What do you think?
Rate this book
Landet som ble for rikt
Hvorfor peker de økonomiske pilene nedover i Norge? I 2013 hadde vi den beste kombinasjonen av velstand, helse og lykke i verden. Så ble vekst erstattet av stagnasjon.
Staten er rik, men oljefondet brukes på en måte som gir en rekke følgefeil: Offentlige utgifter eser ut. Både norsk og utenlandsk kapital flyttes ut av landet. Nordmenn tror staten sparer for dem, og har skyhøy gjeld med stor risiko. Uten rakettmotoren økonomien trenger blir resultatet i stedet seiglivet nedtur.
Det finnes en vei tilbake til sunn velstandsvekst. Men finnes det lederskap til å finne den i tide? Landet som ble for rikt er økonomen Martin Bech Holtes varsku til norske politikere og velgere.
Staten er rik, men oljefondet brukes på en måte som gir en rekke følgefeil: Offentlige utgifter eser ut. Både norsk og utenlandsk kapital flyttes ut av landet. Nordmenn tror staten sparer for dem, og har skyhøy gjeld med stor risiko. Uten rakettmotoren økonomien trenger blir resultatet i stedet seiglivet nedtur.
Det finnes en vei tilbake til sunn velstandsvekst. Men finnes det lederskap til å finne den i tide? Landet som ble for rikt er økonomen Martin Bech Holtes varsku til norske politikere og velgere.
329 pages, Hardcover
First published January 2, 2025
242 people are currently reading
1325 people want to read
Ratings & Reviews
Friends & Following
Create a free account to discover what your friends think of this book!
Community Reviews
Displaying 1 - 30 of 76 reviews
January 21, 2025
Vanskelig å ikke gi denne boken 5 stjerner. Ikke fordi jeg nødvendigvis er enig med alle analysene og argumentene (for det er jeg ikke), men fordi denne boken har klart på en forbilledlig måte å sette ord på en utvikling i samfunnet som veldig mange har kjent på, men ikke helt klart å artikulere. Tittelen i seg selv er fantastisk, og har ført til et rekordsalg uten like.
Det jeg tar med meg fra boken er følgende
1. Med våre forutsetninger, burde vi hatt det bedre
* Det er ikke det at det nødvendigvis går dårlig i Norge, men produktivitetsveksten AVTAR og vi gjør det ikke så bra som før, også sammenlignet med andre land
* Når vi har en så unik mulighet via oljefondet til å bygge en høy-produktiv nasjon, er ikke stagnasjon godt nok
* Dette er ikke kun et økonomisk problem, boken viser også til hvordan en økonomi i vekst også skaper lykkeligere innbyggere
2. Mangel på regler rundt bruk av oljefondet fører til sinnsyke (og økende) offentlige driftskostnader
* Oljefondet burde bli brukt til å investere i teknologi- og kunnskapsutvikling (CAPEX) for å skape nye talenter og mer produktive, bærekraftige løsninger i samfunnet
* Istedenfor har oljefondet blitt brukt til å drifte statens løpende kostnader (OPEX) som stadig vokser
* Statens innkjøpere trenger ikke «snu på kronen» eller være innovative i sine løsninger, de har store budsjetter og tillegger seg innkjøpsvaner deretter
3. Velgernes forventninger om evig velstand styrer politikernes politikk
* Flere generasjoner av nordmenn er vokst opp med å høre at Norge er verdens beste land og at oljefondet vil sikre oss evig rikdom - det skaper urealistiske forventninger og satt på spissen: bortskjemte, late arvinger som ikke tror de må jobbe for det behagelige livet de har hatt frem til nå
* Politikerne vet at velgerne vet at oljefondet er tilgjengelig - det blir derfor veldig upopulært å føre politikk som innebærer kostnadskutt eller reformer som setter høyere krav til innbyggerne
4. Vi har feile personer ved roret
* De som blir politikere i dag virker som om de er drevet av allokering og ikke er politisk prosjekt
* Vi tiltrekker ikke uber-kompetente folk til offentlig sektor eller politikken: syntes det var helt vilt å lese at kun 2 av 20 statsråd har erfaring fra privat arbeidsliv (!!)
Det er min oppfatning at vi trenger en Dagfinn Høybraaten for finans: en politiker som er villig til å risikere egen politisk karriere for å kjempe gjennom et tiltak som vil ha massiv samfunnsgevinst - med tid.
Et par analyser jeg skulle likt å sett i boken:
1. sykefraværet er skyhøyt og økende: hvem er det som representerer veksten? Er det kvinner eller menn? Innvandrere? Yngre eller eldre? hvilke næringer? Ser vi en trend i at noen demografier drar trenden?
2. Hvordan skal vi tiltrekke sterke ledere i offentlig sektor samtidig som vi kjører store kostnadskutt? Er det realistisk å tiltrekke de beste uten å tilby de beste lønningene?
3. Hvordan skal vi drive kostnadskutt samtidig som vi investerer i teknologi?
Det jeg tar med meg fra boken er følgende
1. Med våre forutsetninger, burde vi hatt det bedre
* Det er ikke det at det nødvendigvis går dårlig i Norge, men produktivitetsveksten AVTAR og vi gjør det ikke så bra som før, også sammenlignet med andre land
* Når vi har en så unik mulighet via oljefondet til å bygge en høy-produktiv nasjon, er ikke stagnasjon godt nok
* Dette er ikke kun et økonomisk problem, boken viser også til hvordan en økonomi i vekst også skaper lykkeligere innbyggere
2. Mangel på regler rundt bruk av oljefondet fører til sinnsyke (og økende) offentlige driftskostnader
* Oljefondet burde bli brukt til å investere i teknologi- og kunnskapsutvikling (CAPEX) for å skape nye talenter og mer produktive, bærekraftige løsninger i samfunnet
* Istedenfor har oljefondet blitt brukt til å drifte statens løpende kostnader (OPEX) som stadig vokser
* Statens innkjøpere trenger ikke «snu på kronen» eller være innovative i sine løsninger, de har store budsjetter og tillegger seg innkjøpsvaner deretter
3. Velgernes forventninger om evig velstand styrer politikernes politikk
* Flere generasjoner av nordmenn er vokst opp med å høre at Norge er verdens beste land og at oljefondet vil sikre oss evig rikdom - det skaper urealistiske forventninger og satt på spissen: bortskjemte, late arvinger som ikke tror de må jobbe for det behagelige livet de har hatt frem til nå
* Politikerne vet at velgerne vet at oljefondet er tilgjengelig - det blir derfor veldig upopulært å føre politikk som innebærer kostnadskutt eller reformer som setter høyere krav til innbyggerne
4. Vi har feile personer ved roret
* De som blir politikere i dag virker som om de er drevet av allokering og ikke er politisk prosjekt
* Vi tiltrekker ikke uber-kompetente folk til offentlig sektor eller politikken: syntes det var helt vilt å lese at kun 2 av 20 statsråd har erfaring fra privat arbeidsliv (!!)
Det er min oppfatning at vi trenger en Dagfinn Høybraaten for finans: en politiker som er villig til å risikere egen politisk karriere for å kjempe gjennom et tiltak som vil ha massiv samfunnsgevinst - med tid.
Et par analyser jeg skulle likt å sett i boken:
1. sykefraværet er skyhøyt og økende: hvem er det som representerer veksten? Er det kvinner eller menn? Innvandrere? Yngre eller eldre? hvilke næringer? Ser vi en trend i at noen demografier drar trenden?
