaler etter verdensdagen. En bok for ungdom om psykisk helse. Jeg sitter å tenker på hvordan tiden har utviklet seg, og hvor lite jeg egentlig forstår av det å være ung i dag, for sosiale medier var ikke tilstede når jeg var ung. Sosiale medier gjør alt mer tilgjengelig, og jeg er veldig usikker på om det er til det bedre eller værre for å være ung i dag…
Jeg er alltid litt skeptisk til norske ungdomsbøker, og spesielt når de tar for seg temaet om sosiale medier, men denne boken motbeviste meg på flere måter enn jeg hadde trodd den skulle. Her følte jeg virkelig at forfatteren fikk fram et ærlig bilde av hva sosiale medier gjør med denne generasjonens tankegang, og dette med utrolig fine poetiske skildringer. Veldig imponert!
Felt a little seen, when i read this, quite good writing on most of it too. It's not much to actually read, about, 90 pages, max 100, and it feels more like a poem, rather than a book, but in my opinion, it gave it more emotion, more depth, so overall, quite good.
Hørte om denne boken først på ungdomsbokgildet og skjente igjen plottet med en gang. Har fremdeles bokmerke til saken boka er basert på, på datamaskinen min.