Sirenene

by Tormod Haugland

Ein sundag i hundedagane står odelsguten Tormod Kolbrunargard i tunet og ser mot gamlehuset. Han ser etter livsteikn frå farfaren og farmora. Foreldra har reist nordover, og syskena, Andremake og Jote, er heller ikkje heime. I ei veke har han styrt garden åleine, og han kjenner på ansvaret for dyra og ei bortkomen kvige. Han dreg for å leita, og hamnar i ein del av skogen som brått verkar framand. Han er jaga av minna frå kvelden før, då han følgde Eleonora på nabogarden Storjord heim. Både uroa og lysta slit i han, og nye møte gjer nattas drama endå meir krevjande.

Sirenene er ein underhaldande og drivande roman, dels folkeeventyr og fantastisk forteljing, ein gåtefull roman om tid, tradisjon og lengt, og om relasjonen mellom dyr og menneske, levande og døde.

245 pages, Hardcover

First published August 8, 2024

About the author

Tormod Haugland (f. 1962) debuterte med romanen Under i 1994, og har sidan gjeve ut romanar, noveller, dikt og dramatikk.

Reviews

[Anders Jaarvik · Rating 5 out of 5]

En fest av ei bok, skjønner godt at den danka ut Knausgårds «Arendal» i semifinalen i P2-lytternes romanpris. Kanskje den går helt til topps?

PS: Ja, det gjorde den – fortjent🏆

[Renate · Rating 4 out of 5]

Nei du, denne var artig. Nå klarer jeg ikke tenke på annet enn blåbær

[Per Hagen · Rating 4 out of 5]

Fin, gøyal og absurd. Og ikkje minst flott nynorsk!

Var vanskeleg å få tak i på fleire bibliotek, men Strand Ryfylkebibliotek altså!

[Merete Bratsberg Aae]

Boka vant Lytternes romanpris i NRK, så jeg var ekstra nysgjerrig på den. Den har en spesiell fortellerteknikk, og den kan virke forvirrende. Det er nok best å lese den som en tankestrøm og godta at historien fortelles mange ganger, med små utvidelser og endringer.

Her er noen litt rotete notater:

Kort sagt: en ung mann, en odelsgutt, skal ut for å leite etter ei hvit kvige. Han har på seg hvite bukser. Dagen før hadde han vært hos nabojenta, og i den samme natta døde faren hennes. Hva som egentlig har skjedd blir avslørt litt etter litt.

Det er mange personer i boka. Jeg-personen, foreldrene og besteforeldrene. Nabogårdens folk: Eleonora og foreldrene. Ellers er det Norun og Nora som han møter i skogen.

Det handler en del om avl og familie, om odel og allianser. Miljøet er fra bygda, fra skog, gårder og dyrehold. Det er noe rart med følelsene til hovedpersonen. Han har ikke helt kontroll på dem, og derfor lager han regler. Han kan feks ikke kysse noen, uten at det betyr at de skal gifte seg. Men han utsetter seg for vanskelige situasjoner som gjør at reglene blir utfordra.

Navnene er et kapittel for seg: de høres ut som om de kommer fra gamle eventyr. Det gjør også stedene i skogen. Det er et huldreberg, et ekte og et falsk. Det er også et Likberg. De to som jeg-personen møter i skogen, er uten tilhørighet, uten personnummer og kanskje ikke egentlig ekte. Det er mye som er uklart.

Farger: blå og hvit. Det blå går igjen mye, knytta til blåbær og forgiftning. Det hvite er kjennetegnet på den rasen kuer de har. De hvite buksene er noe som absolutt ikke passer inn i miljøet, særlig ikke når man skal ut for å leite etter ei kvige og kommer over mange blåbær.

Hvorfor heter boka Sirener? Det skjer flere uhell som gjør at det høres sirener i bygda. Et dødsfall og en brann. Sirener er et varsel. Kanskje er det symbolsk ment. Det kan også være at kvinnene i skogen ikke er ekte, at de er overnaturlige som sirenene.

[Rebecka · Rating 3 out of 5]

I'm surprised by how quick of a read this was. It's quite weirdly engrossing, and I did like the odd structure, where the same events are reiterated over and over, but with new details all the time, so that finally, the bigger picture emerges. Sadly, the bigger picture disappointed me. I wanted something more - or something worse.