2. Hvordan skal vi tiltrekke sterke ledere i offentlig sektor samtidig som vi kjører store kostnadskutt? Er det realistisk å tiltrekke de beste uten å tilby de beste lønningene?
3. Hvordan skal vi drive kostnadskutt samtidig som vi investerer i teknologi?
February 1, 2025
Godt skrevet bok. Mye interessant og spennende. Men det er ikke til å komme utenom at analysen, metoden etc. er veldig tynn, som igjen gjør løsningen hans ganske ekstrem og risikabel. Boken inneholder gjennomgående vesentlige faktafeil, misvisende presentasjon av data og historie, og vesentlige utelatelser. Dette skaper et nokså virkelighetsfjernt bilde av hvordan det står til med Norge i det store bildet.
To eksempler på vesentlige feil eller misvisende fremstillinger:
BNP per innbygger for Norge i «gullalderen» 1991-2013 stemmer ikke mot offisielle tall (SSB). Bech Holte bruker en sekundærkilde (Maddison) som i tidsperioden avviket med hele tre prosentpoeng fra SSB sine tall. Dette burde vært korrigert for allerede etter første utgave, men er fremdeles ikke gjort noe med.
Produktivitetstall blir underspilt i noen perioder og overspilt i andre. Dette blir veldig misvisende og dermed nok en grov «feil» eller hva man skal si.
To mindre eksempler:
Sammenligningen med Irland, der Norge alltid kommer dårligere ut, stemmer ikke. Bech Holte gjør ikke en grundig nok jobb for å gjøre tallene sammenlignbare.
Sammenligningen av sparerate vs. Sverige stemmer heller ikke. Gjør man nødvendige justeringer for å kunne sammenligne, er spareraten per innbygger nesten lik.
Dette er noen eksempler - listen kunne dessverre vært mye lengre.
Gjennomgående feil og misvisende bruk av data og statistikk svekker troverdigheten betydelig, særlig fordi Bech Holte selv hevder at boken er basert på nettopp tall, statistikk og analyser, og at han med boken avslører «Norges livsløgn».
Problemet når feilene er så mange og alvorlige er at man rett og slett blir villedet. Men, det store bildet som tegnes av Norge er mer i nærheten av science fiction enn virkelighet. Og la meg presisere: flere av historiene og dynamikkene med oljefondet er riktige og kan stemme. For eksempel prosjekter som koster for mye, utenlandske investorer som ikke vil investere pga regulatorisk uforutsigbarhet, eller at oljefondet KAN skape gjennomgående gale insentiver. I slike eksempler er Bech Holte ofte god.
Men man må skille mellom enkelthistorier som er/kan være riktige, og store generaliserende påstander om Norge, spesielt når det fundamentale er feil eller misvisende.
…. Jeg får følelsen av en hovedoppgave til karakter C eller B. Det er overraskende lite selvinnsikt på egne bias, og lite kontroll av egne tall, fremstillinger og konklusjoner.
Boken kan skape debatt og er både spennende og interessant, men den kan ikke tas veldig seriøst som beslutningsgrunnlag eller overordnet diagnose av tingenes tilstand (noe den forsøker seg på, og blir av enkelte).
Den kan tas seriøs som inspirasjonskilde og kilde til ideer, men med et kritisk blikk. Og som leser av boken eller som interessert i tema, bør man være klar over feilene og manglene boken inneholder.
Jeg anbefaler å sette seg inn i kritikken, blant annet hva Olav Slettebø fra SSB sier om boken (Polypod og Minerva podcast).
To eksempler på vesentlige feil eller misvisende fremstillinger:
BNP per innbygger for Norge i «gullalderen» 1991-2013 stemmer ikke mot offisielle tall (SSB). Bech Holte bruker en sekundærkilde (Maddison) som i tidsperioden avviket med hele tre prosentpoeng fra SSB sine tall. Dette burde vært korrigert for allerede etter første utgave, men er fremdeles ikke gjort noe med.
Produktivitetstall blir underspilt i noen perioder og overspilt i andre. Dette blir veldig misvisende og dermed nok en grov «feil» eller hva man skal si.
To mindre eksempler:
Sammenligningen med Irland, der Norge alltid kommer dårligere ut, stemmer ikke. Bech Holte gjør ikke en grundig nok jobb for å gjøre tallene sammenlignbare.
Sammenligningen av sparerate vs. Sverige stemmer heller ikke. Gjør man nødvendige justeringer for å kunne sammenligne, er spareraten per innbygger nesten lik.
Dette er noen eksempler - listen kunne dessverre vært mye lengre.
Gjennomgående feil og misvisende bruk av data og statistikk svekker troverdigheten betydelig, særlig fordi Bech Holte selv hevder at boken er basert på nettopp tall, statistikk og analyser, og at han med boken avslører «Norges livsløgn».
Problemet når feilene er så mange og alvorlige er at man rett og slett blir villedet. Men, det store bildet som tegnes av Norge er mer i nærheten av science fiction enn virkelighet. Og la meg presisere: flere av historiene og dynamikkene med oljefondet er riktige og kan stemme. For eksempel prosjekter som koster for mye, utenlandske investorer som ikke vil investere pga regulatorisk uforutsigbarhet, eller at oljefondet KAN skape gjennomgående gale insentiver. I slike eksempler er Bech Holte ofte god.
Men man må skille mellom enkelthistorier som er/kan være riktige, og store generaliserende påstander om Norge, spesielt når det fundamentale er feil eller misvisende.
…. Jeg får følelsen av en hovedoppgave til karakter C eller B. Det er overraskende lite selvinnsikt på egne bias, og lite kontroll av egne tall, fremstillinger og konklusjoner.
Boken kan skape debatt og er både spennende og interessant, men den kan ikke tas veldig seriøst som beslutningsgrunnlag eller overordnet diagnose av tingenes tilstand (noe den forsøker seg på, og blir av enkelte).
Den kan tas seriøs som inspirasjonskilde og kilde til ideer, men med et kritisk blikk. Og som leser av boken eller som interessert i tema, bør man være klar over feilene og manglene boken inneholder.
Jeg anbefaler å sette seg inn i kritikken, blant annet hva Olav Slettebø fra SSB sier om boken (Polypod og Minerva podcast).
January 17, 2025
Jag ska väl, inshallah, skriva mer organiserat om den här boken i andra sammanhang. Men låt mig bara säga att en viktig aspekt av dess retoriska effektivitet är att det är så mycket märkliga påståenden, surrealistiska historieanalyser, missvisande statistiktolkningar och rena felaktigheter per sida hela boken igenom, att det i praktiken blir omöjligt för någon att genomföra ett systematiskt bemötande i sak av bokens innehåll. Men den berättar en story om norsk ekonomi och samhällsliv som många gärna vill höra och fantisera in sig själva i. Tärande mot närande, slöa politiker mot titaniska entreprenörer, män i dynamiskt och värdeskapande privat näringsliv mot kvinnor i inhängnad, passiv och värdeförstörande offentlig sektor.
