Terapeutens jul – om grenser for kjærlighet og kunnskap gransker menneskenaturen og psykologien på underholdende og forbløffende måter.
Emma er psykolog ved et psykiatrisk sykehus i Oslo vest. Hun begynner å tvile på om pasientene faktisk kommer seg videre, om behandling gir bedring. Hennes gamle mor blir flyttet til et omsorgshjem i bygningen ved siden av sykehuset. De to møtes på benken i hagen utenfor.
Moren tenker på barnehjemmet hun ble plassert i da hun var liten. Emma tenker på jula som snart kommer, med alt den innebærer. Og hun tenker på sin egen oppvekst, med en mamma som alltid var penest, men hvem var hun egentlig? Og hva slags mamma er hun selv for sine to barn? Systemene for omsorg virker mer og mer urettferdige og kaotiske. Må hun slutte i jobben fordi terapi bare avler mer terapi? Bør moren få flytte hjem til seg selv igjen, og hvem skal ta ansvar for det?
Med forbehold, jeg leser vanligvis ikke denne sjangeren, og veldig sjeldent norske bøker.
Boka er skrevet som små historier hvor man får et innblikk i kvinnens liv. Det er ikke kapitler, men likevel oppdelt gjennom disse historiene. Det er både i fortid og nåtid. Kvinnen er en psykolog som reflekterer rundt livet sitt. Det er gode beskrivelser, kanskje litt vel overdrevent skildret i min mening.
Boken gir oss glimt fra ulike faser i livet, men hovedsakelig dreier det seg om omsorg overfor en syk mor som bor på sykehjem, livet etter skillsmissestatistikken og en identitetskrise gjennom fasene i livet.
Mye er gjenkjennbart, ved at man oppdager tilkortkommentheter ved egne foreldre i voksen alder. Noen ganger er det vondt å kjenne på det. Den dårlige samvittigheten som smitter i generasjoner gjennomsyres også i min familie.
«Jeg klarer ikke å bestemme meg for hvem mammaen min er innerst inne, jeg heller.»
Historiene er brutalt ærlige med litt for mye informasjon noen ganger, men jeg tror det er meningen at det skal skape litt ubehag.
Det er en velskrevet bok, med små innblikk i kvinnens og pasienters liv.
Nydelig samtidsroman med eit forsiktig og skarpt satirisk og samfunnskritisk blikk på offentlig omsorg og vanskene med omsorgsroller generelt. Rørerende nært hovudpersonens indre liv som mor og datter og profesjonell hjelper. Anbefaler folk som ønsker å bli kjent med både seg selv og vinklinger ved psykiatri på ein ny måte, å lese denne. Virkelig bra!
Likte denne ganske godt, - spesielt hvordan den var bygget opp med innblikk fra ulike deler av livet, samtidig som den går gjennom dagene i desember! Velskreven og fin, men ga meg ikke så mye mer enn det
Flat prose. Ironically - shallow characteristics of the persons when it's about a psychologist. Not entertaining nor astonishing as the cover (aka editor) says. I had hoped it would be a bit funny, at least.
En interessant og velskrevet bok! Spennende hvordan forfatteren belyser morsrollen på tvers av generasjoner, og lar oss bli kjent med hovedpersonen gjennom hennes sammensatte relasjoner, minner og drømmer. Samtidig en kommentar til samtidens syn på sykdom og hjelperrollen. Anbefales!
En veldig god bok! Sandbæk har et spennende skråblikk på tilværelsen. Boken har mange lag og fikk meg til å humre og le samtidig som sorgen og alvoret kjennes rett under overflaten. Anbefales!