Det jeg så - Flukten, familien og livet som krigsreporter

by Yama Wolasmal

7. oktober 2023: Hamas angriper Israel og NRKs Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal reiser fra familien for å rapportere løpende fra krigen. I en konflikt som også er en kamp om sannheten, hvilke avveininger må han gjøre i jobben som journalist? Hvilke dilemmaer står han overfor? Mens Gaza-krigen herjer, balanserer Yama jobben som krigsreporter med hensynet til familien. Er det egentlig mulig å være en god ektemann og pappa når man har som jobb å oppsøke krig og konflikt? Eller er han i ferd med å bli fraværende - som sin egen far?

I denne boken veves Midtøstens turbulente historie sammen med Yamas personlige fortelling. Vi møter faren hans i Afghanistan, følger flukten til Pakistan og livet som kvoteflyktning i Norge. Yama forteller om oppveksten på Grünerløkka, tiden som taxisjåfør, og ikke minst om den fascinerende journalistkarrieren. Vi får bli med når han dekker Libyakrigen for kinesisk TV, når han står midt i dramatikken da Taliban stormer inn i Kabul - og ikke minst følger vi det siste dramatiske året i Midtøsten.

Genres: Nonfiction, Politics

277 pages, Hardcover

First published October 29, 2024

Reviews

[Nina (ninjasbooks) · Rating 4 out of 5]

Interessant og tankevekkende. Likte spesielt fokuset på at journalister skal avdekke fra alle vinkler, og ikkje berre beskrive en side ukritisk. Det ga meg nokon oppvekkere.

[Amanda Iversen Orlich · Rating 4 out of 5]

Spennende og interessant, spesielt (og kanskje mest) når man har jobbet med mange av sakene/ videoen/ nyhetshendelsene Yama beskriver. Så rent JEG-vil-lese-dette-messig står det til en 5er. Gode refleksjoner rundt situasjon for presse i Midtøsten, og ikke minst om medias (til tider) unyanserte fiendebilde i Midtøsten/Ukraina/Qatar/konflikter. Men språket blir litt… flatt?. Dog glimter det i blant til med noen gåsehud-fremkallende beskrivelser .

Kanskje lider den litt under at jeg ikke greier la være å sammenligne Afghanistandelen ( fra da Taliban tok over styringen ) med Ayesha Wolasmal sin bok, og at Yamas desverre ikke er i nærheten av like språksterk (synes jeg). Men LES ! om du vil vite litt mer om livet som utenriksreporter og hvordan Yama får tak i de cræizy gode kildene sine. Eller om du kanskje drømmer om å en dag stå foran kamera i en konflikt selv.

Flaut at jeg klager på uengasjerende språk og så skriver en så kaotisk anmeldelse.

4.2/5

[Kine Albrigtsen · Rating 4 out of 5]

Jeg likte denne - en god blanding av personlig reise og historisk informasjon om livet som utenriksreporter.

Jeg leser fordi jeg føler jeg må og skal, det er på et vis min plikt å oppdatere meg, lese og lære mer om alt som pågår i verden. Tidvis vanskelig å lese, men mest av alt nyttig og bra.

[Eskild Walnum · Rating 4 out of 5]

Yama Wolasmal har skrevet en lettlest og interessant bok. Boka blir aldri kjedelig da han veksler hurtig mellom ulike epoker i sitt liv og virke, samtidig som det beskrives tilstrekkelig til ikke å bli overfladisk.
Det er fornøyelig å lese fra en barndom på flukt i Afghanistan, via en ungdomstid i Norge og på reise i borgerkrigsherjede Afghanistan, til hvordan Yama går fra å være litt skakkjørt til å bli reporter med solid integritet.

[Mikael Medina · Rating 5 out of 5]

Yama gir veldig gode og relevante innblikk i hvordan konfliktene i Midtøsten har utspilt seg. Man får vite hvordan folket reagerer når det skjer store politiske hendelser, og hvordan en utenriksreporter jobber for å dekke begge sider av en konflikt. Han deler åpent om egne opplevelser fra sitt liv og familien sin flukt også.

[Kajsa Bøyum · Rating 3 out of 5]

Vanskelig å rate og skrive omtale av en bok som skiller seg så mye fra det jeg ellers leser, men skal prøve. Synes Wolasmas skriver interessant og pedagogisk om mediebransjen, sitt eget journalistisk verdisyn og konfliktene han dekker. Dette var også min forventning til boken. Han skriver overbevisende og fletter fortellinger fra sitt liv som journalist og sitt liv som sønn, far og ektemann organisk sammen. Han tør å stille vanskelige og kritiske spørsmål, også der man ikke nødvendigvis føler at man kan. Disse partiene skaper et sunt refleksjonsrom. Språket er litt meh, det er noe rot med tempus (skifte frem og tilbake mellom presens og preteritum i samme avsnitt av et tilbakeblikk), og bruken av ordet «ghosting» er helt hinsides. Den episke oppbyggingen er også litt merkelig i visse partier. Synes historien om den lille gutten «rocket man» er litt problematisk fremstilt. Jeg tviler ikke et sekund på at Wolasmal er et godt og moralsk menneske, men der ble det litt for presset på meg. Uansett en viktig og tilsynelatende ærlig bok om jakten på å fremstille verden som den er.