Som svensk blir det hela extra bisarrt när den samhällsförstörande institutionaliseringen av nyliberlismen efter 90-talskrisen, med Lindbeck-kommissionen som den heliga graal, som något att inspireras av och eftersträva. Det hela bärs upp av en hantering av siffror och statistik som gör boken kvalificerad till toppositioner i varje intergalaktiskt mästerskap i cherry picking. Ett av de avslutande budskapen är för övrigt att det är "avgjørende at helsesektoren eksperimenterer seg frem til nye leveransemodeller som er signifikant mindre arbeidsintensive enn i dag". Det är ett bra exempel på såväl den språkliga nivån som samhällsvisionen i boken.
Som svensk blir det hela extra bisarrt när den samhällsförstörande institutionaliseringen av nyliberlismen efter 90-talskrisen, med Lindbeck-kommissionen som den heliga graal, som något att inspireras av och eftersträva. Det hela bärs upp av en hantering av siffror och statistik som gör boken kvalificerad till toppositioner i varje intergalaktiskt mästerskap i cherry picking. Ett av de avslutande budskapen är för övrigt att det är "avgjørende at helsesektoren eksperimenterer seg frem til nye leveransemodeller som er signifikant mindre arbeidsintensive enn i dag". Det är ett bra exempel på såväl den språkliga nivån som samhällsvisionen i boken.
April 22, 2025
Som økonom med iboende opprørstrang liker jeg premisset her: Vi må gjøre noe.
Visst har forskermiljøer, spesielt hos SSB, kommet med betimelig kritikk av metode- og datavalg. Og ja, begrepsbruken, med Drillo-lag, «end of history» og Amazon-sjargong (Dag 1/Dag 2) er til tider banalt forenklende.
Men er det nyttig å fremstille norsk økonomi på denne måten?
For å selge bøker: helt klart. For å skape etterlengtet interesse for hvordan vi har økt offentlig pengebruk og svekket konkurranseevne på samme tid? Høyst sannsynlig.
Offentlig pengebruk til side finnes det én måling av konkurranseevnen vår som selv SSB-forskere vil slite med å argumentere mot: langsiktig valutakursfall.
Norske kroner har nemlig, jevnt og trutt, tapt seg i verdi mot alle våre viktigste handelspartneres valutaer siden 2013 – året for «end of history» i denne fortellingen.
Ser man på et land som en butikk, er valutakursen på lang sikt et mål på hvor attraktive varene til landet er, sammenlignet med andre lands varer:
For å kjøpe varer fra et land trenger man byttemidlene (valutaen) deres. Derfor vil et mer attraktivt vareutvalg, alt annet likt, gi en mer attraktiv og dermed høyere priset (les: sterkere) valuta.
Butikken Norges viktigste enkeltvare har i lang tid vært fossile investeringer i norsk sokkel. Sokkelinvesteringer har siden rundt 2013 hatt en rekke år med flat utvikling,
Geopolitisk usikkerhet har bidratt til å gjøre norsk sokkel mer attraktiv å investere i de siste 2-3 årene, men det forventes nedgang i investeringsnivå i årene som kommer.
Så, hva kan vi lese av det langvarige valutakursfallet fra 2013-ish til i dag?
At vi sliter med å finne andre ting å selge enn sokkelinvesteringer. I samme periode har handelspartnerne våre gradvis skapt et vareutvalg kundene liker bedre enn vårt.
For å banke det inn: varene i butikken vår har, relativt til handelspartnerne våre, blitt mindre etterspurte. Derfor har krona, relativt til handelspartnerne våre, blitt mindre etterspurt, og svekket seg i verdi.
Hvor skal jeg med denne utgreiingen?
Tilbake til bokas premiss, som står støtt gjennom Maddison-datakluss, sparetall-bommerter og folkelig narrativisme:
Vi må gjøre noe.
Visst har forskermiljøer, spesielt hos SSB, kommet med betimelig kritikk av metode- og datavalg. Og ja, begrepsbruken, med Drillo-lag, «end of history» og Amazon-sjargong (Dag 1/Dag 2) er til tider banalt forenklende.
Men er det nyttig å fremstille norsk økonomi på denne måten?
For å selge bøker: helt klart. For å skape etterlengtet interesse for hvordan vi har økt offentlig pengebruk og svekket konkurranseevne på samme tid? Høyst sannsynlig.
Offentlig pengebruk til side finnes det én måling av konkurranseevnen vår som selv SSB-forskere vil slite med å argumentere mot: langsiktig valutakursfall.
Norske kroner har nemlig, jevnt og trutt, tapt seg i verdi mot alle våre viktigste handelspartneres valutaer siden 2013 – året for «end of history» i denne fortellingen.
Ser man på et land som en butikk, er valutakursen på lang sikt et mål på hvor attraktive varene til landet er, sammenlignet med andre lands varer:
For å kjøpe varer fra et land trenger man byttemidlene (valutaen) deres. Derfor vil et mer attraktivt vareutvalg, alt annet likt, gi en mer attraktiv og dermed høyere priset (les: sterkere) valuta.
Butikken Norges viktigste enkeltvare har i lang tid vært fossile investeringer i norsk sokkel. Sokkelinvesteringer har siden rundt 2013 hatt en rekke år med flat utvikling,
Geopolitisk usikkerhet har bidratt til å gjøre norsk sokkel mer attraktiv å investere i de siste 2-3 årene, men det forventes nedgang i investeringsnivå i årene som kommer.
Så, hva kan vi lese av det langvarige valutakursfallet fra 2013-ish til i dag?
At vi sliter med å finne andre ting å selge enn sokkelinvesteringer. I samme periode har handelspartnerne våre gradvis skapt et vareutvalg kundene liker bedre enn vårt.
For å banke det inn: varene i butikken vår har, relativt til handelspartnerne våre, blitt mindre etterspurte. Derfor har krona, relativt til handelspartnerne våre, blitt mindre etterspurt, og svekket seg i verdi.
Hvor skal jeg med denne utgreiingen?
Tilbake til bokas premiss, som står støtt gjennom Maddison-datakluss, sparetall-bommerter og folkelig narrativisme:
Vi må gjøre noe.
February 11, 2025
Èn setnings oppsummering: presis samfunnsdiagnostikk med naive løsninger
Martin Bech Holte kommer med en betimelig bok som diagnostiserer et problem jeg tror ganske mange i Norge kjenner på for tida: lav reallønnsvekst, svak valuta, visjonsløse politikere og en ineffektiv offentlig sektor som eser ut i alle kanter. Hvorfor har det skjedd, og hva er løsningen?
Jeg er langt på vei enig med diagnosen: et statlig overforbruk ved hjelp av oljefondet og en aggressiv skattepolitikk har gjort det mulig for politikerne i Norge å designe en samfunnskontrakt der de kan bygge en vinnende maktkoalisjon på å love mange nok særinteresser subsidier og vern mot konkurranse. Dette fører til manglende investeringsvilje fra utlandet og hele innenlandsnæringer som er ulønnsomme uten massive offentlige subsidier. Han har også kløktig nok holdt seg til å analysere fastlandsøkonomien (og ikke offshore-økonomien) og gjort et legitimt poeng ut av at det er denne økonomien som er den viktige for Norge på lang sikt.
Jeg synes også han har helt rett når han hudfletter den moderne norske politiker som en yrkesbyråkrat som mangler vije til tøffe prioriteringer, og at dette går på bekostning av fremtiden til barn og unge. Helt riktig, synes jeg. I tillegg er han en forkjemper for velferdsstaten, men som et sikkerhetsnett for de som faller utenfor, og ikke som en honningkrukke man kan lokke spesialinteresser med. Dette er jeg også enig i.
