Johannes og vennene har alt. De lever i luksus, de er penere og rikere enn alle andre og livet er allerede planlagt. Men det er et forventningspress fra foreldrene om å studere før de skal inn i familiefirmaene.
Nå er det sommer, og Johannes reiser til den franske rivieraen for å tilbringe ferien i den enorme villaen til bestekompisen August. Den eneste planen vennegjengen har, er å feste, ligge ved bassenget, slippe unna foreldrene.
Men en uventet sommerflørt endrer måten Johannes ser på livet sitt. Vil han egentlig ha den fremtiden som er staket ut for ham? Passer han egentlig sammen med vennene han har kjent siden han var liten? Hva betyr det om han plutselig må forandre på alt?
Ikke se nå er en roman om de store valgene man står overfor når man er nesten voksen. Den handler om vennskap, sex, forventninger og press, og om konsekvensene valgene våre får.
Alexander Kielland Krag er født og oppvokst i Oppegård utenfor Oslo. Han har en bachelorgrad i medievitenskap og en mastergrad i retorikk og kommunikasjon fra Universitetet i Oslo. Han er bosatt i Oslo og arbeider som kommunikasjonsrådgiver.
Jeg holdt ikke ut denne boka i begynnelsen, fordi alle karakterene var helt uspiselige. Ikke nok med at de var noen hensynsløse rikinger, de syns attpåtil synd på seg selv. Herre min. Men jeg skjønner selvfølgelig at det var meninga, så jeg ga meg selv litt tid på å komme inn i boka.
Og rikitignok, halvveis inn i den, begynte jeg å bli ganske fanget av stemninga. Det var noe lavmælt og sensuelt over det hele. Seigt og selvdestruktivt. Og som med alle bøkene til Kielland Krag, noe veldig intimt. Og jeg digget det.
Selv om det kanskje er å dra den litt langt, vil jeg si at denne boka er en minimalistisk versjon av Euphoria, The White Lotus og Young Royals, hehe. Den har kanskje litt smalere fokus og mindre plot enn disse TV-seriene, men desto mere vibes😎
Og apropos Young Royals: I denne boka er det enda en dust ved navn August!!
Den er nok mest for ungdommer. Utrooolig lettlest, og gode budskaper mellom linjene - men ikke en bok for meg, tror jeg bare 😅 Likte IKKE skrivemåten hans i starten, men likte den bedre etterhvert
Dette er litt som en ungdomsversjon av «Exit», vil jeg si. Jeg kan skjønne at noen ikke liker boka fordi karakterene er jo mildt sagt rike drittunger. Men jeg likte den da😇 Det er mye wild som skjer og som blir sagt, men samtidig får vi også setninger som; «Om ikke lenge skal det være veldig lenge siden dette skjedde. Men det hjelper jo ikke nå».
Altså jeg forventet en klisje lettlest bok, og trodde at tonen i boken var ironisk og en parodi av hva den pekte på. Men så bekrefter egt ikke slutten ironien jeg trodde boken hadde. Wattpadd aktig og litt tom. Lurer på om Kielland fikk noe ut av å skrive denne boken eller om han bare var kåt
Boka va lettlest og enkel, men budskapet og innholdet va nå helt anna enn enkelt. Personan e ungdomma, så dæm gjør dumme ting og tenke ikke alltid over det dæm gjør. Det e også rich-kids så dæm e jo privilegert og fæl, men det va interessant å les om. Dæm har problema dæm også og må ha vanskelig valg.
Æ føle æ kan kjenn mæ igjen i mang av tankan dæmmers, for det e veldig gjenkjennbart for alle ungdomma. Boka vise kor vanskelig vennskap kan vær, men og kor viktig det e. Kordan forventninga vi har te hverandre.
Det va også my skildringa av sommer og syden, så perfekt sommerbok!