[Eva-Tone Breivik · Rating 5 out of 5]

For en mann! Yama Wolasmal må være Norges dyktigste krigsreporter, og sikkert blant verdens dyktigste. Han forteller unike historier fra bak kamera, som er både lettlest og svært interessant.
Boka anbefales varmt!

[EliG · Rating 5 out of 5]

Forfriskende

[Sebastian Nicolaisen · Rating 3 out of 5]

Dette er kanskje den mest kompliserte 3/4-vurderingen jeg noen gang har gitt en bok.

Mitt første møte med Yama Wolasmal var gjennom intervjuet hans med Boaz Bismuth. For meg var det en mesterklasse i profesjonell journalistikk på internasjonalt nivå – noe jeg ikke tidligere hadde sett fra en norsk journalist. Da intervjuet var over, hadde jeg allerede bestilt boken hans. Jeg ville vite mer om hvem Yama egentlig er.

Grunnen til at vurderingen ble så vanskelig, er at boken i utgangspunktet har alt: en sterk oppveksthistorie, refleksjoner over egne valg, nederlag og bragder. Jeg leste den ut på tre dager – å si at boken er god føles nesten som en underdrivelse. Hvert kapittel var både spennende og lærerikt, og da jeg kom til historien om “rocket boy”, måtte jeg virkelig presse tårene tilbake. Kort sagt: dette er en bok jeg syntes var helt fantastisk.

Men …

Hvorfor haster vi oss så raskt gjennom alt dette? Jeg satt igjen med følelsen av at boken ikke skulle vært på 260 sider – den trengte 400, kanskje 500. Det er så mye substans her som bare blir løpt forbi. Jeg ble litt frustrert over at vi ikke fikk fordype oss mer i noen av historiene, for idet vi har kommet inn i én, så er vi allerede på vei videre til den neste. Yama, jeg var ikke klar for at det forrige kapitlet skulle være over, men du løper videre i et tempo som en maratonløper som jager under tre timer – mens jeg helst vil jogge og lytte til fuglekvitter.

Derfor ble denne vurderingen mer komplisert enn vanlig. For kan en bok være utrolig bra, men samtidig for kort? Kan man bli sittende igjen og ville ha mer – på en måte som trekker totalopplevelsen litt ned? Ja, og da blir det dessverre en 3/4.

Men én ting er sikkert: Yama har et viktig – og, slik det også fremkommer i boken, et intenst – yrke. Kanskje har han ikke tid til å dvele lenger akkurat nå. Jeg håper bare at når han en dag får puste litt, så stenger han seg inne i et rom med sterke farger på veggene og gjør som faren sin – låser døren og skriver den 400–500 siders boken som livet og historien hans virkelig fortjener.

[Olaf Alexander Styrmoe · Rating 3 out of 5]

Litt enkel. Lest ferdig på én nattflyvning fra Addis

[Siri Kårhus · Rating 3 out of 5]

NRK har en tradisjon for å ha dyktige reportere i Midtøsten. Yama Wolasmal er i en egen liga. Autentisk. Kommer tett på maktpersoner og de som er 'ofrene'. Jeg gledet meg til å lese boka. Deler av boka er god. Det jeg liker er kapittelet om krig, sannhet og løgn. Fordi den tar opp farene ved at vi i Norge/Vesten er ukritiske til hvordan nyheter blir presentert. At vinklinger og ordvalg påvirker våre holdninger og oppfatninger av krevende internasjonale hendelser. Yama mener for mange erfarne journalister leverer "utenrikssaker blottet for kritisk søkelys" (s.243) "Man overbeviser seg selv om at man vet hva som kommer til å skje basert på hva vi ønsker skal skje. så dekker man nyheter på en måte som bekrefter det narrativet. men når narrativet bryter med virkeligheten, som i Afghanistan, så får man et forklaringsproblem," sier Toje (Nobelkomiteen). Så viser Yama hvordan han selv som fersk TV2 journalist lot seg forlede av UD i 2007 til å presentere hvordan Norge bidro til Afghanistans nasjonsbygging, ved å støtte en rusklinikk for kvinner og barn. Problemet var bare at klinikken ikke var drevet ved hjelp av norske bistandsmidler....
Også pressedekningen av fotball vm i Qatar er et eksempel på skjevt og feilaktig bilde av virkeligheten. Pga. kritikken mot uverdige arbeidsforhold i utvikling av fotballanleggene, ble NRK kritisert for å bruke kr 100 millioner for å dekke arrangementet. Som sitt forsvar, skulle NRK derfor drive med kritisk og undersøkende journalistikk, ulikt dekningen av andre idrettsarrangement. Men iflg Yama finnes det også lyspunkter fra arrangementet. Som Yama ble nektet å publisere, fordi den manglet tilstrekkelig kritisk vinkling.
Akkurat dette opplevde jeg da jeg sammen med min datter skulle finne annet enn vestlige kilder på konflikten i Yemen. Det nærmeste vi kom var Al Jazzera i midt-østen. Som er eiet av et britisk selskap...Begrenset innsyn og utvalgte narrativer undergraver vår evne til å forstå andres situasjon. Vi trenger en kritisk presse. Også internasjonalt. OG vi trenger flere kilder enn kun det vestlige.