Så hva mener Holte er løsningen på dette problemet? Det er her boka mister mye av sin opparbeidede legitimitet hos meg.
Riktig nok starter han med en god idè: Hva med å bruke oljefondet annerledes? I stedet for å finansiere alt mulig ineffektivt ræl, kan vi ikke heller dele store deler av det ut til befolkningen igjennom skattekutt proporsjonert til de lavest lønnede? Dette hadde i praksis betydd null skatt for folk som tjener 300.000 eller mindre, og kunne vært med på å jevne ut sosiale ulikheter. Noe liknende har blitt gjort i Sverige.
Hva med "det andre rælet" som da ikke får dagens tilskudd, en sum på vel 430 milliarder? Det er stort sett offentlige tjenester. Holte mener det skal gå an å kutte alt dette over en stortingsperiode, altså 4 år. Men hva tror han staten kommer til å gjøre når den får beskjed om å kutte 430 milliarder? Jo, de vil kutte i arbeidsplasser, selvfølgelig. Jeg er forøvrig helt sikker på at man kunne effektivisert staten tilsvarende 430 milliarder, men det er aldri det som skjer i praksis når man får beskjed om å kutte. Det man kutter i da, er arbeidsplasser. Og hva skjer med disse arbeidsledige? Jo, de må fanges opp (og betales for) av Holtes gylne sikkerhetsnett: staten! Og for å få budsjettet i balanse hadde offentlig sektor drept absolutt alle prosjekter som ikke var strengt nødvendige, altså alle prosjekter som handler om utvikling av nye IT-tjenester eller andre effektivitetstiltak. Så mye for å kutte 430 milliarder i offentlige utgifter. Om man tror dette regnestykket skal gå opp er man enten naiv, dum eller McKinsey-konsulent. Man kan jo gjette seg til hva Holte er for noe.
Som et annet eksempel på en Mckinsey-esque idè uten noen hold i virkeligheten påstår Holte at hvis man hadde redusert sykefraværet ved å innføre èn dags karenstid (noe som antakeligvis stemmer), ville man spart 15 milliarder kroner i året (noe som sannsynligvis også stemmer). Hvor ville disse pengene havnet, i følge Holte? Jo, tydeligvis rett i lomma på arbeidstakerne. Ingen ting av dette ville altså gått til et overskudd utbetalt til aksjonærer eller tilbakekjøp av aksjer, tydeligvis. Igjen: naiv, dum eller McKinsey.
Holte virker også ganske ubekymret over næringsmonopoler: i hans verden vil lavere skatter bestandig føre til økt konkurranse, men han glemmer at formueskatten blant annet fungerer som en mekanisme for å hindre opphopning av kapital som kan kjøpe opp eller drepe innoverende konkurrenter: det er ikke bare samfunnet som kan være en dag 2-bedrift. I tillegg finner jeg det litt ironisk at han er så gira på å kutte humaniora-finansiering men lener seg i aller høyeste grad på humanister som John Rawls og Keynes i argumentasjonsrekken han presenterer i boka. Kanksje humaniora var litt viktig allikevel?
Martin Bech Holte kommer med en betimelig bok som diagnostiserer et problem jeg tror ganske mange i Norge kjenner på for tida: lav reallønnsvekst, svak valuta, visjonsløse politikere og en ineffektiv offentlig sektor som eser ut i alle kanter. Hvorfor har det skjedd, og hva er løsningen?
Jeg er langt på vei enig med diagnosen: et statlig overforbruk ved hjelp av oljefondet og en aggressiv skattepolitikk har gjort det mulig for politikerne i Norge å designe en samfunnskontrakt der de kan bygge en vinnende maktkoalisjon på å love mange nok særinteresser subsidier og vern mot konkurranse. Dette fører til manglende investeringsvilje fra utlandet og hele innenlandsnæringer som er ulønnsomme uten massive offentlige subsidier. Han har også kløktig nok holdt seg til å analysere fastlandsøkonomien (og ikke offshore-økonomien) og gjort et legitimt poeng ut av at det er denne økonomien som er den viktige for Norge på lang sikt.
Jeg synes også han har helt rett når han hudfletter den moderne norske politiker som en yrkesbyråkrat som mangler vije til tøffe prioriteringer, og at dette går på bekostning av fremtiden til barn og unge. Helt riktig, synes jeg. I tillegg er han en forkjemper for velferdsstaten, men som et sikkerhetsnett for de som faller utenfor, og ikke som en honningkrukke man kan lokke spesialinteresser med. Dette er jeg også enig i.
Så hva mener Holte er løsningen på dette problemet? Det er her boka mister mye av sin opparbeidede legitimitet hos meg.
Riktig nok starter han med en god idè: Hva med å bruke oljefondet annerledes? I stedet for å finansiere alt mulig ineffektivt ræl, kan vi ikke heller dele store deler av det ut til befolkningen igjennom skattekutt proporsjonert til de lavest lønnede? Dette hadde i praksis betydd null skatt for folk som tjener 300.000 eller mindre, og kunne vært med på å jevne ut sosiale ulikheter. Noe liknende har blitt gjort i Sverige.
Hva med "det andre rælet" som da ikke får dagens tilskudd, en sum på vel 430 milliarder? Det er stort sett offentlige tjenester. Holte mener det skal gå an å kutte alt dette over en stortingsperiode, altså 4 år. Men hva tror han staten kommer til å gjøre når den får beskjed om å kutte 430 milliarder? Jo, de vil kutte i arbeidsplasser, selvfølgelig. Jeg er forøvrig helt sikker på at man kunne effektivisert staten tilsvarende 430 milliarder, men det er aldri det som skjer i praksis når man får beskjed om å kutte. Det man kutter i da, er arbeidsplasser. Og hva skjer med disse arbeidsledige? Jo, de må fanges opp (og betales for) av Holtes gylne sikkerhetsnett: staten! Og for å få budsjettet i balanse hadde offentlig sektor drept absolutt alle prosjekter som ikke var strengt nødvendige, altså alle prosjekter som handler om utvikling av nye IT-tjenester eller andre effektivitetstiltak. Så mye for å kutte 430 milliarder i offentlige utgifter. Om man tror dette regnestykket skal gå opp er man enten naiv, dum eller McKinsey-konsulent. Man kan jo gjette seg til hva Holte er for noe.
Som et annet eksempel på en Mckinsey-esque idè uten noen hold i virkeligheten påstår Holte at hvis man hadde redusert sykefraværet ved å innføre èn dags karenstid (noe som antakeligvis stemmer), ville man spart 15 milliarder kroner i året (noe som sannsynligvis også stemmer). Hvor ville disse pengene havnet, i følge Holte? Jo, tydeligvis rett i lomma på arbeidstakerne. Ingen ting av dette ville altså gått til et overskudd utbetalt til aksjonærer eller tilbakekjøp av aksjer, tydeligvis. Igjen: naiv, dum eller McKinsey.
Holte virker også ganske ubekymret over næringsmonopoler: i hans verden vil lavere skatter bestandig føre til økt konkurranse, men han glemmer at formueskatten blant annet fungerer som en mekanisme for å hindre opphopning av kapital som kan kjøpe opp eller drepe innoverende konkurrenter: det er ikke bare samfunnet som kan være en dag 2-bedrift. I tillegg finner jeg det litt ironisk at han er så gira på å kutte humaniora-finansiering men lener seg i aller høyeste grad på humanister som John Rawls og Keynes i argumentasjonsrekken han presenterer i boka. Kanksje humaniora var litt viktig allikevel?
