Feliz Navidad er en sår, men like fullt morsom roman om å være kvinne midt i livet, om hormonelle tenåringsbarn, en svikefull ektemann og en mor som forsvinner. Ikke minst handler den om hvem vi blir når det virkelig røyner på.
Saga og familien reiser til Spania med pinnekjøtt og håp om en perfekt julefeiring i kofferten. Allerede ved ankomst melder utfordringene seg. Var det riktig å ta med den demente moren til utlandet, hvor selger de egentlig kålrabi i Spania – og hva driver ektemannen Knut med når han sier han er på løpetur? Etter hvert som julaften nærmer seg, blir det klart for Saga at mangel på kålrabi er det minste av hennes problemer. Livet slik hun kjenner det, faller sammen, samtidig som familien krever sitt.
Selma Lønning Aarø (f. 1972) kommer fra Stord, men bor nå i Fredrikstad. Hun debuterte i allerede i 1995 med Den endelige historien, som var vinner av Cappelens konkurranse for beste debutroman. Aarø har utgitt en rekke bøker i ulike sjangere, og har skrevet både for voksne og barn. Hun har også redigert tre årganger av Cappelens debutantantologi Signaler – alle med Nils-Øivind Haagensen som medredaktør.
Vill ni åka mera? (2003), har blitt betegnet som Aarøs gjennombrudd. Med denne romanen ble hun også nominert til Brageprisen.
Barnebøkene om tøffe Milla (Milla bestemmer, 2016, Milla leter etter gull, 2019 og Milla redder Amazonas, 2021), alle illustrert av Tiril Valeur, er blitt favoritter både for ferske lesere og som høytlesningsbøker.
Selma Lønning Aarø har i en årrekke vært spaltist i Dagbladet og Klassekampen. Hun er kjent for sin selvironiske og humoristiske stil.
Lettlest, og morsom til tider. Interessant tematikk om tap av en nær relasjon, en kaos familie og et ekteskap med hemmeligheter. Passet fint å lese i desember i Sør-Amerika/Norge, da den omhandler en juletur til Spania.
2,5 stjerner. Helt ok bok. Burde kanskje lest den i jula, men vet ikke om det hadde gjort den mer interessant. Boka tar opp store temaer, men klarer ikke helt å følge dem opp.
Veldig vanskelig å si om opplevelsen va middels fordi boka va middels eller at leseren av lydboka va det. Skulle ønske e hadde lest den på papir, føltes såpass mye som å høre på KI at e blei distrahert fra innholdet (det va ikke KI). Kunne gitt midt på treet om her va halve stjerne, tror e.
Romanen har julefeiring i Spania som ytre ramme. De som reiser er en storfamilie, tre generasjoner. De får ulike situasjoner å bryne seg på. Jeg-personen, Saga, er rundt 50 år. Hun er nært knytta til foreldrene sine, og særlig til moren, som har blitt dement. Sydenturen blir dermed ikke så enkel, for moren oppfører seg urasjonelt. For eksempel blir hun veldig opptatt av en Jesus-figur, som de stjeler for at hun skal være rolig. Moren har vært så full av omsorg og støtte, men nå er det hun som trenger hjelp. Livsfasene gjør at rollene snus på hodet.
Saga oppdager at mannen gjennom veldig mange år, har hemmeligheter for henne. Hans svik gjør at verden faller sammen. Men det kan de ikke vise fram før ferieturen er over. Behovet for å grave i alt det vonde gjør at konflikten ikke lar seg løse. Dette temaet overskygger morens demens mot slutten av boka. Saga reflekterer over det å ha omsorg i seg eller ikke. Om det å se andre, eller ikke. Det er dette jeg sitter igjen med som det viktigste.
Barna har også sine utfordringer, typisk for tenåringer. Men eldstemann har tjent mye penger på krypto-valuta. Barna er biroller i boka. Denne boka handler aller mest om å være midt i livet.
Det er mye humor i boka. Små og store ting blir vanskelig. Juletradisjoner er ikke alltid så lett å ha med på tur. Å finne kompromiss når kålrot viser seg å være umulig å oppdrive for eksempel. Selma Lønning Aarø har en gjenkjennelig ironisk tone som beskriver hverdagslige situasjoner på en lettere karikert måte. Hun får fram menneskelige svakheter slik at vi må le, samtidig som vi kjenner at hun pirker borti noe.
Boka er ikke noe feel-goodaktig juleroman. Den er mørk og vittig. Tåler du det i denne koselige årstida, synes jeg du skal lese boka!
Historien kunne gjerne holdt seg kun til demenstematikken. Den litt oppbrukte utroskapstematikken tok over den såre (og mer interessante) historien om moren med demens. Historien kunne med fordel utdypet både farens perspektiv med å skjule hvor ille sjukdommen har blitt og hvordan det er å leve med en partner med demens, men også hvordan man som nær familie takler det skiftende humøret og det å tidvis ikke blir husket, og hvordan man prøver å holde på minnene av det som har vært. Boka er innom alt dette, men det overskygges av utroskapen, og blir ikke utdypet i særlig grad.
Julebøker inntas til jul. Denne gav meg ikke så mye julestemning. Men gøy med Spanske innput, siden vi også skal dit denne jula. To (eller flere) sårbare temaer som er flotte å få frem, som demens og utroskap, selv om ikke kan gjenkjenne meg i noen av dem, så kan det gjøre meg til ett bedre emdmenneske med flere sperspektiver. Ikke den beste boka gitt….
Synes tema og setting virket veldig spennende, men synes ikke det ble brukt på best mulig måte. Litt forutsigbar til tider, og ikke alle tråder passet inn, eller ble nøstet opp, trekker ned, synes jeg. Men en helt ok bok å lese i jula
er stadig fascinert over hvordan Aarø skriver usympatiske, kvinnelige karakterer, men allikevel klarer å lure inn en desto mer ubrukelig mann som gjør at jeg stort sett får sympati for protagonisten læll
Sår og nydelig, på et vis gjenkjennbar rent personlig, kommer nok under huden på hovedperson at jeg ble grepet av et ønske om å vite hvordan fremtiden hennes ser ut.
Helt ok historie å la seg underholde av, selv om det var litt mye utroskap og krangling. Her belyses også gamle foreldre med demens, og barn i den utforskende alderen.