[Marie Bu Jacobsen · Rating 4 out of 5]

En sterk og ærlig beretning fra en av Norges mest kjente utenrikskorrespondenter. Gjennom sin unike stemme deler Wolasmal både personlige opplevelser som flyktning fra Afghanistan og sine erfaringer fra frontlinjene i noen av verdens mest konfliktfylte områder. Boken gir et viktig innblikk i hvordan det er å rapportere fra krigssoner, samtidig som han utfordrer oss til å reflektere over medienes rolle i vår forståelse av verden.

Noe av det mest slående med denne boken er Wolasmal sin evne til å kombinere journalistikkens nøkternhet med dypt personlige refleksjoner. Det gjør boken både informativ og emosjonelt gripende. Han viser også mot ved å kritisere sin egen bransje og deler sine egne dilemmaer som journalist, noe som gir en ekstra dimensjon til leseropplevelsen.

For meg var høydepunktet måten han bringer inn sitt eget perspektiv som tidligere flyktning, som gir en ekstra dybde til hans betraktninger rundt krig, makt og media.

Alt i alt er «Det jeg så» en tankevekkende og viktig bok for alle som er interessert i journalistikk, utenrikspolitikk eller rett og slett vil forstå mer om vår komplekse verden. Absolutt verdt å lese!

[Hanne · Rating 3 out of 5]

3.5 🌟 Delene der Yama forteller om sin egen oppvekst, bakgrunn, om faren hans, var utrolig engasjerende og tok på mange måter fokuset bort fra Israel-Palestina konflikten. Hadde vært bedre om han hadde skrevet to ulike bøker, en biografisk roman om seg selv eller faren, og en om selve Israel-Palestina konflikten.

[Tore Knudsen · Rating 5 out of 5]

Det jeg Så......det jeg leste, en virkelig bra bok, en av det absolut beste jeg har lest på lang tid. Får deg til å stoppe opp og tenke, hva er det egntlig vi blir fortalt i mediene, har alle journalister sin integritet i orden når de formidler hva som skjer der ute. Har fulgt med på Yama Wolasmal sine reportasjer og de griper virkelig om hjerterota.

[Kristian Djuve · Rating 5 out of 5]

Norges beste utanrikskorrespondent levere varene i bokform. Utrulig interessant og lærerikt, særleg passasjane om då han var i Afghanistan under Talibans andre inntog, samt om Qatar-VM. Reflektert og megadyktig fagperson.

[Amalie Simonsen · Rating 4 out of 5]

Spennende og informativ.
Sykt å lese om journalistens egne opplevelser i krigsfylte områder, samt bekymring rundt barn og eget hjemland.
Informativ og kult at det rettes kritikk mot uobjektiv journalistikk.

[Eirik Bergesen · Rating 5 out of 5]

Våger å være kritisk og personlig. Og politisk i kampen for løgn vs. sannhet. En pleier å sette ordet såkalt foran "internasjonalt format", ingen grunn til det her.

[Sonja Bore · Rating 4 out of 5]

Yama er blitt årets navn med god grunn. Boken hans er høyst lesverdig om ikke veldig sammenhengende. Øyvitne skildringer fra Israel og Afghanistan er det det viktigste denne boken har å by.

[Ane Futterer-Sekse · Rating 4 out of 5]

Easy read from Yama Wolasmal. In this book he writes about his experiences as a journalist covering the conflicts/wars/genocide in Libya (2021), Afghanistan(2020- 2021) and Gaza (2023-2024). He tells stories from the people he has met and his own experiences and thoughts.

He also shares stories from his experience fleeing from Afghanistan as a baby and growing up in Norway with a journalist dad and how he became a journalist himself. He has some very interesting stories to tell so it’s definitely worth a read.

I am taking away one star because I would have liked more details from his stories, and more information about the conflicts he has covered. It feels a bit rushed. But for those with little to no knowledge about the Middle East region this is a good first book with some basic information. And if you do know a lot about the region it’s still worth a read.

It’s his first book and that’s noticeable sometimes in his writing. I still liked the book though, I particularly liked the last chapter where he focuses on how the media covers conflicts and stories from the global south/Middle East vs. the west, and the role of a journalist. Very, very interesting.

NB: I read this book in Norwegian.