January 3, 2025
Norsk valuta og konkurransekraft faller, men Oljefondet fikser det, ikke sant? Vel… trodde vi. I stedet pakker fondet problemene våre inn i vatt, så vi ikke ser hvor skakkjørt det egentlig er før det er for sent.
Boken tar oss med på en spennende reise gjennom norsk økonomisk historie: fra planøkonomien (1918–73, spoiler: den funket ikke), via Attacking Vikings-perioden fra 1991–2013, som sendte Norge til topps på alle parametre, til dagens fall, hvor særinteresser melker handlingsregelen til allmenhetens tragedie.
For å snu skuta trengs det grep: bedre yrkesfaglig utdanning, lavere skatt på lav inntekt for å inkludere flere i arbeidslivet, høyere rente for å styrke valutaen, og 300 milliarder lavere offentlige utgifter for å gi plass til tiltak som faktisk bygger norsk konkurransekraft – som gunstige vilkår for de som skaper arbeidsplasser.
En vekker!
Boken tar oss med på en spennende reise gjennom norsk økonomisk historie: fra planøkonomien (1918–73, spoiler: den funket ikke), via Attacking Vikings-perioden fra 1991–2013, som sendte Norge til topps på alle parametre, til dagens fall, hvor særinteresser melker handlingsregelen til allmenhetens tragedie.
For å snu skuta trengs det grep: bedre yrkesfaglig utdanning, lavere skatt på lav inntekt for å inkludere flere i arbeidslivet, høyere rente for å styrke valutaen, og 300 milliarder lavere offentlige utgifter for å gi plass til tiltak som faktisk bygger norsk konkurransekraft – som gunstige vilkår for de som skaper arbeidsplasser.
En vekker!
June 2, 2025
Engasjerende lesning for en som ikke er økonomiutdannet, bortsett fra noen få partier som ble litt tekniske for min del. Parallell lesning av den tildels kvasse kritikken og diskusjonen rundt boken er et must.
May 1, 2025
Først og fremst synes eg forfatteren får frem poengene sine på en lettfattelig måte, selv for oss ikke-økonomer. Videre er jo stemningen ganske dystopisk og realitetsorienterende - eg visste ikkje at det stod så gæli til med samfunnet rundt oss. Det er et behov for endring, og eg synes at boka balanserer godt mellom problematisering og løsningsforslag. Selv om det kan virke litt håpløst, føler eg et slags håp om at me kan klare å snu den dårlige trenden? Me må bare legge fra oss kortsiktige egeninteresser og heller jobbe sammen for en langsiktig og fornuftig endringsplan - som totalt vil gagne oss alle. Leslesles!
Read
May 28, 2025Assar Lindbecks största fanboyyy, kul att nån är!
det verkar inte vara så att allt löser sig om man slänger pengar på offentliga utgifter men mycket tveksam till hans lösning att slänga de på skattesänkningar heller är vägen framåt (lite mer har han men orkar inte vara nyanserad här, framförallt eftersom han absolut inte är det)
men upplyftande att någon faktiskt på riktigt bryr sig om att prata tillväxt.
Bech Holts Norge verkar vara mitt drömland tho. Alla pluggar humaniora, skriker efter mer pengar till välfärden och jobbar inte så mycket
det verkar inte vara så att allt löser sig om man slänger pengar på offentliga utgifter men mycket tveksam till hans lösning att slänga de på skattesänkningar heller är vägen framåt (lite mer har han men orkar inte vara nyanserad här, framförallt eftersom han absolut inte är det)
men upplyftande att någon faktiskt på riktigt bryr sig om att prata tillväxt.
Bech Holts Norge verkar vara mitt drömland tho. Alla pluggar humaniora, skriker efter mer pengar till välfärden och jobbar inte så mycket
September 14, 2025
En relativt lettlest bok som gir en ok og i mine øyne en ganske riktig diagnose av det norske samfunnet og hvordan vi har kommet dit i del 1 og 2, men som blir LinkedIn-moraliserende og tidvis naiv i sin tro til markedsbaserte løsninger i del 3.
March 20, 2025
Enig i mye, ikke i alt, gjør det for enkelt rundt kronekursen. Burde vært pensum for samtlige.
May 24, 2025
Ren ideologi forkledd i en tynn kappe av empiri.
Boken starter med å skissere et bilde av norsk økonomisk historie der perioden etter krigen og opp mot 80 tallet var en ganske begredelig planøkonomi. Dette endres seg når markedskreftene fikk dominere i løpet av 80 og 90 tallet. Dette skapte gullalderen til Norge mellom 1990 og 2013. I stor grad er det produktivitetsveksten , altså at man får mer ut av hver arbeider, som er nøkkelen. Empirien som underbygger dette er at Norge i den perioden skjøt fart i OECD sin rangering over bnp per innbygger. I perioden før var vi stort sett midt på treet i denne rangeringen.
Problemet er bare at veksten i produktivitet var høyere mellom 1945 og 1970 enn 1990 og 2013! Man kan likevel argumentere med at denne veksten sank i hele OECD, slik at det er imponerende at Norge da gjorde det dårligere men bedre enn i andre. Bech Holte mener dette skyldes mer marked. Problemet med dette argumentet er at alle de andre OECD landene (spesielt UK og USA) gjennomførte den samme markedsliberalistiske politikken, faltisk tok de det en god del lenger! Så hvorfor slo den bedre ut i Norge? Dette gjør at det historiske bilde om Norges forbigåtte gullalder har bortimot null troverdighet.
Han går deretter videre og skisserer hvordan norsk økonomi har for mye offentlig innslag. Etter første del er det ekstremt vanskelig å ha tiltro til denne delen. Godt mulig han har noen poenger men hele kapitellet er preget av veldig lite empiri og at jeg stiller meg skeptisk til det han faktisk presenterer. Har han bare valgt det som passer narrative? Et eks er at han trekker frem at Norge har svært få ingeniør- studieplasser. Da viser han kun tallene for bachelor ingenør. Underlig i og med at dette nok ikke fanger opp siv.ing på NTNU som er en integrert 5 årig grad. Har han valgt de tallene som passer best?
I siste del presenterer han løsninger. Han skal ha for å til dels tenkte nytt, noen jeg faktisk er enig i at trengs. Det nytter ikke å kun administrere, Ap/Høyre bør i en større grad ha visjoner og innovere. Interessante ideer om negatov skatt for de fattigste, finansiert av oljefondet. Så ut av det blå skisserer han et mareritt samfunn der offentlige utgifter kuttes med 300-400 milliarder. Her trekkes sykelønn frem som noe som skal sees på.
Boka er standard nyliberalisme der marked og konkurranse på magisk vis skal skape gode samfunn. Ikke et eneste sted nevnes ulikhet og hvordan de 10 rikeste i Norge har økt formuen sin med 300++ milliarder siden Covid. Empirien og grunnlag er ekstremt tynt og dette er rett og slett en politisk motivert bok som har en visjon og historiesyn som jeg bare ikke deler. Den er velskrevet da!