Om å være 17 år, være aleine med venner i en overdådig villa i Sør-Frankrike. Ha egen hushjelp, gartner og stort basseng. Arrogant gjeng. Så blir hovedpersonen, Johannes, forelska i nabogutten og får et nytt syn på livet. Han innser at han egentlig vil leve av å fotografere, ikke gå inn i familiebedriften. Blir en lojalitetskrise. Og så er det ikke så lett å satse livet på en sommerforelskelse, om den er aldri så altoppslukende. Dilemma.
jeg tror kanskje ikke dette er min type sjanger. jeg elsker ungdomsbøker, men akkurat denne slo ikke hel ann for min del. det kan være at jeg syntes det var vanskelig å sette meg inn i hodet på hovedkarakteren? historien var sterk og rørende, men ut over det ble jeg ikke så veldig investert.
Sykt klisje alt sammen. Det er som et trashy tv show bare i skriftlig form. For det første så er det alltid kleint når en voksen mann skal forsøke å skrive «ungdommelig». Liksom bruke slang, utrykk og engelske fraser. Vel, som en 16 åring så kan jeg meddele at kanskje 70% av de frasene ment som ungdomsspråk er enten brukt feil eller rent feil. For det andre er karakterene så sykt endimensjonale, uansett hvor mange diagnoser eller livsproblemer du gir dem. Okei, kanskje endimensjonalt er feil ord, men det er sånn ca riktig for akkurat denne boken. Altså det er skrevet på en så simpel, upersonlig måte uten dybde. Og med et språk som mangler dybde kan umulig karakterene ha dybde. INGENTING er hintet til. Alt er skrevet rett frem på en billig, rask måte. Informasjonen i boken endres jo og karakterenes standpunkter gir ikke mening?? Sånn i starten av boken er jo Johannes og han vennen ikke akkurat positivt innstilt overfor «planen». De sier det er et gullbur. Men så plutselig etter Johannes har vært med han Theo en stund er det så innlysende at han ikke har så lyst til å gå den veien foreldrene har bestemt? Sånn det står legit «Det er første gang jeg har tenkt den tanken» eller noe i den duren. Sånn obviously enhver person som ikke liker noe som kommer til å skje vil jo fantasere om andre muligheter? Selv selv om man vil at en ting skal skje så er det vanlig å fantasere om andre muligheter. Det med Theo er serr bare en billig kopi av «Call me by your name» sånn helt seriøst. Virker som han forfatteren ble litt inspirert av «Call me by your name» og «Saltburn» og ville lage noe lignende uten noen original tanke. Litt slemt, kanskje, Sorry, men slik ser jeg det.
Kan forfattere som er 24+ PLEASE slutte å skrive bøker om ungdommer? Dere kan jo umulig vite hvordan dagens ungdom er og hvordan vi lever. Gjerne skriv om ungdomstiden på 90 tallet liksom, ikke tiden nå. Ikke prøv deg på slang om du ikke bruker det. og please ikke prøv deg på noe form for kebabnorsk, det blir bare helt jævlig. Sykt kleint. Den eneste boken eller serien som gir et realistisk og ikke fullstendig unaturlig avbilding av tenåringer er serien skam. Alt annet, og jeg mener ALT annet er helt forjævlig. Vet du hvorfor det var så bra serie? For de lot ungdommene* som spilte i en serie om ungdommer* spille mye manus helt fritt og komme med egne tanker og ideer. Snakk med en ungdom før du skriver om en ungdom, herregud, åpenbart kan du jo ikke bare gjette deg frem til hvordan det er.
Det er mange skrivefeil og i boken. Har ingen lest gjennom den før den ble gitt ut? Språket er ikke utfyllende, ikke beskrivende, men samtidig gir det ikke rom for egen tolkning. Helt serr om jeg hadde skrevet denne i norsken i VG2 nå så hadde jeg fått en 3-er. Maks 4-er.
“Vi har aldri vært sånne som kan gjøre som vi vil.”
Rike tenåringar på sommarferie utan foreldre i ein villa Frankrike. Kva kan vel gå gale?
