Omtale hentet fra Bibsent: I denne samlingen noveller av stjerneforfatteren Thomas Korsgaard foregår det meste på et lite sted der alle kjenner alle. Og akkurat det er jo ikke bestandig av det gode. Novellene handler om de uskrevne reglene menneskene i et lite samfunn må rette seg etter. Om små og store uhell, om fedre og sønner og maskulinitet. Om å være snytt ut av nesa på foreldrene sine, og om både å høre til og å føle seg utenfor. På dette lille stedet, som nesten ikke finnes, skjer tragiske hendelser som ikke er til å tilgi og menneskelige katastrofer som ingen snakker høyt om. Hverdagen fortsetter mens konkursen truer, Søren tar et kokkekurs for menn for å imponere eksen, og et ungt par kommer til kroen for å ha en romantisk helg. Sommeren blir til vinter mens store og små kjemper for et verdig liv. En nydelig samling beskrivelser av hva det vil si å være menneske på et bittelite sted på jorden.
Jeg synes novellesamlinger nogen gange kan have svært ved at fange mig, men synes virkelig dette er en smuk samling af forskellige historier der samtidig fortæller en fælles historie om os som mennesker. Hver novelle er fantastisk på sin egen måde og sammensætningen af dem skaber virkelig noget magisk
Den var.... helt okay. Flere af novellerne var lidt flade for mig og manglede noget energi der gjorde mig interesseret eller blev en smule for karikeret, men 3-4 stykker satte sig lige i hjertebarken eller smilevigen. Jeg kan rigtig godt lide idéen om at alle novellerne foregår i samme lokalsamfund, så hovedpersoner fra én novelle er bipersoner i en anden.
Er fan af måden, hvorpå det er individuelle historier, men de alligevel er lidr forbundet. Det minder mig lidt om Midnatstimen af Dennis Jürgensen, men bare uden gyset
Thomas Korsgaards noveller i samlingen Snydt ud af næsen foregår i en anden verden end den, læseren kender til og lever i. Korsgaard fortæller om en verden, hvor mennesker prøver at få tilværelsen til blot at hænge en smule sammen. Ikke med arbejde og rutiner som de fleste andre, men på overførselsindkomster. De bor i sølle huse langt fra byer og andre mennesker. Især børnene er ofre her. Flere af novellerne handler om børn, der er så langt ude, at man knapt kan se muligheder for dem. Klovbeskærerens Kevin, fødselsdagsbarnet Daniel, Tobias og Bos dreng og flere andre. Udstødelse, mobning og overgreb er daglige størrelser. Virkelig en bog man kan være glad for at have læst, men ikke glad af at læse.
Stemningen i novellesamlingen "Snytt ut av nesen" fester seg allerede fra første novelle. Nok en gang skriver Thomas Korsgaard om foreldre og barn som lever nederst på samfunnets rangstige, men her formidles det med en kraft som oppleves enda mer intens enn i bøkene om Tue. Novelleformatet fungerer svært godt og gir rom for ulike situasjoner som skildres med en intensitet som gjør at fortellingene sitter igjen lenge etter at teksten er avsluttet. En av de sterkeste leseopplevelsene opplever jeg i novellen «Snytt ut av nesen». Ti år gamle Kevin trosser regnvær, manglende regntøy og vandrer av gårde mot nabobyen i pysjbukse for å selge julemerker. Dramaet utspiller seg idet Kevin ringer på hos en familie der vi gradvis forstår at faren hans har påført barnet deres skade. Faderens handlinger blir sønnens byrde. Det er sårt og urettferdig. Selve tittelen antyder hvor vanskelig det kan bli for Kevin å unnslippe miljøet han vokser opp i, og urettferdigheten i at sosioøkonomisk status ofte arves. I novellen «Spør meg hvorfor sola skinner» møter vi åtte år gamle Daniel, som forventningsfullt forteller klassekameratene på skolebussen at det bare er tretten stopp igjen før bursdagsfeiringen hans begynner. Etter hvert viser det seg at alle gjestene har hver sin unnskyldning. Det går som det må: Daniel går alene av på det trettende stoppet. Der venter moren, som ikke kan forstå hvorfor ingen har kommet. Mens Daniel helst vil unnslippe situasjonen, borer moren videre med spørsmål som både forsterker og forverrer skammen og skuffelsen. Snytt ut av nesen er en bok som anbefales varmt. Den er både rørende og vond, og gjør det god litteratur skal gjøre; åpner dører til liv og virkeligheter som er fremmede for oss, og gjør oss forhåpentligvis litt klokere – og litt rausere.
Thomas Korsgaard - Snydt ud af næsen . ⭐️⭐️⭐️ . A collection of short stories about life in a small town Denmark where people - unfortunately - know each other’s secret. There are 4 stories about Åge Jørgensen and his family that makes you wonder what he actually has done, and some “loose” stories about other characters. It makes you think about the “rotten banana” - banana-shaped area in Denmark, sleepy small towns where dreams go to die. . Korsgaard is usually a master of storytelling that he powerfully showed in his earlier “trilogy” about young man called Tue who is struggling, living in Copenhagen, trying to scrape a life. . It’s quite entertaining nonetheless but I feel it lacks certain depth
Virkelig god. Man kommer godt ind i karaktererne og stemningen, selvom det er en novellesamling. Det var jeg lidt spændt på, om man gjorde. Men altså Thomas Korsgaard er jo bare genial til at skrive om det mørke Jylland. 10/10 beskrivelser, det er SÅ levende, man kan nærmest høre dialogerne for sig. Mine favoritnoveller var ‘Sove igennem’, ‘Snydt ud af næsen’ og ‘Spørg mig, hvorfor solen skinner’.⭐️
Historier der printer sig fast i hukommelsen. Måtte flere gange undervejs holde pauser og vende mig mod noget positivt. Puha. Men jeg glædes over, at jeg tager historierne med mig, for så har det været en bedre bog end de fleste.
3.5 - min första bok på danska! En mörk novellsamling om arvsynd, fattigdom och landsbygd. Jag tycker författaren fångar djupa nyanser med simpla ord, men berättelserna är inte så originella på det stora hela och tappar lite fart mot slutet.
Det tog mig lidt tid at komme gennem Korsgaards formidable noveller, for nogle af dem gjorde så ondt at læse, at jeg måtte have pauser. Vildt hvor han kan fange de knugende stemninger og voldsomme følelser. Hjerteskærende godt!
3.5 Læste den på en dag! Den sidste novelle var klart den der ramte hårdest - tog mit hjerte og trampede på det... Det er en typisk dansk bog, om det at skille sig ud og bo i en lille by.
Altså, der var ikke meget håb for de her beboere i udkanten af den rådne banan. Men hvor får Thomas Korsgaard dem levendegjort på ganske få sider. Så det er da meget godt.
Jeg vet ikke helt, denne var sår og tragisk på samme tid. Det var noe med språket, det ble litt for enkelt i forhold til innholdet følte jeg. Så det vingler mellom tre og fire stjerner her.