Boken starter med å skissere et bilde av norsk økonomisk historie der perioden etter krigen og opp mot 80 tallet var en ganske begredelig planøkonomi. Dette endres seg når markedskreftene fikk dominere i løpet av 80 og 90 tallet. Dette skapte gullalderen til Norge mellom 1990 og 2013. I stor grad er det produktivitetsveksten , altså at man får mer ut av hver arbeider, som er nøkkelen. Empirien som underbygger dette er at Norge i den perioden skjøt fart i OECD sin rangering over bnp per innbygger. I perioden før var vi stort sett midt på treet i denne rangeringen.
Problemet er bare at veksten i produktivitet var høyere mellom 1945 og 1970 enn 1990 og 2013! Man kan likevel argumentere med at denne veksten sank i hele OECD, slik at det er imponerende at Norge da gjorde det dårligere men bedre enn i andre. Bech Holte mener dette skyldes mer marked. Problemet med dette argumentet er at alle de andre OECD landene (spesielt UK og USA) gjennomførte den samme markedsliberalistiske politikken, faltisk tok de det en god del lenger! Så hvorfor slo den bedre ut i Norge? Dette gjør at det historiske bilde om Norges forbigåtte gullalder har bortimot null troverdighet.
Han går deretter videre og skisserer hvordan norsk økonomi har for mye offentlig innslag. Etter første del er det ekstremt vanskelig å ha tiltro til denne delen. Godt mulig han har noen poenger men hele kapitellet er preget av veldig lite empiri og at jeg stiller meg skeptisk til det han faktisk presenterer. Har han bare valgt det som passer narrative? Et eks er at han trekker frem at Norge har svært få ingeniør- studieplasser. Da viser han kun tallene for bachelor ingenør. Underlig i og med at dette nok ikke fanger opp siv.ing på NTNU som er en integrert 5 årig grad. Har han valgt de tallene som passer best?
I siste del presenterer han løsninger. Han skal ha for å til dels tenkte nytt, noen jeg faktisk er enig i at trengs. Det nytter ikke å kun administrere, Ap/Høyre bør i en større grad ha visjoner og innovere. Interessante ideer om negatov skatt for de fattigste, finansiert av oljefondet. Så ut av det blå skisserer han et mareritt samfunn der offentlige utgifter kuttes med 300-400 milliarder. Her trekkes sykelønn frem som noe som skal sees på.
Boka er standard nyliberalisme der marked og konkurranse på magisk vis skal skape gode samfunn. Ikke et eneste sted nevnes ulikhet og hvordan de 10 rikeste i Norge har økt formuen sin med 300++ milliarder siden Covid. Empirien og grunnlag er ekstremt tynt og dette er rett og slett en politisk motivert bok som har en visjon og historiesyn som jeg bare ikke deler. Den er velskrevet da!
February 13, 2025
Faktisk ikke en hype. Kommer, uten å tulle, til å lese denne igjen ila noen måneder.
October 15, 2025
Dette må bli stående som et viktig populistisk verk i norskøkonomisk historie? Jeg gleder meg til å lese tilsvaret fra Ola Innset.
Det er mulig Dag-2 er overdrevet, men vi kjenner oss igjen, alle sammen. Gøy å lese mens Henning og jeg bor med danske Marcus i 🇿🇲, på dagen nasjonalbudsjettet «slippes» og alle fordømmer Stoltenbergs overføringer til respektive sektor/interesser.
Denne minner meg for øvrig om Knut Anton Mork sin «Oljeeventyret som kom og gikk» (Nico Mohn lånte den i 2023 og ga den aldri tilbake (han har aldri levert tilbake noen av bøkene han har lånt))
Det er mulig Dag-2 er overdrevet, men vi kjenner oss igjen, alle sammen. Gøy å lese mens Henning og jeg bor med danske Marcus i 🇿🇲, på dagen nasjonalbudsjettet «slippes» og alle fordømmer Stoltenbergs overføringer til respektive sektor/interesser.
Denne minner meg for øvrig om Knut Anton Mork sin «Oljeeventyret som kom og gikk» (Nico Mohn lånte den i 2023 og ga den aldri tilbake (han har aldri levert tilbake noen av bøkene han har lånt))
February 3, 2025
Hovedtesen til Holte er at politikken og samfunnsøkonomien har gått i feil retning de siste ti årene og dermed ført til stagnasjon for Norge. Dette er veldig interessant lesing og veldig godt dokumentert med fakta og overraskende lite subjektivitet, tross alt, bortsett fra at Holte selvsagt ønsker å snu denne negative utviklingen.
February 15, 2025
3.75*
Jeg har vært litt usikker på hva jeg skal rate denne boka. På den ene siden er den interessant og har mange veldig viktige punkter og belyser, for min del, mange nye temaer og har fått meg til å se på visse ting ved norsk økonomi i et nytt lys. På den annen side, er det noen punkter og løsninger jeg ikke er enig i.
Jevnt over en bra bok, selvom økonomi ikke alltid er så spennende!
Jeg har vært litt usikker på hva jeg skal rate denne boka. På den ene siden er den interessant og har mange veldig viktige punkter og belyser, for min del, mange nye temaer og har fått meg til å se på visse ting ved norsk økonomi i et nytt lys. På den annen side, er det noen punkter og løsninger jeg ikke er enig i.
Jevnt over en bra bok, selvom økonomi ikke alltid er så spennende!
March 9, 2025
Jeg begynner å mistenke at jeg egentlig ikke egner meg til å anmelde sakprosa, at karakteren jeg setter er en funksjon av hvor mye jeg forsto og hvor enig jeg var i det jeg forsto. Her gir funksjonen i alle fall 4 som svar.
Dette er en ganske tankevekkende bok. Jeg skjønner at den slo an. Den treffer nok godt i hjertet til mange på høyresiden, men langt på vei tror jeg vi hadde fått bedre politiske diskusjoner om mange på venstresiden også ga den et helhjertet forsøk. Boka er lettlest og usedvanlig godt strukturert, med en fin blanding av data og anekdoter. Jeg synes riktignok hans utvalgte benevnelser på idealsamfunnet og dagens sedate Norge – henholdsvis Dag 1 og Dag 2 – er både lite beskrivende, lite dekkende og lite pedagogiske, men når det er sagt, klarte jeg fint å skille på disse to gjennom hele boka, så dette er vel mer et utslag av smak og behag enn noe annet.
Jeg har dog et par mer tungtveiende ankepunkter.
1: I en ellers så ryddig bok kunne jeg ønsket meg tettere skott mellom fakta og forfatters formening. Noen ganger fremsettes sistnevnte hulter til bulter sammen med fakta, uten at oppfatningen er presentert som kun en oppfatning, og uten begrunnelse/argumentasjon. Kanskje oppleves utsagnet som fakta av forfatter, kanskje mener han begrunnelsen er selvforklarende eller selvsagt. Uansett synes jeg det er uryddig, og det er synd når inntrykket generelt som sagt er at boka er så ryddig.
