På vårparten dør den gamle fylliken Nilsen i den fornorska samebygda Planterhaug i Ofoten. Ingen forestiller seg at noe kriminelt har skjedd, men påfølgende høst ankommer likevel førstebetjent Huuva fra kriminalpolitiet i Oslo bygda for å etterforske dødsfallet. Huuva er oppsatt på å avdekke sannheten om faenskapen i bygda, om hans egen fars krakelerte familie og om hvem eller hva tykjen som kuer bygda, egentlig er. På veien møter han den seksfingrede jenta, sjeleseeren, svinebonden Josva og en imponerende rekke innmatbaserte måltider. Men kommer førstebetjent Huuva seg, hvis man skal være helt ærlig, egentlig av flekken i etterforskningen? For hvordan avdekker man sannheten i ei bygd hvor sannheten for lengst er fortrengt og fortiet?
Planterhaug er en roman som handler om hva det betyr å være same, og om å ville finne hjem, uansett hvor herpa og uappetittlig hjemme måtte være. Planterhaug er en djupt alvorlig og inderlig humoristisk roman om natur, kultur og tilhørighet. Romanen er skrevet og utgitt på både tornesamisk og norsk. Den tornesamiske romanen er utgitt under tittelen Láŋtdievvá.
Huvva kommer tilbake til hjembygda Planterhaug som etterforsker, men møter ikke mange vennlige fjes. Forakten for utenforstående er slående. Det samme er det uhyggelige sløret som ligger over bygda. Med et poetisk språk og interessant dialog møter vi mystiske karakterer, samisk kultur, fornorskning, nordnorsk natur, og underfundig humor.
Merkelig bok der myter, drømmer og konkret handling/møter er flettet inn i hverandre. Handlingen går seg litt vill, så en lurer på om det er kriminal betjent Huuva som mislykkes i begge uoppklarte saker, eller om det er jeg som leser som ikke klarer å tyde tegnene/ dialogene og derfor ikke helt får en klar ide om hva bokens konklusjon er, utover at det samiske er under press på alle måter….
Bok 13/25 fra 2025: Boken er original, men fenger ikke nok. Blandingen av krimdrama, et merkelig Twin Peaks-aktig sted og hovedkarakterens egen historie har mye potensial, men ender opp med å ikke være spennende/interessant nok som mysterie og ikke ha nok emosjonell klangbunn i karakterene. Den er nokså godt skrevet og enkeltkapitler (mitt favoritt er det alternative kapittelet dersom han ikke går rett til brannen) klarer å bygge en god og merkelig stemning.
En merkelig og mystisk roman med elementer fra krimsjangeren. Politietterforsker Huuva fra Oslo (Mysen) har ankommet den samiske hjembygda Planterhaug i Sør-Troms for å etterforske et dødsfall. Huuva er en outsider og strever med å komme inn på bygdefolket. Bygda er preget av hemmeligheter, skam, uhygge og en overnaturlig stemning. Første halvdel av boka er jeg hekta, så blir fortellingen gradvis mer uforståelig og jeg mister grep om handlingen. En leseopplevelse utenom det vanlige, som nok etterlater leseren med flere spørsmål enn svar. Originale fortellergrep. Flott språk, blanding av bokmål og nynorsk og masse mørk humor. Et gjennomgående kritisk blikk på fornorskingspolitikken. Romanen belyser hvordan fornorskingen har påvirket det samiske på flere nivåer - tro, identitet, språk, natur og levemåte.
Oi, for en absurd og guffen verden jeg havna i i denne slags krimboka, men hva handlet den egentlig om? Det ble ikke viet mye tid til dødsfallet, ei heller hvorfor hovedpersonen Huuva fra kriminalpolitiet i det hele tatt var der, men mer flytende om samisk kultur, natur sære karakterer og tradisjoner. Facinerende, og gøy språkbruk, men ingen ny favoritt for meg.
En vakker, morsom, mystisk og magisk fortelling om identitet og relasjoner og å tyde tegn i naturen og samisk kultur og mye annet. Forfatteren blander bokmål, nynorsk, nordnorsk og samisk på en naturlig og virkningsfull måte. Skåden skriver nøyaktig sånn som man drømmer, det føles som en intern spøk som bare er ment for de som virkelig forstå. Jeg ble grepet og rørt.