Den russiske sjakkverdensmesteren Aleksandr Alekhin ble funnet død på et hotellrom i Estoril, Portugal, i 1946. Obduksjonsrapporten påsto at han ble kvalt av en kjøttbit mens han spiste middag. Men Alekhin var en jaget mann, som sto på sovjetiske dødslister, grunnet sitt samarbeid med tyskerne. Han spilte godt betalte sjakkturneringer i Tyskland under krigen, og lot seg bruke i nazi-propaganda.
I denne romanen møter vi Alekhin i en annen by, som kanskje er Estoril, eller kanskje Drammen. I løpet av det drøye døgnet handlingen foregår, møter vi ham blakk og alkoholisert mens han ser tilbake på eget liv. Han bestemmer seg for å spise et siste måltid og begå selvmord.
Koste meg, men syns det var noen likheter mellom denne boken og en annen bok med sjakktema som heter Sjakknovelle. Spesielt dette med at sjakkbøker blir viktige for folk som sniker de med seg inn i fangenskap under 2. verdenskrig. Samtidig har jeg ikke noe imot å lese bøker om de som finner en trøst i sjakkens verden.
This entire review has been hidden because of spoilers.
Alekhins forsvar is a nice quick read at about 90 pages. The story revolves around chess, nazis in ww2 and the holocaust. It is a nice work, but well short of stunning, thought provoking or original. The whole book, though nice, feels redundant. Still if you have an hour or so to waste, this is a decent way of doing so.