2. Det konkrete løsningsforslaget virker urealistisk sett i lys av hvordan ekte mennesker tenker, føler og handler. Jeg tror han peker på de riktige utfordringene, og jeg tror analysen er god. Disse delene av boka gnistrer det av. Der det skranter – der det nesten alltid vil skrante – er når det kommer til løsninger. Overordnet gir retningen han staker ut mening, men de konkrete beskrivelsene og de foreslåtte tiltakene viser nettopp hvorfor idealscenariet er så vanskelig å oppnå i praksis. Eksempel: På den ene siden sier han «kutt studieplasser i humaniora (som underforstått ikke bidrar til verdiskapingen) til fordel for realfag». På den andre siden legger han til grunn logikk som «Dersom vi antar at alle i den demografiske gruppen X vil handle i tråd med Y om de bare forstår argument Z ...», som er en grov forenkling av hvordan vi mennesker fungerer og kommuniserer, og som derfor er et godt bilde på nettopp hvorfor også ikke-teknisk fagkompetanse er nyttig.
Uansett: Boka er god. Den kunne vært en klagesang. Den kunne bare skreket i store bokstaver og desto større ord at offentlig sektor bare eser ut, slik som så mange av bokens meningsfrender begrenser seg til. Men denne går lengre. Lengre og dypere. Og det liker jeg. Det setter jeg pris på. Her blir jeg utfordret, og sjelden på en nedlatende eller forutinntatt måte. Boka formulerer en del ting med det politiske Norge (uavhengig av partifarge) som jeg har kjent på uten å ha klart å artikulere det. Så selv om han som samfunnsøkonomer flest forenkler en del ting, og selv om han og jeg to åpenbart er uenig om en del enkeltsaker, tror jeg han med denne boka gjorde meg litt klokere.
Og der har mange før ham feilet i forsøket.
Dette er en ganske tankevekkende bok. Jeg skjønner at den slo an. Den treffer nok godt i hjertet til mange på høyresiden, men langt på vei tror jeg vi hadde fått bedre politiske diskusjoner om mange på venstresiden også ga den et helhjertet forsøk. Boka er lettlest og usedvanlig godt strukturert, med en fin blanding av data og anekdoter. Jeg synes riktignok hans utvalgte benevnelser på idealsamfunnet og dagens sedate Norge – henholdsvis Dag 1 og Dag 2 – er både lite beskrivende, lite dekkende og lite pedagogiske, men når det er sagt, klarte jeg fint å skille på disse to gjennom hele boka, så dette er vel mer et utslag av smak og behag enn noe annet.
Jeg har dog et par mer tungtveiende ankepunkter.
1: I en ellers så ryddig bok kunne jeg ønsket meg tettere skott mellom fakta og forfatters formening. Noen ganger fremsettes sistnevnte hulter til bulter sammen med fakta, uten at oppfatningen er presentert som kun en oppfatning, og uten begrunnelse/argumentasjon. Kanskje oppleves utsagnet som fakta av forfatter, kanskje mener han begrunnelsen er selvforklarende eller selvsagt. Uansett synes jeg det er uryddig, og det er synd når inntrykket generelt som sagt er at boka er så ryddig.
2. Det konkrete løsningsforslaget virker urealistisk sett i lys av hvordan ekte mennesker tenker, føler og handler. Jeg tror han peker på de riktige utfordringene, og jeg tror analysen er god. Disse delene av boka gnistrer det av. Der det skranter – der det nesten alltid vil skrante – er når det kommer til løsninger. Overordnet gir retningen han staker ut mening, men de konkrete beskrivelsene og de foreslåtte tiltakene viser nettopp hvorfor idealscenariet er så vanskelig å oppnå i praksis. Eksempel: På den ene siden sier han «kutt studieplasser i humaniora (som underforstått ikke bidrar til verdiskapingen) til fordel for realfag». På den andre siden legger han til grunn logikk som «Dersom vi antar at alle i den demografiske gruppen X vil handle i tråd med Y om de bare forstår argument Z ...», som er en grov forenkling av hvordan vi mennesker fungerer og kommuniserer, og som derfor er et godt bilde på nettopp hvorfor også ikke-teknisk fagkompetanse er nyttig.
Uansett: Boka er god. Den kunne vært en klagesang. Den kunne bare skreket i store bokstaver og desto større ord at offentlig sektor bare eser ut, slik som så mange av bokens meningsfrender begrenser seg til. Men denne går lengre. Lengre og dypere. Og det liker jeg. Det setter jeg pris på. Her blir jeg utfordret, og sjelden på en nedlatende eller forutinntatt måte. Boka formulerer en del ting med det politiske Norge (uavhengig av partifarge) som jeg har kjent på uten å ha klart å artikulere det. Så selv om han som samfunnsøkonomer flest forenkler en del ting, og selv om han og jeg to åpenbart er uenig om en del enkeltsaker, tror jeg han med denne boka gjorde meg litt klokere.
Og der har mange før ham feilet i forsøket.
February 23, 2025
Interessant bok med noen viktige perspektiver. Maler med svært bred pensel som gjør en del av analysene mindre troverdige. Utvalget av data og tall gjør at noen analyser framstår tendensiøse, f.eks. rundt skolevesenets endring og følger for psykisk helse og utenforskap. Bokas appell og fallgruve er også nettopp dette - historien deles opp i enkle dikotomier mellom gode og dårlige perioder, med utelukkende dyktige, arbeidssomme og suksessfulle ledere på den ene sida, og utelukkende dumme og mislykkede på den andre. Verdt å lese gitt plassen den har fått og kommer til å fortsette å ha i den offentlige diskursen, i tillegg til at en god del av poengene er viktige for en opplyst debatt om bl.a. skatt, produktivitet og ledelse. Men en forutsetning er å skille klinten fra hveten, og det er mange som har påpekt et antall direkte faktafeil i tillegg til at alternative årsaksforklaringer til Holtes framstilling ikke er inkludert. Alt i alt: verdt å lese, men med en klype/håndfull salt og med et kritisk blikk blikk.
April 18, 2025
Mye i boken traff meg, særlig innsikten i hvordan vår velferdsstaten fungerer. Samtidig kunne språket vært enklere. Mange referanser krever at man har vokst opp med norske besteforeldre for å forstå alt. Likevel en tankevekkende bok 💡
July 19, 2025
2.5 stars.
Han har noen gode poenger, men kunne dratt fordel av å gå mer inn i detaljene på en rekke punkter.
Han har noen gode poenger, men kunne dratt fordel av å gå mer inn i detaljene på en rekke punkter.
November 27, 2025
Eeeeh ja, endelig ble jeg ferdig med denne boka i det minste. Gud det tok lang tid, perfekt materiale for å lese før man skal legge seg!
Okey til selve boka, den var for meg grei å forstå men tror virkelig at det kan være vanskelig for en som ikke studerer økonomi så kanskje ikke så lettlest som den har seg ut til å være. Tematikken er definitivt spennende og interessant!!! Veldig relevant og belyser et tema som jeg er enig med ikke blir tatt nok seriøst for Norges fremtid. Men måten han mener vi skal nå dette målet er rett og slutt urealistisk, ser ikke for meg at det han foreslår skal gå på noe måte. Så det blir litt sånn fjernt nesten når man leser om forslagene. Men igjen målet er å komme i et mer produktivt samfunn som er et kjempe vanskelig mål, så det må gjøres ville endringer for å kunne klare dette. Boka får meg til å reflektere en del så derfor får den 3 stjerner.
