Orkanger

by Johan B. Mjønes

"Orkanger" er en roman om mobbing, hevn og livslangt skjebnefellesskap. Børge og Terje, mobber og offer. Fra hver sin kant opplever de de samme hendelsene, og maktforholdet dem imellom forandrer seg, fra barndom til voksen alder og alderdom. For hva er den største synd, å begå urett eller å hevne urett? "Orkanger" er en overbevisende oppfølger til Johan Mjønes debutroman "Terminalhastighet" som utkom i fjor.

159 pages, Paperback

First published January 1, 2010

About the author

Johan B. Mjønes er en norsk forfatter og skribent fra Orkanger.

Mjønes debuterte i 2009 med romanen Terminalhastighet på Aschehoug forlag.
I august 2010 ga han ut sin andre roman Orkanger. Boken handler om mobbing, hevn og livslangt skjebnefellesskap. 27. februar 2013, på førtiårsdagen for okkupasjonen av Wounded Knee, ga Mjønes ut Fortellingen om sju bål.
I oktober 2013 debuterte Mjønes som ungdomsbokforfatter med romanen Død manns kiste. Mellom 2009 og 2014 foreleste Mjønes på Aschehougs forfatterskole sammen med Kari Fredrikke Brænne.

Reviews

[Eva Marie · Rating 5 out of 5]

sterk og kort fortelling.

[Els · Rating 4 out of 5]

Bok om mobbing og hva dette gjør med menneskene. Mobbeofferet var ikke noe bedre enn mobberen, altså rollene snudde seg i voksen alder. En bok som gjorde meg litt irritert som det med katten, mobbing i barneskolen, habilitetsspørsmål osv, men det har sikkert vært hensikten her også. Jeg likte ikke slutten og jeg synes det var litt slitsomt med så lange setninger. Det ble veldig mye tempo i setningene etter min smak.

[Geir Tønnessen · Rating 3 out of 5]

Treffende, innsiktsfullt og vondt midtparti om både mobbeoffer og mobber. Starten er bare for skitten og eksplisitt, slutten ganske langdryg og repetetiv.

[Stine · Rating 2 out of 5]

Det var så vidt jeg kom meg forbi prologen på grunn av skildringene av katt og lighter, noe jeg personlig synes er smakløst selv om jeg forstår poenget med scenen. Pusemammahjertet mitt klarer ikke skildringer av dyretortur, uansett hvor fiktivt det måtte være.

For å være helt ærlig skjønner jeg ikke helt poenget med historien i romanen. Jeg fikk litt samme følelse som jeg fikk da jeg så Skjelvet (2018) for litt siden; hva er poenget med å fortelle denne historien annet enn: Se så grusomt jordskjelv er, dette kan skje under jordskjelv, og det kan til og med skje i Norge!
Jeg følte poenget i denne romanen var noe sånt som: Mobbing er grusomt og kan ødelegge et helt liv. Og det er helt sant. Mobbing er grusomt. Men hva er det forfatter Mjønes vil med denne historien?
Vi følger mobber og mobbeoffer fra barneskolen til pensjonisttilværelsen og får vite hvordan mobbingen har påvirket spesielt mobbeofferets liv, men også mobberen.
De møtes i slutten av romanen, men ingen får noen gang noen forløsning - det gjør ikke vi lesere heller. Det er for seint.

Boka er interessant skrevet, ved at vi får både mobberen og mobbeofrets perspektiv. Vi blir invitert til å føle sympati med begge to, men jeg klarer likevel ikke å føle sympati med noen av dem.
Begge gjør store tabber i forskjellige deler av livet, og jeg klarer heller ikke føle sympati med noen som velger å torturere en katt til døde. Det er i epilogen vi får vite hvem det var, og det gjør at jeg mistenker begge hovedpersonene og føler nesten avsky for dem.
Interessant bok med viktig tema, men mangler dessverre dybde og farge.