Ikke se nå er ei bok som handlar om giftige vennskap, dårlege valg og Champagne problems. Den utforskar også ungdommars draumar om framtida, forventningar frå foreldre, og kor umogeleg det kan vere å unsleppe planane som nokon andre har lagt for deg. Kast inn ein liten skeiv sommarflørt og då har du alt du får servert i denne boka.
Det skal seiast at karakterane i denne boka er det ein helst vil kalle usympatiske drittsekkar. Johannes, hovudpersonen, var kanskje den av dei to gutane som eg til tider klarte å ha litt sympati med, men i neste sekund gjorde han noko som fekk meg til å ville rive av meg håret. Både Johannes og August har gigantiske “poor little rich boy” vibes og eg synast det var ganske vanskelig å føle med dei. Sjølv om dei absolutt har problem og utfordringar i livet, er det vanskeleg å bry seg om nokon som oppfører seg slik som dei gjer. Trur det er mykje av poenget med denne boka og det gjer sjølvsagt at ein kan slite med å relatere til dei. Samtidig vil det finnast andre der ute som kan relatere meir enn meg.
Eg synast absolutt dette var ei interessant ungdomsbok og eg er interessert i å lese andre bøker frå denne forfattaren.
Eit siste sitat:
“Noe mamma sa til August og meg en gang: Diamanter skapes under press. Det hun ikke sa: Det gjør grus også.”
Boken fanget meg ikke på lik måte som, spesielt, de to første bøkene hans. The White Lotus møter Exit og Skam og Young Royals; en historie om å finne seg selv eller å gå i det trygge og vante når en kommer fra eksepsjonell rikdom. Og er det virkelig så satt i stein at bare fordi du kommer fra en rik familie og omgangskrets så må du gjøre som alle andre og du har ikke et valg? Tror det er et mer gjenkjennelig og generelt tema for tenåringer som jobber med å finne seg selv, enn bare for disse selvsentrerte vg2-elevene. Men det var kanskje bare i tråd med karakterene i denne boken og deres manglende evne til å sette seg inn i andre sine situasjoner. Språket er enkelt og han skriver innbydende, men kanskje det var fordi jeg hørte den på lydbok; men for hver gang noen sa en strofe på engelsk midt i en ellers norsk setning ble jeg mer og mer frustrert over at jeg tror forfatteren overvurderer hvor mye ungdom snakker norsk-engelsk
Knitrende rene laken, klorinblått vann i bassenget og varm luft som en badstue. Rinse, repeat.
De er så ufattelig rike, men rikdom er en byrde de helst skulle vært uten. Jeg føler at det er noe avhengighetsskapende i bøkene til Krag, men samtidig mye som henger i lufta og ikke blir utforsket. Kanskje fordi det er ungdomsbøker. Skulle likt å lese denne boken etter den var blitt voksen.
Råbra bok om det å være forelska. Den følelsen er ikke bare god altså. Boka gir også innblikk i en verden jeg aldri hadde fått uten, dette med å være rik, ung og bi i dag, det er noe for seg selv det. Boka gjør litt vondt å lese, men det er fint at en bok starter så mye følelser hos meg som leser. Likte den godt, tross litt uvandt språk og oppsett, men likte særlig oppsettet godt.
Mye rart blant rike kids. Innholdet er crazy nok til å få deg til å ønske å lese mer. Jeg sleit litt med å «tro» at de var 17 år liksom, men alt er vel sikkert mulig i en rikmannsverden. 🤔
Treffe bang on på at føles så jævlig endelig og stort og dramatisk når man e ung!!!! 3 eller kanskje 4 komme an på hvilken av de to ulvene inni meg eg høre mest på
Creo que estuvo ok, es el tipico cuento de los niños ricos que quieren estudiar artes en ved de economia. Igualmente izo que fuera menos aburrudo, y por lo menos es facil de leer
This entire review has been hidden because of spoilers.