Okey til selve boka, den var for meg grei å forstå men tror virkelig at det kan være vanskelig for en som ikke studerer økonomi så kanskje ikke så lettlest som den har seg ut til å være. Tematikken er definitivt spennende og interessant!!! Veldig relevant og belyser et tema som jeg er enig med ikke blir tatt nok seriøst for Norges fremtid. Men måten han mener vi skal nå dette målet er rett og slutt urealistisk, ser ikke for meg at det han foreslår skal gå på noe måte. Så det blir litt sånn fjernt nesten når man leser om forslagene. Men igjen målet er å komme i et mer produktivt samfunn som er et kjempe vanskelig mål, så det må gjøres ville endringer for å kunne klare dette. Boka får meg til å reflektere en del så derfor får den 3 stjerner.
January 24, 2025
Deilig å få et nytt narrativ, et friskt pust, inn i debatten om hvordan Norge bør styres. Alle nordmenn må lese denne, så kan vi snu skuta før den kræsjer inn i fastlands Norge.
May 27, 2025
Absolutt ikke enig i alle konklusjoner eller argumenter, men denne boka belyser noe jeg tror alle vi unge føler på i dag. Ikke minst belyser den et problem jeg har tenkt på lenge: At staten lar seg melke for penger fra alle konsulenthus og gir dermed de få realfagsutdannede vi har svært lukrative "Bullshit-jobber".
Utrolig spennende å lese om historiske valg som ble tatt, og som tydelig ikke har fungert. Både satsingen på Humaniora, som var et bevisst valg for å "kunne løse fremtidige problemer, som klima" er helt på trynet. Ikke minst denne skolereformen i 94, med ganske tydelige og umiddelbare konsekvenser for skolen. Han peker også på problemene med seleksjonen av politikere, og deler ut rettmessig kritikk til dagens generasjon politikere som typisk sett ikke har hatt andre stillinger enn statlige/politiske.
Jeg synes særlig den viktigste definisjonen i boka, nemlig å skille på "Dag 1 og Dag 2-samfunn" er snodig. Har virkelig ikke samfunnsøkonomer bedre begreper for slikt? Ikke vet jeg. Noe av terminologien er i alle fall snodig, inkludert merkelige engelske uttrykk som plutselig dukker opp.
Selvfølgelig kommer han (som proff konsulent) med tidvis grove forenklinger av sannheten, og stiller ting litt som et enten-eller. Det er nok enkelte anekdoter som blir overforenklet (som den om hun lederen i osloskolen, som antakelig var litt vel resultatorientert), men alt i alt synes jeg han treffer godt på å legge frem ting så ærlig som mulig, samtidig som han får med personlig erfaring -- noe jeg ikke tror er spesielt enkelt når man skriver noe sånt.
Utrolig spennende å lese om historiske valg som ble tatt, og som tydelig ikke har fungert. Både satsingen på Humaniora, som var et bevisst valg for å "kunne løse fremtidige problemer, som klima" er helt på trynet. Ikke minst denne skolereformen i 94, med ganske tydelige og umiddelbare konsekvenser for skolen. Han peker også på problemene med seleksjonen av politikere, og deler ut rettmessig kritikk til dagens generasjon politikere som typisk sett ikke har hatt andre stillinger enn statlige/politiske.
Jeg synes særlig den viktigste definisjonen i boka, nemlig å skille på "Dag 1 og Dag 2-samfunn" er snodig. Har virkelig ikke samfunnsøkonomer bedre begreper for slikt? Ikke vet jeg. Noe av terminologien er i alle fall snodig, inkludert merkelige engelske uttrykk som plutselig dukker opp.
Selvfølgelig kommer han (som proff konsulent) med tidvis grove forenklinger av sannheten, og stiller ting litt som et enten-eller. Det er nok enkelte anekdoter som blir overforenklet (som den om hun lederen i osloskolen, som antakelig var litt vel resultatorientert), men alt i alt synes jeg han treffer godt på å legge frem ting så ærlig som mulig, samtidig som han får med personlig erfaring -- noe jeg ikke tror er spesielt enkelt når man skriver noe sånt.
March 28, 2025
Dette er en ekstremt kjekk bok som knytter teori sammen med virkelighet innenfor samfunnsøkonomi i Norge. Mange eksempler fra Norsk næringsliv som er veldig interessante å lære om. Jeg syntes boken hadde litt vanskelig språk,det er preg av mange samfunnsøkonomiske begreper jeg ikke hadde forstått om jeg ikke hadde hatt faget på skolen. Ellers skambra bok!
April 18, 2025
Do you care about your future? That of your kids and grandchildren’s? Then you should read this book. I think the message of this book is so important. The reason I gave it only four stars is because I found some of the examples given not relatable enough, as someone that didn’t grow up in Norway, f.e. lot of OL references that I don’t understand etc. It wasn’t always a catchy read either. Nonetheless I recommend it highly as the overall message is trivial.
June 4, 2025
Omsider ferdig. Alt i alt en øyeåpner for meg hva gjelder norsk økonomi og politikk. Baksiden av oljefondet, økende velferdsstat og politiske selvinteresser. Temaer som jeg kommer til å være opptatt av til valget.
Veldig interessant, men tidvis tunglest bok om politiske reformer og samfunnsøkonomiske betrakninger. Tipper at forlaget har hjulpet til med å gjøre innholdet mer spiselig ved hjelp av analogier, historier og språklige bilder (Drillo-laget), men jeg synes de kunne spedd på med enda mer for å gjøre boken enda mer engasjerende.
Veldig interessant, men tidvis tunglest bok om politiske reformer og samfunnsøkonomiske betrakninger. Tipper at forlaget har hjulpet til med å gjøre innholdet mer spiselig ved hjelp av analogier, historier og språklige bilder (Drillo-laget), men jeg synes de kunne spedd på med enda mer for å gjøre boken enda mer engasjerende.
December 4, 2025
Forfatteren beskriver nåsituasjonen i «dag 2 Norge» på en enkel måte jeg tror de fleste vil kunne forstå og kjenne seg igjen i. Jeg håper alle unge mennesker i Norge leser denne boken.
Boken gjorde meg i hovedsak deprimert og fremtidspessimistisk for Norge som land. Med mindre Norge gjør en drastisk endring i hvordan det driftes og tankesettet om hvordan det driftes virker det som om vi alle - og særlig unge - kommer til å oppleve å bli fattigere og fattigere.
«Staten vil skryte av hvor stor betydning kunstig intelligens vil ha for offentlig tjenesteyting, men vil i samme åndedrag bedyre at ikke en eneste arbeidsplass vil berøres»
Boken gjorde meg i hovedsak deprimert og fremtidspessimistisk for Norge som land. Med mindre Norge gjør en drastisk endring i hvordan det driftes og tankesettet om hvordan det driftes virker det som om vi alle - og særlig unge - kommer til å oppleve å bli fattigere og fattigere.
«Staten vil skryte av hvor stor betydning kunstig intelligens vil ha for offentlig tjenesteyting, men vil i samme åndedrag bedyre at ikke en eneste arbeidsplass vil berøres»
July 28, 2025
Boken løfter et betydelig antall kritiske spørsmål knyttet til velferdsstaten og dens rikdom, og underbygger det med selvutviklete analyser. Spesielt interessant er diskusjonen om oljefondets bruksområder, finanspolitiske regler, utviklingen av den norske skolen og det norske boligmarkedet.
March 16, 2025
Tar opp noen veldig viktige problemstillinger. Dog føles noen av løsningene noget enkle
March 17, 2025
EN MUST READ. Innholdet i boken er forøvrig til å bli mørkredd av, men bedre mørkredd enn uvitende…
Displaying 1 - 30 of 76 reviews