The narrative style did get on my nerves in the end. Like the mother exclaims at one point, "This is ridiculous!", I kind of wanted to say that as well. The reactions and actions of the characters are just... bizarre. I have a feeling this is a nynorks thing, as this is faaaar from the first time I've felt this way while reading a book in nynorsk. People behave irrationally and don't seem to grasp conventional logic. The language is super simplistic and sentence structure is very staccato. I often get the impression I'm reading about mentally challenged characters, but they're not presented as such. Obscure and bizarre just for the sake of it? Weird for the sake of being weird? Is there a nynorsk author conspiracy I haven't heard of? Is this how they get published so frequently?

I don't know. Quite good book though!

[Nina O · Rating 4 out of 5]

Leste denne på boox lesebrettet, lånt fra biblioteket via book bites. Handler om odelsgutten Tormod, og er skrevet som hans tankestrøm om to døgn i bygda. Rar bok, men skrevet med et interessant driv og overjordisk mysterium. Litt morsom og. Mye blåbær. Tenker den er litt annerledes, godt skrevet og derfor verdt å lese, selv om det ikke er full pott. Må tygge litt videre på hva alt betyr..

[Sigrid · Rating 4 out of 5]

Likte den litt annerledes og gjentakende fortellerstilen veldig godt, fra stadig nye vinkler og med nye detaljer. Historien utvikler seg gradvis, og er både mystisk og med gode frempek som sikrer god driv i i historia. Absolutt en verdig vinner til P2 lytternes romanpris i fjor!

[Sigrid Teigen · Rating 4 out of 5]

Mystisk bok!
Veldig drivende og inneholdt både Norunn, Landås og Alversund. Enda mer mystisk.
Tror jeg må lese den en gang til

[Eli Hellevik · Rating 5 out of 5]

Dette var gøy!
Skrivemåten, den gradvise utvidelsen av historien! Gledet meg til hvert nytt kapittel.
Og persongalleriet, dyrene, naturen, landskapet, en sann glede.
Nå skal jeg gi meg i kast med flere av Hauglands bøker!

[Ingar Eftedal · Rating 3 out of 5]

Vinnaren av P2s lytterpris tykkes meg ytterst middels.

Fortellinga er relativt fengslande og fantasifull, med fleire uventa hendingar, det skal seiast. Språket er derimot ganske keisamt og lite kreativt. Min indre språklærar greip fleire gonger etter den metaforiske raudpennen.
Store bolkar av historia blir fortald omatt og omatt, det blir ganske trøytande etterkvart, og gjer at historie stoggar og blir sein og langsam

[Dorthe Svendsen · Rating 4 out of 5]

Å lese bøker som har fått priser øker forventningene litt. Kanskje jeg hadde litt for høye forventninger her, for slutten tok meg litt ned. Men jeg har virkelig elsket å lese den, det har gått fort tross for nynorsken, da den er skrevet på en veldig fin måte som gjør den lett å lese og blir en bok jeg ikke helt vil legge fra meg. Jeg liker stort sett litt åpne endinger, men denne ble nok litt vel åpen for meg.

[Guro Tveito Øvsthus · Rating 3 out of 5]

Ei spesiell bok – truleg ikkje noko for alle. Kanskje verdt å lese på grunn av forteljarstilen? Eg synest det var slitsamt i starten, men etter kvart måtte eg berre godta det som ein samanhengande tankestraum. Det kan vere frustrerande til tider, særleg fordi fleire hendingar blir fortalde gjentakande gonger.. vart ganske lei av å høyre om kvite kyr, blåbær og hundedagane.

[Tora · Rating 3 out of 5]

Tja. Denne har jo fått strålende anmeldelser, og jeg likte veldig godt den første tredjedelen eller der omkring. Så var det som om prosjektet gikk litt i oppløsning, punkterte.

[Torill · Rating 4 out of 5]

Boka hadde godt driv. Interessante hovudpersonar. Likte ikkje slutten

[Andreas Erichsen · Rating 3 out of 5]

Artig driv i fortellinga, men litt svevende læll?

[Jeanette · Rating 1 out of 5]

Denne likte jeg ikke noe særlig. Rar fortellermåte og kjedelig historie.

[Kristoffer · Rating 5 out of 5]

Likte denne godt. Mystisk og underfundig

[Arne Holsen · Rating 5 out of 5]

Mystisk. Spennende. Medrivende. Denne historien bringer tankene til David Lynch og Twin Peaks. Anbefales på det sterkeste.

[Marit · Rating 3 out of 5]

Veldig spesiell bok. Jeg vet ikke helt om det var ekte mennesker eller mytiske vesener jeg leste om. Mye natur. Jeg vet ikke helt om jeg likte den, men den var annerledes og interessant.