Voksenlivet kommer brått på 19 år gamle Even når han må ta seg av barnet han ikke engang visste at han hadde laget. Iben er på lukket avdeling. Kompisene hans er i forsvaret, studerer eller fester. Og skal til Syden i ferien. Det skal ikke Even. Han skal i barselgruppe og på babysvømming. Han er blitt pappa. Fra nå og for alltid, tjuefire sju.
Even befinner seg i en situasjon fjernt fra alt han hadde drømt om. Klatrekarriere og studier er byttet ut med babyseng på gutterommet, morsmelkerstatning og våkenetter. Tjuefire sju handler om å bli blåst ut av kurs og finne mening og verdi i en helt ny tilværelse. Det er en fortelling om overveldende ansvar, om å måtte nullstille seg selv, om aha-opplevelser og relasjoner - og ikke minst om kompromissløs kjærlighet.
Tjuefire sju er en frittstående oppfølger til Uke 40, og passer for unge voksne og voksne.
Fortsettelse av Uke 40, som kom ut i 2023. Even er 18 år og har gått fra dud til dad, som det stod på russedressen hans. Det er et tøft liv med ansvaret for Emil, den nyfødte sønnen. Even står i en spagat mellom ønsket om å komme med til EM i klatring og ønsket om å være en god far. Emils mor er innlagt på lukket avdeling og er ute av bildet. Men hun vil at Even besøker henne (aleine), og det gjør han, selv om det er vondt. Mye handler om å finne rollen sin. Even føler seg malplassert i kvinneverden som barselgrupper o.l. Han må lære mye om hvordan man tar vare på barn. Heldigvis får han god støtte i foreldrene sine, men de har også noen utfordringer som gjør livet vanskelig. Helene, Evens gode nabo og venn, kommer med mange gode råd og mye kunnskap. Men hun får mindre tid til ham, og han føler seg ensom. Selv om han aldri er aleine, føler han seg utafor, avkobla og irrelevant. Han treffer Lone fra barselgruppa en del, og det blir også et moment som kompliserer livet hans. Enda verre blir det når Ibens mor blander seg inn. Det kommer til et punkt hvor alt kan snu. Og det er da han finner kjernen i seg selv og sin farsrolle tjuefire sju. Romanen er lettlest, med godt driv og en økende spenningskurve. Den er også full av følelser og tvil. Hvordan takle livet når noe overraskende snur opp ned på alt. Boka er også full av kjærlighet.
Imponerende skrevet ut fra en ung fars perspektiv, som må droppe planer og venner til fordel for bleieskift og sterilisering av flasker. Flytte inn på foreldrenes soverom heller enn kollektiv, med barnemor på lukket avdeling og kamp for å finne (tid til) seg selv. I tillegg, godt skrevet om å ha verdens smarteste bestemor som ikke lenger vet hvem han er, men heldigvis glimter til.
Denne boka fikk totalslakt hos elevene mine, og den var vel ikke noen høydare for meg heller. Synes rett og slett den var helt middels, og dørgende kjedelig i mange partier. Får fullstendig fnatt av replikkvekslingene. Likte Hani sine historier, derfor 3 stjerner, ellers hadde jeg gått for 2.